Uttalelse vedtatt av Attac Norges 23. ordinære landsmøte 23. mars 2025
Trumps andre regjering har kastet verden ut i permanent sjokkterapi. Tro mot sin flood the zone-strategi, holder han verden i konstant spenning støttet av tech-oligarker som Elon Musk, godt kjent for blant annet sin nazihilsen, sin støtte til tysk ytre høyre i AfD og forvandlingen av X til en arena for falske nyheter og hat.
Fra sin stilling i Trumps regjering har Musk – verdens rikeste mann –, kuttet nesten all bistand fra USA med prinsippet om å ta fra verdens fattigste og gi til verdens rikeste. Dette er det beste utrykket for hva Trumps regjering står for. Mark Zuckerberg, som også støtter Trump, har åpnet dørene for ekstremister i sine plattformer i ytringsfrihetens navn, mens Jeff Bezos har innført permanent sensur mot kritiske stemmer i The Washington Post. Sammen sitter Musk, Zuckerberg og Bezos med mer formue enn den fattigste halvdelen av USAs innbyggere.
Dette nye oligarkiet som har overtatt kontrollen over USAs politikk, er en fascistisk blanding av Henry Ford og Joseph Goebbels. De eier dagens viktigste produksjonsmidler og ønsker å dominere den offentlige debatten. Denne gangen er imidlertid ikke fienden jødene, men det globale Sør – verdens fattigste og migrantene.
Alliansen mellom tech-mogulene og MAGA-bevegelsen søker å fjerne all regulering mot store teknologimonopoler, inkludert å la kunstig intelligens-modeller stjele opphavsrettsbeskyttet materiale. I bytte får Trump og MAGA-støttespillerne bruke digital teknologi og KI til å avvikle staten, fremme de rikestes interesser og kontrollere folkeopinionen gjennom sosiale medier. Dette partnerskapet strekker seg også til det militære, som vist gjennom Musks Starlink.
Som Thomas Piketty skriver, dette politiske prosjektet tar form til en blanding av voldelig nasjonalisme, sosial konservatisme og uhemmet økonomisk liberalisme; Pikkety kaller dette for nasjonalkapitalisme.
Krig som reset-knapp
Midt i verdens økologiske krise, er USA i ferd med å miste sin tradisjonelle kontroll over verden. Landets oligarki befinner seg i et «Sputnik-øyeblikk». Akkurat som USA utfordret Sovjetunionen i romkappløpet, utfordrer de nå Kina, som er i stand til å overta lederskapet over dagens teknologiske kappløp mens de får stadig mer kontroll over global økonomi og handel.
Likevel representerer disse to landene svært forskjellige utviklingsmodeller. Mens Kina underordner teknologiselskapene til statens koordinering, der staten setter utviklingsmålene, er USAs modell helt motsatt. Her er det privat sektor som dominerer, og staten underordner seg teknologiselskapene for å beskytte de globale interessene til verdens rikeste.
Denne militære og kommersielle konfrontasjonen med Kina er en del av «Pivot to Asia-strategi», som ble designet under Obamas regjering og videreført av Biden da NATO definerte Kina som sin eksistensielle trussel. Trumps regjering er derfor ikke et unntak, men et vendepunkt i denne strategien. Verden fragmenteres nå under den sterkestes rett, som en erstatning for diplomati og samarbeid. Denne transformasjonen til et krigssamfunn er allerede gjennomført for eksempel i Russland med invasjonen av Ukraina, og i India med Modis fascistiske paramilitære styrker.
Med denne krigspolitikken søker USA ikke å beskytte sin suverenitet. Det er en krig, enten militær eller kommersiell, for å styrke oligarkiet og sikre global dominans. Det innebærer å undergrave Bretton Woods-systemet og trampe på FN og WTO. Dette er programmet Trump tilbyr de høyreekstreme i verden, et budskap som passivt blir akseptert takket være de liberale elitene i Europa som forblir tause.
Det er en nykolonial, nypatriarkalsk, transfobisk og fascistisk krig mot verdens fattigste. Denne krigen drives av et globalt oligarki, samlet gjennom finansfond, digitale plattformer og dataindustrien, og representeres av ulike prosjekter ledet av bl.a. Milei i Argentina, Orban i Ungarn, Meloni i Italia og Abascal i Spania. Dette har ingenting å gjøre med fri konkurranse, men en konkurranse om hvem som får mest ut av plyndringen, slik vi ser i de så kalte «fredsforhandlinger» mellom USA og Russland når det gjelder Ukrainas krig. Et annet og enda grusommere eksempel er Midt-Østen, hvor USA nå ønsker å ta kontroll over Gazastripen som betaling for sin historiske støtte til folkemordet mot det palestinske folket, og dermed få tilgang til en havn ved Middelhavet, en strategisk posisjon i sin krig mot Kinas Belt and Road Initiative.
Hovedmålet med denne nye geopolitikken er å etablere en ny arbeidsdeling globalt, et nytt økonomisk hierarki og en ny fordeling av naturressursene.
Handel som våpen
Verdens handelssystem har lenge vært i krise og behovet for menneskevennlige og økologisk bærekraftige alternativer er mer akutt enn noensinne. I tråd med bærekraftsmålene bør handel fremme samarbeid for å løse de globale utfordringene vi står ovenfor. I stedet har handel, i likhet med den digitale industrien, blitt trukket inn i USAs krigsstrategi.
Stormaktrivaliseringen under Trumps regjering drar verdens handelssystem tilbake til kolonialistiske premisser, preget av den mest aggressive, autoritære og ekstraktivistiske versjonen av kapitalisme, med en liten elite med storselskaper og milliardærer som prioriteres på bekostning av mennesker og miljø.
Trumps handelspolitikk betyr mindre demokrati, økende ulikhet, mer autoritært elitestyre og sterkere undertrykkelse av minoriteter og politiske motstandere. Den forsterker de destruktive trekkene ved dagens handelssystem – monopolisering, deregulering, skatteunntak og fortsatt avhengighet av fossile energikilder.
Dagens handelssystem er dypt urettferdig og må endres. Men løsningen ligger ikke hos Trump og høyrepopulistene. Ethvert alternativ til det rådende systemet må være demokratisk, rettferdig, økologisk bærekraftig og forankret i menneskerettighetene – med samarbeid som fundament, ikke konkurranse.
Et nødvendig svar
Det som sjokkerer mest under dagens kontekst, er den skremmende passiviteten hos Europas liberale og sosialdemokratiske eliter – en holdning preget av frykt og avventing. Dette kan tolkes som stilltiende medskyldighet, eller i beste fall en total mangel på selvstendighet og forpliktelse til en virkelig demokratisk agenda. Hvor er kampen for menneskerettigheter, for et bærekraftig økonomisk system som respekterer planetens grenser, og for en rettferdig omfordeling som reduserer det ekstreme overforbruket i Nord? EU og Norge må prioritere sin egen politisk agenda over USAs nykolonialistiske strategi, forlate den utdaterte og farlige blokkpolitikken fra etterkrigstiden, og skape en ny alliansepolitikk uten USA som sin hersker.
Vi er lærlinger under Vestens tilbakegang, på samme måte som den tidlige arbeiderbevegelsen måtte forstå og bygge alternativer til den voksende kapitalismen for noen hundre år siden. Vi lever i krevende tider, for de fleste er det nå mye enklere å forestille seg verdens undergang enn en annen mer rettferdig, demokratisk og bærekraftig verden, som er nødvendig om vi ønsker å opprettholde livsgrunnlaget vårt på jorda.
Vi må bygge en felles global front – som evner å forestille seg en verden fri fra kolonialisme, rovdrift på naturen, og evig vekst og profitt som økonomiens fremste drivkraft. Vi må mobilisere de store flertallene mot normaliseringen av fascisme, mot krig, for fred, rettferdighet, demokrati og et karbonfritt samfunn som kan leve i harmoni med naturen. Dette er Attac Norges forpliktelse – vi står skulder ved skulder med alle bevegelser og samfunnskrefter som våger å kjempe for en mer rettferdig verden.