Skriften er på veggen: klimaendringene er her og forårsaker stadig mer ekstremvær. Tørke og varmerekorder i en del av verden foregår side om side med styrtregn og flom, slik vi nylig har sett i Spania. Oppvarmingen av havene bidrar kraftig til økende ekstremvær og ødelegger fiskerinæringer som menneskeheten har drevet med i tusener av år. Økt landtemperatur øker sjansen for sykdommer på hvete, ris og mais. Over hele verden destabiliseres økosystemer som har hatt stabile klimatiske rammer i over 10.000 år.

Plakat på en vegg i Baku. Bilde av Saeed Mohammed Al Tayer, styreleder for WGEO. Sitat på plakaten: Shifting towards a greener economy provides greater oppurtunities for governments, investors and businesses at the same time adresses environmental sustainabilty and economic growth challenges.
Oljekapitalens grønnvasking, som på denne plakaten i Baku, løser ingenting. Foto: Ylva Ullahammer Bordsenius

Forbrenning av fossil energi er 80% av utslippene av klimagasser. Derfor må forbrenning av fossil energi til energiproduksjon og transport opphøre så raskt som mulig. Videre leting etter nye fossile ressurser må derfor opphøre umiddelbart. Likeledes må utvinning av fossil energi fases ut så raskt som mulig.

Utfasing er lettere sagt enn gjort så lenge vi ikke har en verdensregjering som kan lage en bindende utfasingsplan. For produsentland vil en ensidig utfasing bety tap av arbeidsplasser og eksportinntekter, bare for å se at andre fossilprodusenter øker sin produksjon og/eller sine priser.

Derfor må utfasing av fossil energi i all hovedsak foregå ved at den globale etterspørselen etter fossil energi reduseres raskest mulig. Det kan bare skje ved at det blir lagt en stadig stigende avgift på fossil energi i hvert enkelt land. Men en stigende avgift er sosialt urettferdig. Derfor må avgiftsinntektene omfordeles med en lik andel til alle innbyggere. Folk med lave inntekter vil bli overkompensert for prisstigningen som karbonavgiften skaper og dermed få økt realinntekt. På den andre siden vil de med høye inntekter og høye utslipp betale mer i karbonavgift enn de får igjen. Innbyggere vil dreie forbruket fra karbontunge til karbonlette varer, mens selskaper, finansinstitusjoner og offentlige myndighter vil måtte dreie investeringene sine vekk fra fossilt. Jo høyere avgiften er desto mer reduseres inntektsforskjellene, og desto raskere går utslippene ned.

Den norske delegasjonen til klimaforhandlingene i Baku må derfor arbeide for en klar og utvetydig formulering om utfasing av all utvinning av fossil energi til forbrenning. For å vise at de vil fase ut bruken av fossil energi må hvert enkelt land skattlegge CO2 fra forbrenning av fossil energi med minimum 10 USD per tonn, og forplikte seg til en økning av karbonskatten med minimum 10 USD hvert år. Land som allerede har innført ulike former for CO2-avgifter på bruken av fossil energi må for det første skattlegge all fossil energi og også øke karbonavgiften med minimum 10 USD per år.

Siden alle land ikke vil innføre en karbonskatt umiddelbart må COP slå fast at land med karbonavgift kan innføre straffetoll overfor land som ikke har noen skattlegging av karbon som tilsvarer landets skattlegging. Det er et slikt tollregime som EU vil innføre i 2027, på engelsk Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM). Disse grepene må kombineres med innføringen av høye skatter på internasjonal skipsfart og flytrafikk, der inntektene kanaliseres inn i FNs grønne klimafond og fondet for tap og skade.

Vedtatt av styret i Attac Norge 19. november 2024