Med tiltakende klimakrise, nye kriger og antidemokratiske høyrepopulister som nærmer seg makten i stadig flere land trengs det bevegelser som kan kjempe for fred, rettferdighet, demokrati og en levelig fremtid.
For 23 år siden ble Attac Norge stiftet for å være den norske delen av en slik global bevegelse. Slagordet om «En annen verden er mulig» gir fortsatt stor gjenklang, men hvordan vi skal komme dit er enda mer uklart enn det var i 2001. Samtidig så har vi gått fra at det er «mulig» til at det er «tvingende nødvendig» fordi vi er på full fart inn i en økologisk kollaps.
Verden gikk fra stor optimisme om en lysere fremtid ved årtusenskiftet til nyliberalismens ultimate eventyr med større økonomisk ulikhet, ekstrem konsentrasjon av makt, gjeldskrise og total fiasko i klimapolitikken. Bevegelsen fra rundt tusenårsskiftet har ebbet ut til små organisasjoner i dag, men nye bevegelser har dukket opp siden. Finanskrisa skapte en ny bølge av protester i 2011, mens rasisme, politivold og klima har skapt store globale bølger av protester i årene siden da. I dag har angrepene på Palestina skapt en ny global protestbølge, på et bakteppe av nye diskusjoner om dekolonisering og en mer fragmentert global geopolitikk.
Sammenhenger
Attac jobber med mange saker samtidig, saker som henger sammen med de brede kravene vi stilte i 2001, men der sammenhengene kanskje ikke fremstår så tydelige utenfor organisasjonen. Hvorfor jobber Attac med digitale spørsmål som kunstig intelligens, digital infrastruktur og skyløsninger, samtidig som vi har sterke meninger om klimakvoter, naturbeskyttelse og smultringøkonomi? Hva har skjedd med de gamle kravene om skatt på finanstransaksjoner og gjeldsslette for fattige land?
Det henger sammen, fordi både digitalisering og klimapolitikk blir styrt på premissene til en spekulativ finansøkonomi, tett knyttet sammen med de samme globale strukturene som skaper finanskriser og ødelegger for økonomisk utvikling i fattige land. Globale handelsavtaler er premissleverandører på alle områder, fra privatisering av sykehjem til innsamling av personopplysninger i sosiale medier, eller bygging av nye kullkraftverk.
De store sammenhengene kan likevel kanskje bli litt borte når problemene skal konkretiseres til saker der vi kan påvirke politikken og gjøre en forskjell. Hvilken rolle Attac har blir dermed også mindre synlig og tydelig.
Mange som husker Attac fra 2001 vet ikke at vi fortsatt finnes i dag, mens unge mennesker møter Attac først og fremst gjennom kampsaker som demokratisk digitalisering eller grønn økonomi, uten kjennskap til historien bak.
Navnebytte?
Selve navnet Attac framstår uklart for mange, og av og til må man først forklare hva navnet er (og at det ikke er «Attack») før man kan forklare hva vi står for og hva vi mener. For mange er trommeorkesteret SambAttac som skaper liv på demonstrasjoner det eneste de ser av det litt sære navnet.
Landsmøtet i Attac har derfor vedtatt at Attac kanskje skal bytte navn, men ikke til hva. Sist diskusjonen var oppe kom inspirasjon fra vår britiske søsterorganisasjon «Global Justice Now!». Kanskje skal vi hete «Global rettferdighet nå!»? Eller det litt norskere «Rettferdig verden nå!»?
Kanskje skal vi skifte navn til «Skifte», fordi vi jobber for et globalt skifte mot en mer rettferdig og bærekraftig verden? Eller er det noe annet som passer bedre?
Hvis vi fortsetter med navnet vi har, trenger vi å fylle det med et tydeligere innhold, så vi bruker mindre tid på å forklare navnet og mer på hva vi vil. Ordspillet på «attack» var bevisst når det ble valgt i Frankrike i 1998, og vi trenger ikke bortforklare det. Vi er en offensiv organisasjon og en motkraft, så at vi går til angrep rent metaforisk er også noe vi kan stå for.
De viktige spørsmålene
Uansett, og med utgangspunkt i dagens verdensbilde og endringer i det økonomiske systemet, er det behov for en politisk diskusjon om hva organisasjonen skal være og hvilken rolle den skal spille. Attac skal vedta en ny fireårsstrategi på landsmøtet i 2025, og kanskje også revidere den politiske plattformen. Det blir et spørsmål om hvordan Attac skal se ut i dag.
Skal vi gå mot å bli en spesialistorganisasjon på de sakene vi jobber med nå, som demokratisk digitalisering og en rettferdig grønn økonomi? Hver av disse sakene er store nok til å romme sin egen organisasjon, så kanskje vi må bli to avgrensede organisasjoner og legge de store sammenhengene bak oss?
Eller skal vi forsøke å gjøre den røde tråden tydeligere og fortsette den mer overordnede kampen for å gjøre en annen verden mulig? Kan vi skape en ny motbevegelse som knytter sammen de store spørsmålene med konkrete politiske løsninger vi kjemper for? Hvilke saker er det som mobiliserer og kan engasjere en slik bevegelse de neste 5 årene? Hvilken rolle kan Attac spille i det og hvilke politiske analyser bør ligge til grunn for et slikt Attac?
Det går inn i spørsmålet om å endre plattformen, for hva skal inn og hva skal ut?
Skal Attac være en organisasjon for nedvekst eller smultringøkonomi? Skal vi gå inn for avkolonialisering av finansverden? Skal vi jobbe mer aktivt for fred slik vi gjorde i 2003? Skal vi være tydeligere mot autoritære krefter? Skal vi jobbe mer for å skape alternativer, både digitalt og analogt?
I en tid hvor det er enklere å forestille seg verdens undergang enn et annerledes økonomisk system, er det nødvendig med nye refleksjoner og tilnærminger til de sentrale problemstillingene av bevegelsen vår. Alle medlemmer og sympatisører er velkommen til å bli med på denne debatten.
Les vår politiske plattform og vår strategi, fortell oss hva du vil endre og hva du vil beholde.
Vi inviterer til et større digitalt møte 6. november der du kan bli med, og på aktivistsamlingen 23. november blir veien videre for Attac og bevegelsene vi er del av et stort tema.