Løftene om at kunstig intelligens kan erstatte mennesker har blåst opp verdens børser, og fallet som kommer når bobla sprekker kan bli veldig stygt.
På lederplass 19. desember peker Mari Skurdal på hvordan noen få teknologi-selskaper dominerer fullstendig i verdens aksjemarkeder. Når aksjemarkedet er så skjevfordelt så er også risikoen som følger enorm. Det er samtidig et veldig tydelig tegn på en boble.
Men de sju selskapene, som alene står for 14,4 prosent av verdens aksjeverdi, har levert godt i årevis og har enorme markedsandeler. Å bare se på tallene er ikke nok til å fastslå at det er en boble, og kunstig intelligens er en lovende teknologi. Problemet er bare at KI-selskapene lover så altfor mye.
NRK skrev tidligere i høst om at Trump kan få super-KI. Det er løftet om en slik superintelligens som blåser opp børsene, godt hjulpet av KI-propagandister slik som den norske millionær- og kryptoinvestor-finansierte tenketanken Langsikt. Den fremste forkjemperen for troen på KI er likevel Elon Musk, som nå kommer inn som en slags amerikansk ekstremvariant av digitaliserings- og moderniseringsminister.
Kunstig intelligens er i dag et dundrende tapsprosjekt for investorene. OpenAI, som står bak ChatGPT, tjener brøkdeler av hva de bruker og er avhengig av stadig nye investeringer for å holde det gående. Det samme ser man i de samme KI-selskapene, og selv Google og Microsoft kan egentlig ikke vise til at de tjener mye på KI-satsningene sine. For å fortsette mot målet for en ny superintelligens trenger KI-selskapene enorme mengder kraft og vil nå starte egne atomkraftverk for å sikre seg nok.
De trenger også enorme mengder med data til å trene modellene med. Her støter de på et problem utenfor det rent tekniske. Det finnes ikke nok nye data å trene på. Det gjør at dagens KI-modeller ikke kan bli så veldig mye bedre.
Det er også tekniske begrensninger som gjør at modellene ikke blir veldig mye bedre. Det har kommet flere nye varianter av ChapGPT siden lanseringen. De blir lovprist som revolusjonerende, men kan bare gjøre det samme som før med minimale forbedringer. KI-utviklingen har nådd et platå, og heller videre rask framgang så flater utviklingen nå ut. Veien fram til den lovede superintelligensen er fortsatt veldig lang.
Lite tyder egentlig på at man kan bygge noe annet enn generatorer, enten det er for tekst, bilde eller video, med dagens KI-teknologi. De store effektiviseringsgevinstene fra generativ KI lar også vente på seg. Til tross for løfter om at KI skal erstatte millioner av arbeidere, så er det kun i noen få utsatte bransjer, som aldri har vært særlig lønnsomme, at noen har mistet jobben så langt. De superlønnsomme forretningsmodellene for KI finnes egentlig ikke. Det begynner til og med selskaper som Goldman Sachs å innse, og de advarer nå mot å investere for mye i KI. Gapet mellom hva det koster, og hva kan man hente inn av gevinster er for stort.
Heller enn at Trump får en superintelligens i sin kommende periode, så får han superkrasj når finansmarkedene innser at superintelligensen ikke kommer. Spørsmålet er bare hvor lang tid det tar? At høyreekstreme tek-fantaster som Elon Musk og Peter Thiel nå får politisk makt kan gjøre at KI-bobla kan holdes kunstig i live en stakket stund. De samme milliardærenes iver etter å fjerne alle markedsreguleringer både i teknologi- og finansbransjen kommer til å gjøre at krasjet blir desto hardere når det kommer.
Hvilke effekter det får når finansmarkedet mister troen selskapene som står for 14,4 prosent av verdens aksjeverdier er vanskelig å spå. I beste fall ender det som dot.com-krasjet i 2001, men det kan bli mye verre.
At bobla sprekker betyr selvsagt ikke at teknologien forsvinner, men i det investorene struper igjen krana så blir ikke ChatGPT lenger et fritt tilgjengelig verktøy som du og jeg kan leke med. Nye KI-applikasjoner kommer til å komme, men de blir bare for de som kan betale mye, slik som det amerikanske militæret.
Den oppblåste bobla rundt kunstig intelligens viser at vi trenger nye måter å tenke om teknologiutvikling på. De siste 50 årene har en kombinasjon av spekulativ finans og USA militærindustri vært drivkraften i utviklingen av digital teknologi. Demokrati og menneskelige behov har vært mer fine ord man har pyntet seg med, heller enn sentralt for utviklingen. At tek-milliardærer som Thiel og Musk nå har helt forlatt tanken om demokrati er et slags endepunkt i denne utviklingen.
Kanskje vi kan ta tilbake den demokratiske kontrollen over det digitale før det altfor seint?
Kronikk i Klassekampen 28. desember 2024