EAN-samarbeidet er viktig for Attac Norge som en kilde til politiske og organisatoriske impulser, og som en kobling til bredere nettverk av sosiale bevegelser i Europa og andre deler av verden som vi kan knytte oss sammen med for å stå sterkere i kampen for en mer rettferdig verden.

I Oslo fikk vi besøk av representanter for Attac i Tyskland, Italia, Frankrike, Belgia, Spania og Østerrike, samt den britiske organisasjonen Global Justice Now som også deltar i nettverket.

Første helgen i desember var Attac Norge vert for et møte i Det europeiske Attac-nettverket (EAN). EAN er et kontaktpunkt mellom de ulike Attac-organisasjonene i Europa, og har jevnlige digitale møter i tillegg til 1-2 fysiske møter i året. I Oslo fikk vi besøk av representanter for Attac i Tyskland, Italia, Frankrike, Belgia, Spania og Østerrike, samt den britiske organisasjonen Global Justice Now som også deltar i nettverket.

Som åpning på helgen arrangerte vi et åpent temamøte på bokkafeen Anarres fredag kveld, der gjestene fra Attac Frankrike fortalte om de omfattende sosiale bevegelsene som har oppstått det siste året og hvilken rolle Attac har spilt som del av disse. Vi fikk høre om kreative protestaksjoner mot Macron-regjeringens pensjonsreform, sivil ulydighet mot utbyggingen av enorme vannreservoarer på landsbygda, samt de omfattende protestene mot politivold og rasisme i etterkant av mordet på 17 år gamle Nahel Merzouk i juni. Samtidig som omfanget av protester i Frankrike er større enn på mange år, har myndighetenes respons gått i en stadig mer repressiv retning; i form av voldsom maktbruk fra opprørspoliti og juridiske angrep mot organisasjoner som knytter seg til protestene. Tross mange bekymringsfulle utviklingstrekk hadde presentasjonen en optimistisk tone, siden det siste årets demonstrasjoner har ført til nye former for alliansebygging mellom folkelige bevegelser som tidligere ikke har hatt noe utstrakt samarbeid.

I løpet av selve møtet gikk vi gjennom foredrag om politiske tema og diskusjoner om hvordan Attac-nettverket kan videreutvikle samarbeidet sitt. Klima- og miljøkrisen var et generelt bakteppe for mange av de politiske diskusjonene. James O’Nions fra Global Justice Now presenterte Fossil Fuel Non-Proliferation Treaty-initiativet, en internasjonal kampanje bestående av nasjonale og regionale myndigheter, organisasjoner og enkeltpersoner som tar til orde for en koordinert og rettferdig utfasing av fossil energi.Anders Ekeland fra Attac Norge hadde to presentasjoner der han tok til orde for at klimabevegelsen måtte samle seg om krav knyttet til karbonprising, både i de internasjonale klimaforhandlingene og innen EU. For å oppnå en rask utfasing av fossil energi i verden som helhet er det avgjørende at prisen på denne energien øker raskt, men det har i utgangspunktet vært politisk umulig for myndigheter å øke avgifter på CO2-utslipp på grunn av hvor hardt disse treffer store deler av befolkningen. Samtidig er utslippene i verden ekstremt skjevt fordelt; de rike har langt høyere utslipp enn resten av befolkningen. Ekeland tok til orde for at klimabevegelsen må ta konsekvensen av dette og koble økninger i karbonavgifter direkte med omfordeling tilbake til befolkningen, slik at man kan vinne bred folkelig støtte for utfasing av fossil energi.

Omstillingen fra fossil energi har medført en dramatisk økning i etterspørselen etter mineraler og andre råstoffer som brukes i fornybare energiløsninger og elektrifisering av transportsystemet. Mange av disse råmaterialene finnes i territoriene til urfolk og marginaliserte befolkninger i det globale sør, som nå møter et økt press fra transnasjonale selskaper og statene som de har i ryggen for økt utvinning. Lena Gerdes fra Attac Østerrike holdt en presentasjon om hvordan dette spiller inn i EUs handelsstrategier, som nå blant annet går aggressivt til verks for å forhandle frem avtaler med land i Latin-Amerika med forekomster av ulike mineraler EU trenger for å gjøre seg mer uavhengige av Kina. Inviterte innledere presenterte også ulike saker fra det siste året der Norge har vært involvert i ulike former for grønn kolonialisme: Protestaksjonene i Oslo knyttet til Fosen-saken, Statkrafts vannkraftutbygging i Mapuche-territorier i Chile, og Norfunds søksmål mot Honduras for deres forsøk på å ta nasjonal kontroll over egne kraftressurser. Denne typen videreføring av nykolonialistiske praksiser som del av den grønne omstillingen blir viktig å kjempe mot i de kommende årene.

På møtet diskuterte vi også andre mulige former for samarbeid, da spesielt opp mot EU. Attac Spania presenterte et forslag til en kampanje for å bruke EU-valget i 2024 til å mobilisere for skattlegging av store formuer, selskaper og finanstransaksjoner. I forbindelse med EU-valget diskuterte også nettverket hvordan vi best kan motarbeide veksten til ytre høyre i Europa, samtidig som vi kritiserer de nyliberale strukturene i EU og den sosiale nedskjæringspolitikken som er på vei tilbake. Hagen Echzell fra Attac Norge presenterte lovgivning som EU har innført på det digitale området de siste årene, styrker og svakheter ved dette lovverket, og hvordan Attac kan jobbe for en mer progressiv lovgivning som sikrer personvern og demokratisk eierskap over data og teknologiutvikling.

Etter bølgen av motstand mot kuttpolitikk som fulgte finanskrisen i 2008, har sosiale bevegelser i Europa vært fragmenterte og manglet et samlende prosjekt for å forene kamper på tvers. Initiativet European Common Space for Alternatives har som mål å bøte på denne situasjonen ved å arrangere en stor samling i byen Marseille i 2024, der det legges spesiell vekt på samling på tvers av generasjoner og geografiske skillelinjer. EAN-nettverket diskuterte hvordan vi kunne bidra inn i denne prosessen.

Foruten politiske spørsmål diskuterte vi også organisatoriske saker, slik som samarbeidsformer i nettverket, erfaringer med rekruttering og mobilisering av unge aktivister, og bruken av åpne kommunikasjonsverktøy i stedet for plattformene til teknologigigantene.

Alt i alt ble det et tettpakket, interessant og nyttig møte. EAN-samarbeidet er viktig for Attac Norge som en kilde til politiske og organisatoriske impulser, og som en kobling til bredere nettverk av sosiale bevegelser i Europa og andre deler av verden som vi kan knytte oss sammen med for å stå sterkere i kampen for en mer rettferdig verden.

Sondre Molteberg Dalen