For en koordinert utfasing av fossil energi

2020-årene har så langt vært preget av stadig nye globale varmerekorder. Været er mer ustabilt enn før og naturkatastrofer rammer oftere. Månedlig ser vi oppslag om at issmeltingen på Grønland og Antarktis akselererer. Ny forskning tyder på at vi kan nå katastrofale vippepunkter som kollapsen av økosystemene i Amazonas¹ eller de atlantiske havstrømmene² allerede før 2050.

Parisavtalen, som var ment å sette oss på kurs mot å håndtere klimakrisen, har ikke forhindret verdens største banker fra å investere $5,5 billioner i ny utbygging av fossil energi siden 2015³. Årlige klimatoppmøter arrangert av autoritære petrostater hvor det kryr av lobbyister fra fossilindustrien har gitt internasjonal klimahandling et tragikomisk preg. Det største gjennombruddet som verdens ledere klarte å samle seg om på COP28 i Dubai var at de for første gang inkluderte en generell formulering om behovet for omstilling vekk fra fossil energi i avtaleteksten. Et steg i riktig retning, men lite mer enn det.

På bakgrunn av dette er det forståelig at klimaengasjerte mennesker vender seg bort fra COP-prosessen og heller fokuserer på utfasing av fossil energi på lokalt eller nasjonalt nivå. Men klimakrisen er global, og det samme er det fossilt drevne økonomiske systemet som ligger til grunn for den. Hvis Norge eller andre oljeproduserende land faser ut produksjonen vår, vil den internasjonale oljeprisen raskt øke og gjøre det mer profitabelt for andre land å ekspandere sin produksjon. Med dette følger også politiske problemer: Hvorfor skal innbyggere i oljeproduserende land akseptere å gi slipp på sikre jobber og betydelige eksportinntekter, når det ikke engang er klart om dette vil føre til en nedgang i globale klimagassutslipp?

Selv om enhver bevegelse mot dekarbonisering i enkeltland er positivt, vil vi ikke klare å unngå de verst tenkelige klimascenarioene vi står overfor uten en koordinert, politisk styrt utfasing av fossil energi på globalt nivå. Derfor trenger klimabevegelsen å mobilisere rundt tydelige krav som peker frem mot en internasjonalt koordinert og rettferdig fossil utfasing.

I Dubai var det minst ett lyspunkt i alt oljemørket: Colombia, som første store oljeproduserende land, annonserte at de ville slutte seg til initiativet for en Fossil ikkespredningsavtale⁴. Fossil Fuel Non-Proliferation Treaty (FFNPT) er en kampanje som ble startet opp av klimaaktivister sammen med de små øystatene som sto bak kravet om 1,5-gradersmålet fra 2015. Målet er en koordinert internasjonal utfasing av fossil energi, modellert etter lignende kampanjer mot atomvåpen og andre former for nedrustning⁵. Som den opprinnelige ikkespredningsavtalen gjorde med atomvåpen, har den fossile ikkespredningsavtalen mål om å gjøre fossil utvinning til et internasjonalt tabu. Avtalen forsøker rett og slett å gi oss verktøyene vi trenger for å organisere koordinert fossil utfasing på tvers av landegrensene⁶. Den foreslåtte avtalen vil fungere som en styrking og videreutvikling av Parisavtalen. Den bygger på tre prinsipper:

1. Videre ekspansjon av fossil utvinning må stoppes umiddelbart;
2. Utfasing av dagens produksjon må bygge på forpliktende internasjonalt samarbeid hvor landene med størst historisk ansvar for CO₂-utslipp vil bære størst ansvar;
3. Overgangen til grønn energi må bli et bindende mål for internasjonalt samarbeid, hvor alle land og folkegrupper får støtten de trenger for å klare skiftet.

Per i dag har en lang rekke politikere, aktivister, organisasjoner og regjeringer markert støtte til kampanjen for en slik avtale. Listen inkluderer over 700 folkevalgte fra 85 ulike land, 101 byer og regioner, 156 internasjonale organisasjoner, 2 262 nasjonale organisasjoner, samt over en halv million enkeltpersoner fra over hele verden.

Kampanjen for en fossil ikkespredningsavtale er et viktig steg på veien til en bred, internasjonal bevegelse for utfasing av fossil energi. Vi trenger at flere stater over hele verden, spesielt oljeproduserende land som Norge, slutter seg til initiativet. For å oppnå dette er det avgjørende at miljøbevegelsen jobber for at politikere, organisasjoner, fagbevegelse og kommune- og fylkesting skriver under på kampanjen.

Våre krav

En rask dekarbonisering av økonomien må være rettferdig, og representere et brudd med den enorme ulikheten i makt og rikdom som preger verden i dag. Den fossile ikkespredningsavtalen er derfor ikke nok i seg selv, men må kobles til konkrete politiske krav som kombinerer rask utfasing av fossil energi med tiltak for radikal omfordeling – nasjonalt såvel som internasjonalt:

• Norge må slutte seg til kampanjen for en fossil ikkespredningsavtale.
• Omfordelende karbonavgift: Fossil energi er kanskje den mest sentrale innsatsfaktoren i dagens økonomi, og en utfasing vil på kort sikt føre til en generell prisstigning på mange varer og tjenester. En gradvis stigende avgift på fossil energi som fordeles direkte tilbake til innbyggerne er et sentralt tiltak for å sikre at olje, gass og kull fases ut i hele økonomien, samtidig som folk får en veldig tydelig kompensasjon for de medfølgende prisøkningene. Siden utslipp er tett koblet med inntekt – både i Norge og internasjonalt⁷ – vil en slik avgift også gi kraftig sosial omfordeling.
• Karbontoll: For at lokale tiltak for dekarbonisering skal monne kreves det at disse kobles til innføring av karbontoll, hvor varer produsert på klimafiendtlig vis møtes med tollavgifter. Dette vil sikre at ikke lokale dekarboniseringstiltak blir undergravet, det vil gi økte statsinntekter som kan brukes til videre dekarbonisering, og det vil legge press på landets handelspartnere for å innføre tilsvarende tiltak⁸. Karbontollordninger må forøvrig suppleres med omfordelende internasjonale tiltak for å sikre at de ikke fungerer som en straffetoll mot fattigere land.
• Ingen utvidelser av fossil infrastruktur: Investeringer i ny utbygging av fossil energi er ikke kompatibelt med et levelig klima i fremtiden, binder opp ressurser i fossil produksjon, og representerer en betydelig finansiell risiko for hele samfunnet. Norge må slutte å utstede nye letelisenser eller konsesjoner for olje-og gassutvinning.
• Kutt alle subsidier til oljeindustrien: Norge må fase ut alle direkte og indirekte subsidier av oljeindustrien, inkludert leterefusjonsordningen, rentefradrag for oljeinvesteringer, og friinntekten i grunnrenteskatten.
• Krav til klimaforhandlingene: De norske delegasjonene må gå inn for innføring av en jevnt stigende karbonavgift i alle land, skattlegging av internasjonal transport med omfordeling av inntektene til FN-fondet for tap og skade, og et forbud mot handel med karbonkreditter for å kompensere nasjonale utslipp under Parisavtalen.
• Internasjonal gjeldsrettferdighet: Store deler av det globale sør er rammet av pågående statsgjeldskriser som bunner i nykoloniale økonomiske strukturer og et internasjonalt gjeldsregime som favoriserer kreditorer. De samme landene er samtidig de som rammes hardest av klimakrisen. Norge må spille en langt mer aktiv rolle for å kreve gjeldsslette til kriserammede land og fundamentale endringer i den internasjonale håndteringen av statlige gjeldskriser⁹. 

Uttalelse vedtatt av Attac Norges 22. ordinære landsmøte 17. mars 2024

1. Flores, B.M., Montoya, E., Sakschewski, B. et al. Critical transitions in the Amazon forest system. Nature 626, 555–564 (2024). https://doi.org/10.1038/s41586-023-06970-0 ↩︎
2. Inside Climate News, 9. februar 2024: Extreme Climate Impacts From Collapse of a Key Atlantic Ocean Current Could be Worse Than Expected, a New Study Warns, ↩︎
3. Rapporten Banking on Climate Chaos 2024 ↩︎
4. Pressemelding 2. desember 2023 fra Fossil Free Treaty ↩︎
5. Jmf 2015 NPT Review Conference ↩︎
6. Som forklart her hos Global Citizen: Fossil Fuels Are Still Destroying the Planet. This Treaty Aims to Change That. ↩︎
7. Framtiden i våre hender: Klimaulikhet i Norge. Rapport av Hanne Gustavsen august 2023 ↩︎
8. EUs karbontoll skaper både handling og hodepine, Energi og Klima, februar 2024 ↩︎
9. Les Attac Norges uttalelse om dette temaet fra landsmøtet i 2023 ↩︎