Suverenitet betyr ikke isolering fra globalt samarbeid eller ekskludering av private aktører. Det betyr å ha demokratisk kontroll.
Etter stor spenning er valgresultatene klare, men Norges politiske retning for de neste årene er fortsatt usikker. Venstresida var stor nok til å sikre at Arbeiderpartiet (Ap) fortsatte i regjering, men Norge er nå del av den globale høyredreiningen, med Fremskrittspartiet (Frp) i spissen.
Mye har blitt sagt om hvor utfordrende det blir å skape flertall eller konsensus, men innen digitaliseringspolitikk har Støre og Tonje Brenna et stort handlingsrom til å oppnå konkrete og viktige resultater.
Digitaliseringspolitikken er et omfattende samfunnsdekkende tema som går på tvers av vanlige skillelinjer mellom venstre- og høyresida, og behovet for å skape en felles digital horisont bør før eller senere føre partiene til et digitaliseringsforlik.
Vag og mangler konkrete tiltak
Digitaliseringspolitikken i Aps valgprogram, som nå blir regjeringsplan, er en tutti-frutti av gode intensjoner som riktignok peker mot en mer demokratisk styring av digitaliseringen. Samtidig er den for vag til å skape en trygg politisk ramme som kan føre oss gjennom den digitale omstillingen uten å true det demokratiske og produktive samfunnet vi har.
Denne kombinasjonen av gode ideer om regulering og ambisiøse planer for implementering av teknologi er et godt utgangspunkt for å skape konsensus, men mangler konkrete politiske tiltak.
Det er akkurat disse tiltakene som må på plass i forhandlingene til neste statsbudsjett.
Trygghet betyr suverenitet
Støre har uttalt etter valget at hans hovedmål er å lede Norge trygt i urolige tider og sørge for at vi kommer gjennom dagens omstillinger på en måte som tar vare på grunnleggende verdier som frihet, likhet og solidaritet. Digitalisering er en av disse store omstillingene vi står overfor, og trygghet i dette tilfellet betyr suverenitet: å sette samfunnets interesser foran de store teknologigigantenes og geopolitiske interesser.
I lys av dagens omstendigheter, når autoritære ledere allierer seg med de mektigste teknologiselskapene, bør suverenitet settes som prinsipp for all digitaliseringspolitikk.
Digital suverenitet bør dermed inkluderes som et mål i digitaliseringsstrategien for å sikre landets selvråderett, økonomisk produktivitet og samfunnets demokratiske verdier.
Suverenitet er ikke isolering
Effektivisering av offentlig sektor og produktivitet har vært de ledende prinsippene i digitaliseringsstrategien frem til i dag, men å skape digital suverenitet er et mål alle partier bør støtte.
Suverenitet betyr ikke isolering fra globalt samarbeid eller ekskludering av private aktører. Det betyr å ha demokratisk kontroll.
Suverenitet betyr ikke isolering fra globalt samarbeid eller ekskludering av private aktører. Det betyr å ha demokratisk kontroll, at de demokratiske institusjonene setter rammene og begrenser markedets makt for å sikre en konkurransedyktig økonomi hvor verdiskapingen kommer hele samfunnet til gode. Dette er noe Norge har mye erfaring med i andre strategiske sektorer i økonomien.
Strategien trenger konkrete tiltak
I tillegg til å gjøre digital suverenitet til et mål i strategien, trenger vi konkrete tiltak.
Vi må jobbe hardt med kompetanseheving i næringslivet, offentlig sektor, sivilsamfunnsorganisasjoner, politiske partier, media og på skolene.
Vi må utvikle egne løsninger for forvaltning og deling av data.
Vi må utvikle egne løsninger for forvaltning og deling av data.
Vi må bygge en solid og tilstrekkelig infrastruktur og utvikle en politisk ramme som samsvarer med samfunnet vi ønsker i den digitale tidsalderen.
Dette er et omfattende arbeid som må samkjøres og legges til rette for. Derfor har Tyskland opprettet en Sovereign Tech Agency, som siden 2022 sørger for at all politikk og innsats innen digitalisering bygger på digital suverenitet som førende prinsipp. Et slikt organ, som bistår alle i den digitale omstillingen – ikke bare næringslivet – bør være blant de konkrete tiltakene fra Aps nye regjering.
Næringslivet har vært prioritert i debatten
Siden dagens digitaliseringsstrategi har hatt fokus på produktivitet og effektivisering, har næringslivsaktører blitt prioritert. En demokratisk digitalisering av landet krever deltakelse fra alle samfunnslag.
Det blir umulig å sikre en trygg og bærekraftig utvikling av Norges digitalindustri uten at miljøorganisasjoner og forskere sitter ved bordet. En rettferdig digital utvikling av næringslivet krever at fagforeninger og ansatte blir med i beslutningsprosesser. En demokratisk digitalisering er umulig uten at bruker- og interesseorganisasjoner som ivaretar befolkningens rettigheter får ordet. Digitaliseringen av landet er i realiteten en lang og stor dugnad.
Demokratisk problem
Derfor må regjeringen legge konkrete planer for hvordan resten av samfunnet – utover de mektige, store digitale selskapene – skal inkluderes i utviklingen av politikken.
Et konkret politisk tiltak for dette er opprettelsen av et IGF-kapittel i Norge. Internet Governance Forum (IGF), FNs største møteplass for diskusjon om digital teknologi og kunstig intelligens, bygger på prinsippet om at alle stemmer må høres. FN oppfordrer til at slike møteplasser også opprettes på nasjonalt nivå.
At Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) ikke har opprettet tilskuddsordninger for sivilsamfunnet, er også et stort problem.
Mens de store teknologiselskapene kan bruke millioner på lobbyarbeid, må sivilsamfunnsorganisasjoner, bekymrede foreldre og frustrerte lærere og ansatte forsøke å finne svar på egen hånd i et komplisert og ressurskrevende felt.
Ubalansen i debatten om digitaliseringspolitikk gjenspeiler maktubalansen mellom selskapene og brukerne.
Denne ubalansen i debatten om digitaliseringspolitikk gjenspeiler maktubalansen mellom selskapene og brukerne. Det er nettopp slike urettferdigheter demokratiet bør korrigere. Det er derfor absolutt nødvendig at regjeringen oppretter en tilskuddsordning under DFD for kompetanseheving og deltakelse av sivilsamfunnet i debatten om Norges digitale fremtid.
Demokratisk kontroll som ledestjerne
For at Norge skal lykkes i den digitale tidsalderen, må vi handle nå – med bred deltakelse og demokratisk kontroll som ledestjerne.
Digitalisering handler ikke bare om teknologi, men om hvordan vi som samfunn organiserer oss, ivaretar våre rettigheter og skaper verdier som kommer alle til gode. Det er på tide å sikre at alle stemmer blir hørt, at kompetanse styrkes i hele samfunnet, og at infrastruktur og regelverk bygges for fremtiden – ikke for dagens urettferdige status quo.
Innlegget ble opprinnelig publisert på Altinget.no