Uttalelse vedtatt av Attac Norges 23. ordinære landsmøte 23. mars 2025

Når vi snakker om digital infrastruktur, tenker vi ofte på datasentre, skytjenester eller sosiale medieplattformer. Men også helt andre samfunnsområder og produkter som skoler, offentlig forvaltning, ja til og med elbiler og traktorer har havnet i tech-oligarkenes klør. 

I USA har det dannet seg en «Right to repair»-bevegelse. Bøndene var rasende over at de ikke kunne reparere sine digitaliserte traktorer selv. Programvarelåser hindrer ofte bøndene eller uavhengige verksteder i å utføre reparasjoner. Slik er bøndene bundet til produsentens autoriserte verksted. I noen tilfeller er det mulig å omgå disse låsene ved å bytte ut programvaren på traktoren med sin egen. Men selv om noen har evnen til å gjøre det, må de som regel fjerne såkalt «Digital Rights Management» (DRM). Dette er mekanismer som er beskyttet av en opphavsrett på villspor. Opphavsretten var ment å beskytte kunstnere, ikke industriens jerngrep på landbruksmaskinene som en bonde allerede har betalt for. 

Denne kampen om retten til reparasjon, som bøndene utkjemper mot store digitaliserte selskaper, tar en ny vending med de geopolitiske spenningene med USA. Bare fire selskaper leverer 70 prosent av traktorene i Norge. Tre av dem er amerikanske. Eksemplet med noen 27 John Deere-traktorer som ble stjålet fra Ukraina av Russland , og som ble fjernstyrt og deaktivert av produsenten ved hjelp av en «kill switch», viser en trussel mot Norges matsikkerheten: Hvis det blir konflikt, kan vi ikke lenger være sikre på om våre datastyrte biler, lastebiler eller traktorer fortsatt vil starte i morgen. 

En John Deere-traktor
Moderne John Deere-traktorer kan bli deaktivert med en digital kill-switch.
Foto: Dre Dark / Flickr [CC-BY-ND)

Retten til å reparere eller tilpasse det man eier handler ikke bare om fartøy som amerikanske traktorer eller kinesiske elbiler som vi kan betale for, men egentlig aldri har kontroll over. Det dreier seg om alt fra smarttelefoner, diabetesmålere, varmeovner, høreapparater, leketøy for barn og digitale bøker til militærutstyr som F-35 jagerfly. Mange produsenter selger ikke lenger bare maskinvaren, men kobler den til programvaren og appene som er installert på den. Dette åpner også for datainnsamling, og skaper avhengighet til digitalt innhold og abonnementer på plattformer. En Kindle er for eksempel ubrukelig uten Amazon-tilkoblingen, og når en plattform legges ned blir dyre enheter raskt til e-avfall. Europeiske lover som Forordning om digitale markeder eller Dataforordningen (DMA/Data Act) viser at EU har forstått problemet. Premisset om at det er produsenten som i utgangspunktet kan disponere over den installerte programvaren, digitalt innhold og de innsamlede dataene, blir imidlertid knapt berørt. 

Attac Norge krever 

  • At retten til å reparere eller tilpasse sine egne enheter og tilhørende programvare prioriteres over en opphavsrett på villspor. Dette innebærer:
  • Et forbud mot «Digital Rights Management» (DRM) som forhindrer eller vanskeliggjør slike reparasjoner eller tilpasninger 
  • Dette gjelder særlig tilpasninger som hjelper mennesker med nedsatt funksjonsevne til å bruke utstyr eller programvare, eller få best mulig tilgang til digitalt innhold.