Til tross for store problemer og utfordringer for sivilsamfunnets deltakelse og ytringsfrihet på møtet, er vi forholdsvis positive til utfallet av ministermøtet MC13, ikke på grunn av hva som ble vedtatt, men på grunn av hva som ikke ble vedtatt. Det er en stor skam at de store forskjellene i interesser mellom de dominerende landene gikk utover mulighet til å løse utviklings- og miljøspørsmål som verden trenger løsning på, gitt dagens store kriser.
Det trengs å rette opp i ubalansene i WTO-regelverket, som øker skjevfordeling og hindrer nasjonal oppfølging av bærekraftsmål, slik flertallet av utviklingslandene etterspør. I stedet forsøker økonomisk sterke og toneangivende land å overlesse agendaen med nye forslag til såkalte flernasjonale avtaler som det ikke er enighet om. At grupper av utviklingsland klarte å stå sammen og stå imot førte til en sterkt nedtrimmet ministererklæring. Den smarteste veien videre for WTO nå er å rydde opp i feilene i prosess, heller enn å overlesse WTO med nye avtaler.
Global konkurranse først
I Verdens handelsorganisasjon (WTO) er de toneangivende medlemmer i realiteten lite opptatt av FNs Bærekraftsmål. WTO-avtalen har et forord som legger vekt på konkurranse, global arbeidsdeling og globale verdikjeder. Det er verktøyet, uansett hva problemet er og det antas at økt handel og liberalisering vil føre til bærekraftig vekst til gode for alle medlemslandene.
Viktige spørsmål som å utrydde sult, å beskytte verdenshavene mot overfiske og overkapasitet i fiskeflåtene, å sikre utjevning, arbeid, sosial bærekraft og reell teknologioverføring, samt handelssystemenes effekt på klima og overforbruk, skal alle løses med minst mulig handelshindrende politikk. Dette er de kommersielle brillene som bæres av de toneangivende land og WTO-sekretariatet på ministermøtene til WTO.
Bærekraftsmålene og handelspolitikken
WTOs landbruksavtale ødelegger for bærekraftsmål 2 om sult og mat. Den hindrer foreløpig retten til en politikk som er tilpasset befolkning, klima og natur. Land som har en stor andel av verdens sultende befolkning, ber om rett til å etablere matvarelagre, basert på kjøp fra lokale bønder. De ønsker en beskyttelsesmekanisme mot billig import (spesielt fra subsidierende land) som undergraver deres lokale matproduksjon. Forslag på løsninger har ligget på bordet lenge. Industrialiserte land og de store mateksportørene hindrer en løsning, også på dette ministermøtet.
Avtalen om, på oppdrag fra FNs bærekraftsmål 14.6, å fjerne subsidier på fiske som fører til overkapasitet og overfiske, samtidig som kystsamfunn og kystfiske i utviklingsland bevares, ble ikke ferdig behandlet, men har blitt sendt tilbake til Genève for videre arbeid. Jeg ser det som positivt, fordi det som lå på bordet ikke er egnet til å oppfylle formålet. Interessekonflikten ligger i at de som subsidierer store havgående båter ikke vil ta ansvar, men dytter problemet over på kystfiske og innlandsfiske. Avtalen slik den ville sett ut nå med stor sannsynlighet ikke ville bidratt til å minske overfiske, og heller lagt store begrensninger på småfiskere, spesielt i det globale sør. Spesielt Stillehavslandene sto derfor i mot imot, støttet av kystfiskeorganisasjoner og sivilsamfunnsorganisasjoner engasjert i handelspolitikken.
Bærekraftsmål 3 handler om god helse. Unntak fra patentrettigheter kan bidra til rask tilgang til vaksiner, utstyr og medisin når vi rammes av pandemier og epidemier. Covid-19-pandemien viste med all tydelighet at WTOs patentregler førte til omfattende skjevfordeling av både vaksiner, utstyr og medisiner globalt. Det svært begrensete patentunntaket som WTO vedtok i 2022 hjalp ikke på noen måte. I stedet for å utvikle unntaket til fremtidige pandemier, ble det avviklet på dette ministermøtet. Dermed hindrer WTO både felles løsninger på viktige utviklings- og miljøproblemer, og at land har handlingsrom til selv å gjennomføre tiltak som er de mest effektive under en pandemi.
Bærekraftsmål 9 legger opp til å sikre digital infrastruktur for alle og utvikle den digitale økonomien. Det har siden 1998 vært midlertidige forbud i WTO mot å legge toll på digital handel. For de fleste industriland har det liten betydning. For mange utviklingsland betyr det reduserte statsinntekter, og for dem er det også vanskelig å vite hva forbudet innebærer. Også på dette ministermøtet ble det midlertidige forbudet forlenget frem til mars 2026. Samtidig avvises fra de samme land at det skal forhandles en avtale som binder en varig avregulering på hele sektoren digital økonomi. Press for å innføre en slik flerstatlig avtale i WTO ble også avvist i år. Likevel ble det nevnt i ministererklæringen at diskusjoner på sektoren skal innebære mulighet for en digital industripolitikk.
Trakassering av sivilsamfunnsorganisasjoner hemmer demokratiet
Abu Dhabi (i De forente arabiske emirater) er ikke en plass der vi forventer mye handlingsfrihet, men det er likevel en skam at WTO aksepterer å arrangere viktige møter på en plass der det er risikabelt å ytre seg som sivilsamfunnsorganisasjon. Det ble en helt uakseptabel situasjon for oss fra organisasjoner fra hele verden på ministermøtet. Overvåking, trakassering fra vertslandets sikkerhetspersonell og vilkårlige arrestasjoner var noen av problemene sivilsamfunnsrepresentantene møtte på. At WTOs sekretariat sikrer minimum ytringsfrihet for de mange representanter fra sivilsamfunnet burde være en selvfølge på et internasjonalt toppmøte. Saken er fulgt opp med sekretariatet, og delegasjonene. Det ble klaget under møtet fra flere regjeringer, også den norske. Men på det etterfølgende Hovedrådsmøte i WTO i Genève i mars, var det etter hva vi har hørt bare ett land som fulgte opp saken.
Til tross for et møte der sivilsamfunnet ble sterkt hemmet, er vi glade for at flere av avtalene gikk tilbake til forhandlingsbordet i Genève. Likevel er det skuffende at man ikke klarer å finne felles løsninger fordi de dominerende landene ikke kommer til enighet, og ikke slipper til de fattige landenes positive forslag. Vurderingene våre er slik sett litt ulike fra utenriksminister Espen Barth Eide som sier at «Årets konferanse endte dessverre ikke så godt».