Uttalelse vedtatt av Attac Norges 23. ordinære landsmøte 23. mars 2025
Valget av Donald Trump har endret den geopolitiske konteksten fundamentalt. Allerede før det amerikanske valget i 2024 truet USAs nåværende visepresident JD Vance i et intervju at USA kunne slutte å støtte NATO dersom europeiske land ikke delte amerikanske verdier. Med amerikanske verdier referer han til sin versjon av «free speech», som han mener EU undergraver. Dette kommer i kjølvannet av EUs Forordning om digitale tjenester (DSA) som blant annet skal tvinge store sosiale nettverk som X/Twitter og Facebook til å hjelpe med fjerning av ulovlig innhold.
Denne spenningen kommer ikke uventet. Europeiske land har i årevis gjort seg avhengige av IT-infrastruktur som drives av amerikanske teknologigiganter, og er nå sårbare for slik utpressing. Trump, Vance og tek-oligarkene er imot at selskaper som opererer i Europa, må respektere europeisk lov. De sidestiller enhver regulering med slutten på ytringsfriheten. Samtidig gjør overvåkningslover som «Clarifying Lawful Overseas Use of Data (CLOUD) Act» fra 2018 at USA utvider sitt overvåkningsmaskineri til også å omfatte datasentre i Europa. Dermed underordnes de grunnleggende rettighetene til millioner av europeere amerikanske sikkerhetsinteresser. Det er derfor ikke snakk om gjensidig respekt for hverandres verdier, men en økende konfliktlinje i dagens sentraliserte digitale infrastruktur.
At Europa er utsatt for utpressing når det gjelder digital infrastruktur, har vært tydelig i mange år. I 2023 godkjente EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen overføring av personopplysninger til USA, etter at EU-domstolen allerede hadde slått ned på to lignende avtaler. EU krevde på sin side ingen reformer av USAs overvåkingslover fra daværende president Biden. Alt som krevdes var et løfte i form av en «Executive Order» for å sette USA på listen over pålitelige tredjeland med akseptabelt personvern for tredje gang. Etter at Trump tiltrådte, har han allerede undergravd deler av denne avtalen uten å måtte frykte noen alvorlige konsekvenser.
Et digitalt suverent Norge og Europa er mulig
Disse eksemplene viser at lover og avtaler bare er nyttige hvis Europa gjør seg uavhengig av monopolselskaper. Det haster med å skape digital suverenitet! Det vil si å sikre borgeres rettigheter og underlegge vår digitale infrastruktur demokratiske rammer. Heldigvis betyr ikke digital suverenitet at vi må finne opp hjulet helt på nytt. Vi trenger ikke «Nyt Norge»-merkede særløsninger med 100% norsk utvikling, det hadde blitt veldig dyrt. Istedenfor må vi søke samarbeid i Norden og Europa. Myndigheter og selskaper over hele Europa har lenge jobbet med å lage løsninger med åpen kildekode som muliggjør en digital arbeidsplass som ikke er avhengig av tek-monopoler. Vi kan bygge videre på disse fritt lisensierte og felles utviklede løsningene. En slik «digital allmenning» muliggjør noe stort: Så lenge vi i Norge har kompetanse til å vedlikeholde og videreutvikle slik fri programvare, kan vi samarbeide med partnere fra utlandet på like fot uten å bli avhengige av dem. Fri programvare med åpen kildekode er ikke et nullsumspill, men en måte å redusere høye lisenskostnader og geopolitiske avhengigheter i fellesskap.
Digital suverenitet er Norges mest lovende sjanse
Vi har lenge lett etter den nye norske eksportnæringen etter olje og laks. Mange setter sitt håp til såkalt «grønn IT». Men det er ikke bærekraftig at vi skal selge fornybar norsk strøm til hypede KI-datasentre, for deretter å overføre stadig økende gebyr for programvarelisenser og skytjenester til Microsoft i Irland. Et forbilde for en bærekraftig og suveren IT-stategi kunne vært den lille nordtyske delstaten Schleswig-Holstein med sine knappe 3 millioner innbyggere. I samarbeid med tysk innenriksdepartementets Senter for digital suverenitet (ZenDiS) ønsker delstaten å erstatte de fleste Microsoft-tjenester og -programmer med åpen kildekode-løsninger innen oktober 2025. Denne innsatsen handler ikke bare om å spare lisenskostnader, som i Tyskland beløper seg til hundrevis av millioner euro. Digitaliseringsminister Dirk Schrödter fra konservative CDU argumenterer i Tagesspiegel Background for at midler tidligere brukt til å finansiere lisensavgifter kan brukes til å finansiere utviklingsoppgaver eller støtteavtaler. Dette kan legge grunnlaget for en lokal digital industri mener Schrödter.
Overgangen til en suveren, åpen digital infrastruktur gjør det ikke bare mulig å redusere utgiftene. Det skaper også en lokal økonomi med arbeidsplasser som er mer mangfoldige enn de store konsulentselskapene som bestandig anbefaler den samme kommersielle hyllevaren. Det åpner for et miljø der løsningene utvikles tett på de som bruker den, av folk som har kunnskap til lokale forhold, enten det er på sykehus, skole, forvaltning, eller næringslivet.