MDG har fremmet et forslag om Bedre regulering av sosiale medier og større ansvarliggjøring av SoMe-gigantene på Stortinget. Dette er et såkalt Dok8-forslag, altså et selvstendig forslag fra Stortingsrepresentanter. Disse blir sjelden vedtatt og er en mest en måte å markere politikk på for Stortingsrepresentantene. Attac har sendt inn høringsinnspill til forslaget fordi vi mener det viktig med en kunnskapsbasert debatt om disse temaene.
Attacs høringsinnspill til representantforslag om bedre regulering av sosiale medier og større ansvarliggjøring av SoMe-gigantene
Representantforslaget gir en treffende beskrivelse av den rollen sosiale medier spiller i dagens samfunn, både som informasjonskanaler, infrastruktur for offentlig forvaltning og offentlig debatt, og som teknologisk rammeverk som legger føringer for enkeltpersoners hverdag. Vi støtter forslaget i at denne infrastrukturen har vidtrekkende konsekvenser for både grupper og individer – fra påvirkning av demokratiske prosesser til hvordan mennesker samhandler, ytrer seg og får tilgang til tjenester, både private og offentlige. Det er positivt at forslaget også tydelig peker på hvordan globale teknologiselskaper fraskriver seg ansvar, både når det gjelder brukerstøtte og samfunnsansvar, samtidig som deres makt og innflytelse vokser i et underregulert felt.
Vi mener det er avgjørende å ansvarliggjøre teknologiselskapene, ikke bare som teknologileverandører, men også som samfunnsaktører. Dette krever politisk mot og tydelig lovgivning. Her kan Norge med fordel hente inspirasjon fra EUs Digital Services Act (DSA) og Digital Markets Act (DMA), som tar for seg nettopp innholdsansvar, åpenhet, interoperabilitet, datatilgang og konkurranseforhold. Reguleringene må også dekke redaksjonelle prinsipper (som krav til ansvar for innhold og moderering), strukturelle krav til tjenestene (som innløsningsmekanismer og åpenhet om algoritmer), samt sikre borgernes rettigheter gjennom personvern og forbud mot kommersiell overvåking. I dag hviler for mye ansvar på enkeltindivider, mens selskaper opererer med for stor frihet. Det må snus: Politikerne må ta ansvar, og selskapene må reguleres.
Attacs innspill til de enkelte forslagene:
1. Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til en egen lov som regulerer sosiale medier, etter samme prinsipper som medieansvarsloven gjør for tradisjonelle medier. Lovforslaget må blant annet innebære at sosiale medier skal ha en ansvarlig redaktør i Norge som er juridisk ansvarlig for redaksjonelle beslutninger gjort ved utforming av algoritmer, visning av innhold og markedsføring på det sosiale mediet.
Å lage en egen lov for sosiale medier kan være vanskelig da det ikke finnes noen klar definisjon av sosiale medier. Attac støtter intensjonen i forslaget, men vi mener det vil bedre å utvide virkefeltet for medieansvarsloven til å også gjelde plattformer i den grad de publiserer brukergenerert innhold. Også redaksjonelle medier bruker algoritmer for visning av innhold, så avgrensningene her vil alltid være flytende. Altså, istedenfor å be om en egen lov anbefaler vi at:
Stortinget ber regjeringen utarbeide et forslag til medieansvarsloven slik at det også omfatter «sosiale medier» som i stor grad publiserer innhold laget av brukere. Lovforslaget må innebære at disse er omfattet av redaktøransvar og juridisk ansvar for det som publiseres.
2. Stortinget ber regjeringen sørge for at alle sosiale medier som opererer i Norge med over 100 000 brukere, skal tilby sine brukere muligheten til å kunne verifisere seg selv, slik at brukere ser hvem som er verifisert og ikke. Verifikasjonsprosesser skal innhente så lite informasjon som mulig ut over å stadfeste folks identitet.
Attac vil ikke anbefale dette forslaget. Verifikasjon er en uklar prosess og kan bety forskjellige ting. Verdien av verifisering i seg selv er også liten, der X i dag tilbyr dette som en betalt tjeneste. Det trengs vern mot falske profiler, men det er ikke gitt at «verifikasjon» er riktig verktøy.
3. Stortinget ber regjeringen sørge for at alle sosiale medier som opererer i Norge med over 100 000 brukere, skal ha reelle representanter og kundeservice i Norge som myndigheter og brukere av sosiale medier kan komme i kontakt med ved behov.
Attac støtter også intensjonen i dette forslaget, men vil utvide det til å gjelde alle som tilbyr digitale tjenester til det norske markedet. Dette må håndheves med å styrke tilsynsmyndighetene for digitale tjenester (Forbrukertilsynet, Markedstilsynet og Datatilsynet) gjennom statsbudsjettet for å sikre at selskaper som tilbyr tjenester i Norge følger norsk lov.
4. Stortinget ber regjeringen stille krav om at alle sosiale medier som opererer i Norge med over 100 000 brukere, skal ha et organ for uavhengig faktasjekk av falsk og villedende informasjon. Et slikt organ kan enten være drevet av brukere eller plattformene selv, eller begge deler.
Attac mener et eget krav om organ for faktasjekk kan være et positivt tiltak, men det viktigste er at dette vurderes i jobben om utvidelse av medieansvarsloven slik at alle plattformer har en juridisk ansvarlig utgiver.
5. Stortinget ber regjeringen sørge for at markedsføring på sosiale medier overfor brukere under 18 år strammes inn på, og at det kun kan markedsføres produkter og tjenester som er til bruk for mindreårige.
Her finnes allerede Markedsføringslovens kapittel 4, og det trengs først og fremst sterke håndheving av gjeldende regelverk.
6. Stortinget ber regjeringen utrede et forbud mot overvåkningsbasert markedsføring på sosiale medier.
Vi støtter et forbud mot overvåkningsbasert markedsføring på sosiale medier, vi understreker at dette er utredet av blant annet Personvernkommisjonen (der mindretallet anbefalte et slikt forbud). Vi oppfordrer Stortinget til å be regjeringen komme med et lovforslag for forbud mot overvåkningsbasert markedsføring, slik det står i Digitaliseringsstrategien.
7. Stortinget ber regjeringen sikre at sosiale medier-plattformene har plikt til å gi innsyn i algoritmer til relevante myndighetsorganer, slik som Datatilsynet, og at myndighetene kan pålegge endring av algoritmer med stort skadepotensial knyttet til radikalisering, polarisering og spredning av desinformasjon.
Dette anbefaler vi uten merknader.
8. Stortinget ber regjeringen sørge for at Datatilsynet får større handlingsrom til å bøtelegge og stille krav overfor sosiale medier som bryter loven direkte selv eller tilrettelegger for lovbrudd, f.eks. gjennom at de godkjenner svindelannonser.
Vi støtter dette forslaget, men vil understreke at her trengs det først og fremst mer ressurser til å følge opp saker, handlingsrommet finnes allerede i lovverket.
9. Stortinget ber regjeringen sørge for at sosiale medie-selskaper som opererer i Norge, sørger for at alle brukere får mulighet til å si endelig nei til notifikasjoner de ikke ønsker, og at plattformene avslutter bruk av gjentagende notifikasjoner som brukere får opp etter å allerede ha trykket på disse.
10. Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for å pålegge sosiale medier-plattformene å gi brukere større tilgang til å påvirke hva som kommer opp i egen feed, slik at de lettere kan unngå innhold som ikke er relevant for dem.
Attac opplever forslag 9 og 10 som en detaljregulering som framstår som unødvendig. Heller enn å detaljstyre hvordan programvare skal fungere bør man åpne opp for at brukere kan velge tredjeparts programvare for sosiale medier. Dette er i tråd med EU-forordningene DMA og DSA som pålegger interoperabilitet, og Norge kan bruke dette til å utvide et slikt krav til å også gjelde mer enn chat-løsninger som allerede ligger inne.
11. Stortinget ber regjeringen vurdere å stille strengere krav til synlighet rundt hvem som står bak annonser på sosiale medier, slik at det blir enklere for brukere å forstå hva som er annonser og hva som er formålet med disse.
Vi støtter dette forslaget, men dette bør gjelde alle digitale plattformer og økosystemer, slik at det også er tydelig for eksempel på søkemotorer og nettaviser.
12. Stortinget ber regjeringen stille krav til sosiale medie-selskaper som opererer i Norge med mer enn 100 000 brukere, om at persondata ikke skal selges til statlige aktører, eller til bedrifter som videreselger informasjon til statlige aktører.
Videresalg av persondata er i strid med intensjonene i EU-forordningen GDPR. Attac mener det er behov for klarere regler mot slikt videresalg, men en avgrensning til videresalg til statlige aktører for noen store selskaper med over 100 000 brukere er uklart. Vi mener videresalg av persondata bør forbys helt, uavhengig av størrelse eller bruk.
13. Stortinget ber regjeringen sørge for at sosiale medier-plattformenes bruk av KI er i tråd med norsk lovverk, og at plattformene pålegges å merke alt innhold som er KI-generert, tydelig overfor brukere.
Attac støtter dette forslaget, men merking av generert innhold bør ikke avgrenses til sosiale medier. Dette bør sees i sammenheng med markedsføringsloven, og med andre hensyn som retten til eget bilde og lovverk mot «deep fakes». En utredning av hva som er tillatt og ikke med bilde, video og lyd laget av KI-generatorer bør gjøres uavhengig av sosiale medier.
14. Stortinget ber regjeringen sikre at sosiale medier-plattformene gjør det valgfritt for brukere å la deres aktivitet og informasjon brukes til opplæring av KI-verktøyene til plattformene.
Dette er noe uklart, siden plattformene er allerede i mange år har brukt «KI-verktøy». Vi antar at representantene her mener bruk av brukernes tekst og bilder til å trene generative KI-modeller. Attac mener dette ikke kan være valgfritt, men vil være forbudt fordi det kommer i strid med personvernet og kan være i strid med opphavsretten. Vi støtte selvsagt at regjeringen sikrer at norsk lov følges her.