En pengepolitikk som tar vare på vårt felles livsgrunnlag, i dag og i overskuelig fremtid, må integrere bredere perspektiver og mer interessepolitikk, ikke mindre.
I en DN-kronikk 19. mai beskylder samfunnsøkonom Torfinn Harding LO for å drive interessepolitikk og advarer mot at pengepolitikken kan bli politisert. Hans antagelse om at pengepolitikk er et nøytralt verktøy som må skjermes fra kollektive interesser, er kortsiktig og gagner de få og pengesterke.
I et svar i DN 21. mai utdyper LO det faglige grunnlaget for hvorfor det er viktig også for inflasjonsbekjempelsen å fokusere på høy sysselsetting og ha troen på mekanismene i frontfagsmodellen. Dette er ikke overraskende argumentasjonen fra en organisasjon som representerer arbeidstagere sine interesser.
Frontfagsmodellen og prinsippet om koordinerte nasjonale lønnsforhandlinger har vært med å definere norsk inntekts- og pengepolitikk siden 60-tallet. Denne særegne norske modellen har bidratt til høy sysselsetting, høy verdiskaping og små forskjeller.
Men frontfagsmodellen ble til i en verden som så fundamentalt annerledes ut enn den vi lever i dag. Utfordringer relatert til klima, natur, økende ulikhet og globalisering har vokst eksponentielt siden da, og forskere er tydelig på at de truer den menneskelige sivilisasjonen slik vi kjenner den.
Burde ikke premissene for dagens inntekts-, finans- og pengepolitikk gjenspeile krisene vi står i?
Det er flere nye aspekter ved vår samtid som burde (re) vurderes når ny pengepolitikk nå diskuteres, slik som omfanget av meningsløst arbeid (det David Graeber kaller for «bullshit jobs»), miljøforringelser som en konsekvens av økonomisk vekst, den eksplosive økningen i finanskapital relativt til realkapital, økte formuesulikheter, og innsikt fra moderne pengeteori (MMT) om at eksportinntekter ikke er nødvendig for å finansiere nasjonalbudsjettet.
En pengepolitikk som tar vare på folk flest sine interesser og vårt felles livsgrunnlag, i dag og i overskuelig fremtid, må integrere bredere perspektiver og mer interessepolitikk, ikke mindre.
Innlegget ble opprinnelig publisert hos Dagens Næringsliv 26. mai 2025
Tekst: Thomas Røkås, Leder i Rethinking Economics, og nestleder i Attac Norge, Ylva Ullahammer
Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix
Les Attacs rapport om sentralbankstyring i krisetid fra 2021 her: