I kronikken «Luft og avmakt i klimapolitikken» serverer Rødts nestleder Sofie Marhaug en berettiget kritikk av misforholdet mellom ord og handling i norsk klimapolitikk. Innledningsvis gir hun imidlertid følgende rosende vurdering av arbeidet til regjeringen på COP29 i Baku: «Norge har som vanlig satt seg hårete mål på årets klimatoppmøte. I så måte er det lite å utsette på innsatsen til Norge under de internasjonale forhandlingene.» Her får regjeringen slippe for billig unna.
Hovedsakene på COP29 var klimafinansiering og «markedsbasert samarbeid». Klimafinansiering har vært en skandale helt siden FNs Grønne klimafond (GKF) ble opprettet i 2009. Fondet har aldri vært nær å bli fullfinansiert, og består av for mye lån og for lite direkte støtte. Disse grunnleggende problemene ble ikke løst i Baku, som tydelig påpekt av klimabevegelsen og utviklingslandene. Sammen med andre rike land jobbet Norge for å holde klimafinansieringen på et nivå langt under det som er nødvendig.
«Markedsbasert samarbeid», altså kjøp og salg av karbonkvoter, er en form for moderne avlatshandel som kun tjener til grønnvasking. Ved at land i det globale sør betales for skogplanting og tiltak skal stater og storselskaper kunne «nulle ut» utslippene sine på papiret. Omfanget av svindel knyttet til slike avlats-kvoter var allerede i 2012 såpass veldokumentert at EU ikke har tillatt dem i sitt kvotesystem siden. En systematisk gjennomgang av karbonmarkedet publisert i tidsskriftet Nature Communications tyder på at mindre enn 16 prosent av prosjektene som finansieres gjennom karbonkvoter har ført til reelle utslippsreduksjoner. Avsløringer har vist at prosjekter sertifisert med bransjestandarder for kvalitetskontroll ikke er særlig bedre. Norge burde gått klart imot denne velkjente avlatssvindelen under COP29, men brukte heller tid på å inngå nye kvotekjøpsavtaler.
At Marhaug overser disse problemene, viser hvor lavt klimaforhandlingene står på den politiske dagsorden, selv om alle vet at internasjonalt samarbeid er nødvendig for å stagge klimakrisa. Klimabevegelsen og miljøpartiene må reflektere over hvorfor man ikke har klart å mobilisere rundt tydelige krav som kan tvinge fram reell handling.
«Klimafinansiering har vært en skandale helt siden 2009»
Klimakampen er en interessekamp: Storselskaper og politiske eliter ønsker enten å ignorere klimakrisa eller skyve kostnadene over på vanlige folk. Når store befolkningsgrupper sliter med stagnerende reallønninger, skrantende velferdstjenester og prisøkninger på basisvarer, hersker det en utbredt frykt for at det grønne skiftet bare vil føre til enda verre levekår. Klimabevegelsen må tydelig vise hvordan vi vil kompensere og omfordele for å verne folk mot prisøkningene som følger med en rask avkarbonisering.
Et virkelig «hårete mål» i den nasjonale klimapolitikken ville dermed vært å legge en stadig økende avgift på utslipp og fordele avgiftsinntektene med en lik andel til hver innbygger. Rødt, SV, MDG og Venstre har programfestet slike «klimarabatter» som gir reduserte utslipp og reduserte forskjeller. Dessverre nevner ikke Marhaug det med et ord.
I COP-sammenheng ville det vært et «hårete mål» å kreve at all klimafinansiering skal komme fra skattlegging av internasjonal skips- og flytrafikk. Inntektene kunne fordeles direkte til hver verdensborgers konto/mobiltelefon. Det ville virkelig bringe klimapolitikken nærmere milliarder av mennesker. Å forby markeder med avlatskvoter ville på sin side gjøre det umulig for storselskapene å grønnvaske seg og åpnet for at kundene kan presse dem til faktiske nullutslipp. Norge burde også kreve at ingen land får internasjonal klimafinansiering uten å skattlegge fossil energi og store punktutslipp.
Lite vil skje i Norge eller verden før klimabevegelsen klarer å mobilisere bredt rundt konkrete krav som sikrer en rask og rettferdig utfasing av fossil energi. Bunnplanken i et slikt program må være kraftig karbonskattlegging – kombinert med kraftig omfordeling – i tråd med klimarabatten som bare venter på å bli løftet fram av miljøpartiene.
Leserinnlegg i Klassekampen 14. desember 2024