Vi er sårbare, men digitaliseringsministeren driver med ansvarsfraskrivelse. Mens resten av Europa diskuterer egne løsninger har Tung satt ned et nytt utvalg med mandat om å innføre Microsofts Copilot i mest mulig av offentlig sektor.
Flere har i de siste ukene tatt til orde for digital suverenitet, og i resten av Europa er dette tema på alle politiske nivå. Problemet er at vår digitale infrastruktur er fullstendig avhengig av amerikanske teknologigiganter. Med en ustabil alliert i USA setter det både samfunnets grunnleggende funksjoner og folks rettigheter på spill.
Debatten har foregått lenge. Vi i Attac har advart mot avhengigheten av noen få monopolistiske selskaper gjennom flere år. Gang på gang har vi deltatt på høringer og statsbudsjettsdebatter i Stortinget, uten å bli hørt av verken Høyre- eller AP-ledete regjeringer. Siden Trump tok over som president har vi altfor mange ganger måttet si «hva var det vi sa» om våre advarsler.
Vi har ikke vært helt alene om advarslene. Nasjonal sikkerhetsmyndighet har også utrykt bekymring for manglende suverenitet knyttet til digital infrastruktur. Fagforeninger som NTL og Fagforbundet har argumentert for at man må bygge en «statssky» som er uavhengig av amerikanske selskaper. Amnesty har advart om konsekvensene for menneskerettigheter av den massive overvåkningen som amerikanske og kinesiske selskaper driver med. Forbrukerrådet har også kommet med tilsvarende advarsler knyttet til personvern og Redd Barna har vært bekymret for barnas rettigheter. Datatilsynet har også uttrykt bekymring, samtidig som de gjort jobben sin mot blant annet Metas lovbrudd. Organisasjoner som Elektronisk Forpost Norge og NUUG har advart i flere tiår mot innlåsningsmekanismene som ligger i teknologigigantenes forretningsmodell, mekanismene som gjør at det i dag er så vanskelig å komme ut av teknologigigantenes grep.
Det holder dessverre ikke med «hva var det vi sa», det trengs en plan for å gjøre noe med det. Den må komme fra regjeringen. Digitaliseringsstrategiens hårete mål om at «Norge skal være verdens mest digitale samfunn innen 2030» må erstattes med et mål om så raskt som mulig sikre digital suverenitet. Alternativet er at samfunnet vårt kan lammes på grunn av innfall fra USAs ustabile president eller tek-oligarkene han er alliert med.
Alliansen mellom teknologigigantene og Trump vil, slik J.D. Vance fortalte oss i München, bruke USAs makt til å fjerne alle reguleringer som kommer i veien for deres monopol over verdens digitale infrastruktur. Dette gjelder direkte militære systemer som F35-flyene og Musks Starlink-satellitter – som nå brukes til å presse Ukraina i forhandlingene med Russland – men det strekker seg langt utover det. Digital infrastruktur er en sentral del av samfunnet, enten det er underliggende tjenester som Microsoft Azure og Amazons AWS, eller hverdagslige ting som Teams, Office-pakken eller Gmail.
Mens Trump har varslet at han vil knuse EUs reguleringer mot teknologigigantene, gir dagens amerikanske lovverk etterretningstjenester direkte tilgang til å hente ut informasjon fra skyen, uten noen innsikt, advarsel eller kontroll. Det gjelder alt som er lagret om ikke-amerikanske politikere, bedrifter og sivilsamfunn i alle amerikanskeide digitale tjenester. Det gjelder uansett om selve datasenteret står i Utah eller Skien.
De to «Schrems»-dommene i EU-domstolen handlet nettopp om dette. Dommene gjorde overføring av persondata til USA ulovlig, men EU-kommisjonen og Biden inngikk en ny avtale som skulle verne om europeeres personvern i USA. Trump har nå satt organet som skulle overse dette fra amerikansk side i spill, og det er uklart hva som skjer framover. Hvis EU-kommisjonen bestemmer seg for at de vil reagere på dette bruddet på avtalen, vil det ramme alle digitale tjenester som gir amerikanske selskaper tilgang til persondata. Det vil ramme alt fra barneskoler til sykehus, men også personalavdelingen i de fleste norske bedrifter.
Anbefalingen fra Datatilsynet er at bedrifter og offentlige virksomheter har klar en exit-strategi for bruk av amerikansk programvare. Digitaliseringsminister Karianne Tung ble spurt om dette på Stortinget, men er ikke bekymret. Hun tror ikke EU-kommisjonen vil gjøre noe med Trumps avtalebrudd, og vil uansett ikke gjøre noe fra norsk side. Hvis det digitale Norge plutselig står i en situasjon der Trump bruker makten til å presse samfunnet vårt, så «forventer» ministeren at virksomhetene hun har ansvaret for «tar dette ansvaret på alvor.» Hun vil altså ikke ta ansvaret selv.
Det er vanskelig å forestille seg en moderne datamaskin eller smarttelefon uten amerikansk programvare, med en amerikansk skyløsning i bunn, og en exit-strategi der du erstatter så å si alle programmene og appene du bruker hele tiden er ikke småtteri. Det kan ikke løses av en enkelt bedrift, statlig virksomhet eller en enkelt kommune, det trengs en enorm dugnad for å få det til.
Derfor trenger vi en plan for å sikre digital suverenitet nå. Vi må ta tilbake demokratisk kontroll over vår digitale infrastruktur.
En exit-strategi betyr ikke programvare med «Nyt Norge»-stempel, men samarbeid med andre land på like fot. Dette er for stort til at Norge alene kan klare det, selv om vi er et av verdens mest digitaliserte land. Tyskland, Frankrike og en rekke andre land er allerede i gang, og vi kan lene oss på arbeidet som gjøres der. Fordi prosjekter som for eksempel tyske openDesk (en erstatning for Microsofts 365-løsning) bruker åpen kildekode kan Norge ta i bruk – og også være med å utvikle – samme teknologi uten å være låst fast til leverandørene. Ved å dele kunnskap, men beholde kontrollen, kan vi både få gode løsninger og sikre vår digitale suverenitet, både som demokratisk land og som enkeltpersoner.
Også publisert som kronikk i Klassekampen 31. mars 2025, signert av Diego Marin Rios, leder i Attac Norge og Hagen Echzell, fagleder for demokratisk digitalisering Attac Norge