Dette spørsmålet har stått sentralt etter Elon Musks opptreden under innsettelsen av Donald Trump. Men vi må stille langt viktigere spørsmål enn det.
Med Elon Musks nazihilsen er katten ute av sekken. Men istedenfor å utløse en overordnet kritisk samfunnsdebatt om teknologi, demokrati og behovet for en bedre teknologisk infrastruktur, har mediebildet satt Musks personlige intensjoner bak gesten på dagsorden.
Dette fokuset avleder og troller oppmerksomheten vår vekk fra presserende spørsmål om vår digitale og demokratiske fremtid.
Den fjerde statsmakts manglende kritiske stemme på dette er dypt forunderlig. Dette fordrer offentlige samtaler av mye større dimensjoner!
Hvor er henvendelsene om vårt kollektive ansvar i en samfunnsutvikling som i økende grad favoriserer høyreekstreme ideologier? Hvordan kan og bør vi som digitale forbrukere navigere for å respondere på dette best mulig?
Hvilke gode alternativer finnes det til de dominerende plattformene – styrt av Trumps allierte? Hvordan ønsker vi at de regjerende teknologiske infrastrukturene vi bruker skal fungere?
Hvem skal eie og kontrollere dem? Skal vi bare passivt finne oss i slik tingene er nå?
Nei. I Attac Norge jobber vi aktivt med denne tematikken, som vi har kalt «demokratisk digitalisering». Skal vi ta makta fra teknologigigantene, så må vi forby overvåkingen de driver, ta demokratisk kontroll over den digitale økonomien og skape et digitalt mangfold der det ikke er noen få store selskaper som bestemmer utviklingen.
Vi må ta innover oss det som skjer, det vi kan bekrefte og avkrefte. Elon Musk valgte – bevisst? – ikke å avkrefte at han gjorde en nazihilsen, flere ganger. Mangelen på praktiske spørsmål om hvilke tiltak vi selv kan gjøre midt opp i alt dette, er bekymringsverdig. Fordi det reflekterer en utvikling som uhemmet får lov til å fortsette om den ikke møter motstand.
Det som skjer: Nye endringer og regler for algoritmer som styrer de plattformene vi bruker daglig, kommer nå på løpende bånd. Vi står overfor en økning i hatefulle ytringer og skreddersydd innhold, mens kritiske spørsmål og informasjon om klimaendringer og miljøhensyn blir kategorisert og skjult som «politisk innhold».
Faktasjekkere forkastes og tilsidesettes. Det vi anser som normalt flyttes sakte, men sikkert – og i det stille. Alle data vi etterlater oss blir i økende grad utnyttet til KI-drevet målretting.
Disse endringene fortærer demokratiet innenfra og demper kritisk tenkning.
Det som ikke skjer: En offentlig og praktisk reaksjon på at én av få eiere som styrer innholdet vi eksponeres for er åpent ikke-ikke-fascist. At den fjerde statsmakt stiller kritiske og konstruktive spørsmål om overordnet samfunnsutvikling. At vi blir presentert for alternativer til de dominerende plattformene som absolutt alle bruker – og som tjener de rikeste, mektigste og ekleste.
Gjennom vårt begrep «demokratisk digitalisering» vil Attac bekjempe de hatspredende beitemarkene til de nye digitale føydalherrene og Big Tech:
Vi må ta tilbake kontrollen over teknologien som samfunnet vårt er helt avhengig av.
Vi må bryte med monopolene for rettmessig å kreve demokratiet vårt tilbake. Vi må forby overvåkingen som teknologigigantene driver med, vi må ta demokratisk kontroll over den digitale økonomien og vi må klare å skape et digitalt mangfold som motvirker at noen få digre selskaper bestemmer veien videre.
Demokratisk digitalisering spiller en fundamental rolle i kampen mot Musk, Trump og de andre broligarkene– den lille ultrarike eliten som skaffer seg makt og innflytelse i de politiske strukturene våre.
Et langt bedre spørsmål enn hva som er Elon Musks intensjoner er: Hvordan ønsker vi at vår felles digitale fremtid skal bli?
Kronikk i Dagsavisen 5. februar 2025