Handel- og geopolitikk på avveie

«Trippelskvis», «handelskrig» og «tollkrig» er ord som har preget nyhetsbildet den siste tiden. Hvordan henger det sammen med handelspolitikken før Trump, og hvordan vil dette se ut i framtiden?

Siden slutten på andre verdenskrig har verden sett en lang periode med frihandel, økonomisk vekst og nyliberalisme for Vesten. Dette har vært forankret i ulike internasjonale organisasjoner som FN, WTO (tidligere GATT) og NATO. Tillit og samarbeid var idealene for de internasjonale organisasjonene. Med dagens situasjon er til og med idealet borte.

Som et barn av Vesten og oppvokst i en tid hvor det liberale demokratiet, menneskerettigheter, klima og miljø har blitt frontet på de fleste arenaer er det verdt å spørre seg: hvordan i alle dager endte vi opp der vi er i dag?

Post-Trump traumatisk stress

Etter 2022 og invasjonen i Ukraina og det stadig eskalerende folkemordet i Palestina er ikke den verden man trodde man vokste opp med til å kjenne igjen. Ord som går igjen er krig, invasjon, militær, og angrep. Dette er noe annet til sammenlikning med historietimene fra tidligere der krig virket å være fjernt fra virkeligheten. I dag sendes krig og folkemord på livestrømming gjennom sosiale medier og nyheter.

Vi har dermed sett en endring i den geopolitiske situasjonen, der hvor krig som en gang var fjernt i historiebøker, eller i hvert fall på betryggende god avstand, blir til nærliggende virkelighet. Kampen om ressurser og militær står sterkt den dag i dag, mens klima og menneskerettigheter får annenrangs status. NATO og opprustning er hele tiden diskutert og EU vedtok en forsvarspakke senest i mars i år. Opprustningskappløp går på bekostning av menneskeliv, natur og miljø, uten stort rom for kritiske stemmer.

Fra første gang Trump ble valgt kom skuffelsene på løpende bånd. Det er intet annet å melde i denne omgangen heller. Både den fascistiske retorikken og businesstaktikken med profitt og egenrådighet består i Det hvite hus. 

Bare de siste ukene har verden vært vitne til USA som foretar aggressive angrep på statsledere, varsler om uberettiget toll og et tilsynelatende tettere samarbeid med Russland. Dette står i sterk kontrast til hva de fleste europeiske ledere er villige til å stille seg bak. Likevel har motsvarene til dels vært fattige. Ser man vekk fra løfter om å stille seg bak Ukraina, så er det påfallende hvor lite handlekraftige europeiske ledere ser ut til å være. Trusselen om å avslutte militærhjelp til Ukraina bør være et varsko for enhver nasjon som er opptatt sin egen sikkerhet.

Den uhellige treenighet: Kina, Russland og USA er samtidens stormaktsrivaler både militært og økonomisk. Andre land blir fanget i kryssilden og blir nødt til å ta stilling.

Hadebra nyliberalisme, si hei til fascisme!

Oligarkiet er på frammarsj, og teknologi er den nyeste innovasjonen i kappløpet mot bunnen.

Med hjelp fra en av verdens rikeste menn i førersetet er det ganske tydelig hva som foregår. Dette er tiden for de rike og kun de rike. Med Musks aktive støtte til høyreekstreme parti og kandidater ser det mørkt ut for demokratiets framtid. Investeringer i prosjekter til ytre høyre, kutt i byråkratiet og angrep på sivilsamfunn får alle varsellamper til å blinke rødt. Politisk og økonomisk makt går hånd i hånd, noe som gagner de som allerede har det. Oss andre blir stående utenfor.  

Trumps andre presidentperiode har visket ut den gamle nyliberalismen og erstattet den med noe verre: fascismen. Når USA innfører nye toller 2. april vil det ramme alle i den globale økonomien. Toll kan være negativt eller positivt, men for Trump handler det heller om budskapet bak å reise tollmurer. Trumps bruk av toll som politisk våpen henger tett sammen prosjektet om å bygge opp en ekskluderende nasjonalisme.   Det skal mye til for å ikke kalle dette fascisme, dersom man ser dette i lys av kutt i byråkratiet, utslettingen av DEI og Trumps imperialistiske retorikk.

Det er ikke kun Trump som bruker nasjonens beste som virkemiddel for å forvitre idealer som menneskerettigheter og bevarelsen av miljø. Her hjemme blir den urolige tiden brukt som et argument for å gi skattelette som skal gjøre det lettere å ruste opp, og vi får høre at «klimatiltak må vike for Forsvaret». Forurensende industri og gruvedrift etter mineraler blir framstilt som å være framtiden. Hvordan skal vi da kunne se for oss en mer rettferdig og bærekraftig verden? Kanskje er det håp? Det høres i hvert fall sånn ut på felles konferanser mellom europeiske ledere, med kontinuerlige anmodninger om at vi må stå sammen i denne urolige tiden.

Veien videre

Når vi ser at Trump tråkker på alt globale institusjoner har forsøkt å bygge opp de siste 80 årene, og det er blitt sendt ut såpass mange varselskudd, så er vi nødt til å tenke nytt. Vi må tenke annerledes. Dette er vår forpliktelse som en del av en større verden, og vi skylder det til våre medmennesker. Vi sitter i samme båt og må handle deretter. Nasjoner som pryder seg med demokratisering og samarbeid må stå iherdig sammen mot uværet som kommer fra amerikansk hold.

En annen verden er mulig, og da må vi tørre å snakke om den store elefanten i rommet: en ny verdensorden. En verdensorden som styrker fellesskap, demokrati, rettferdighet og miljø. En verdensorden der interessene til bedriftene står i sammenheng med menneskers interesser. En verdensorden hvor det er fravær av monopolistiske krefter og der velstandsvekst ikke er skjevt fordelt. Vi er nødt til å stå sammen for å bane veien framover, og ikke falle tilbake til gamle trakter. Da nytter det ikke å vente på at ting skal bli bedre.

For den eneste garantien vi har med Trump er at ting er usikkert. Da kan vi enten velge å sitte på gjerdet og la kappløpet mot bunnen spille seg ut, eller så kan vi velge å handle og tenke annerledes. Vi i resten av verden burde klare å tenke lenger enn å bare svare på Trump sine tiltak, vi må heller tenke forebyggende nå som vi vet hvem vi har å gjøre med.