DSA er et skritt i riktig retning, mot regulering av markedet på en måte som fremmer demokratiske verdier, sikrer et sunt konkurranseklima, legger til rette for innovasjon og beskytter brukernes grunnleggende rettigheter.
Attac har levert høringsinnspill til «lov om digitale tjenester (digitaltjenesteloven)» som er innføringen av EU-forordningen om digitale tjenester (DSA) i Norge.
Attac Norges høringssvar på utkast til ny lov om digitale tjenester – gjennomføring av forordningen om digitale tjenester i norsk rett
Vi viser til høringen om forslag til lov om digitale tjenester (digitaltjenesteloven). Attac Norge har siden 2018 arbeidet systematisk for å utvikle politiske tiltak som sikrer at våre demokratiske verdier og rettigheter overføres til den digitale tidsalderen. Vi har lenge advart mot at det digitale markedet har vokst frem utenfor tydelige reguleringsrammene som gjelder for øvrig næringsliv, med stor forskjellsbehandling og frie tøyler. Ny teknologi viser at det nå er et tvingende behov for å etablere nye regler og rettigheter som kan møte de politiske, økonomiske og kulturelle konsekvensene av det digitale skiftet.
Digital Services Act (DSA) er et viktig reguleringsrammeverk som må implementeres i norsk rett. I stedet for å begrense individers atferd, setter DSA konkrete krav til selskapene og gjør dem ansvarlige for sine tjenester. DSA er et skritt i riktig retning, mot regulering av markedet på en måte som fremmer demokratiske verdier, sikrer et sunt konkurranseklima, legger til rette for innovasjon og beskytter brukernes grunnleggende rettigheter.
De dominerende forretningsmodellene i det digitale markedet er basert på overvåkning, omfattende datainnsamling og avhengighetsskapende design. Brukernes oppmerksomhet og atferd høstes og omsettes som råmateriale gjennom atferdsbasert reklame, noe som systematisk undergraver personvern. Retten til å ta frie og informerte valg krenkes, små aktører har minimale konkurransemuligheter, innovasjon hemmes, markedskonkurransen svekkes og monopoltendenser forsterkes. Når de samme kommersielle mekanismene anvendes i politisk kommunikasjon, øker risikoen for fragmentering av offentligheten, spredning av falsk informasjon, og manipulasjon av demokratiske prosesser.
Denne forretningsmodellen truer vår kognitiv frihet, demokratiet og markedets funksjon. Behovet for strengere regulering, inkludert et mulig totalforbud mot overvåkingsbasert markedsføring, må forstås i dette perspektivet. Spørsmålet handler ikke bare om teknologi, men om grunnleggende rettigheter forankret i EUs og Norges lovgivning.
Et totalforbud mot overvåkingsbasert markedsføring fremstår som det beste tiltaket for å beskytte kognitiv frihet, sikre demokratiet, og utvikle et åpent, rettferdig og innovativt digitalt marked. Et slikt forbud støttes allerede av Amnesty, Forbrukerrådet, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Redd Barna, UNICEF, EFN og ISOC Norge. Innføring av dette forbudet står i tråd med Personvernkommisjonens flertalls anbefalinger.
Konkrete innspill:
- Et generelt forbud mot atferdsbasert markedsføring bør innføres. Dette bør suppleres med et forbud mot politisk reklame på sosiale medier, et tiltak som enkelte digitale selskaper allerede har valgt å implementere i EU. Et slikt forbud vil beskytte både brukernes kognitive frihet og demokratiets integritet, og sikre at politisk kommunikasjon ikke utnyttes gjennom manipulerende algoritmer og målrettet profilering.
Tilsynsmyndighet og håndheving
Å se tilsynsapparatet som et nettverk er positivt, det bør utformes som en fremtidsrettet modell med fleksibilitet, kompetanse og ressurser som gjør det mulig å reagere på rask teknologisk utvikling, nye bruksområder og oppdaterte risikovurderinger.
Vi understreker at Nkom har fått hovedansvar for håndheving av KI-forordningen og fungerer som koordinator for DSA. Dette er positivt for samordning av politikk og tilsyn, men krever at Nkoms ressurser og kompetanse styrkes betydelig. Siden DSA også skal forebygge og håndtere diskriminering, forskjellsbehandling og urettmessig profilering, bør Likestillings- og diskrimineringsombudet inkluderes som vedkommende myndighet i DSA-nettverket, sammen med Datatilsynet, Medietilsynet og Forbrukertilsynet.
Vi foreslår også opprettelsen av et nasjonalt rådgivende forum som samler representanter fra akademia, næringsliv, sivilsamfunnet og relevante interesseorganisasjoner. Forumet vil tilføre faglig ekspertise, støtte håndheving og implementering av DSA, og bidra i diskusjoner om tvisteløsningsorgan, kriterier for betrodde varslere og uavhengig kvalifisert revisor, og andre aktuelle spørsmål.
Konkrete innspill:
- Nkoms uavhengighet, ressurser og kompetanse må styrkes betydelig. Ansvaret som koordinator og tilsynsorgan for DSA må sees i sammenheng med ansvaret som Nkom har fått for håndheving av KI-forordning.
- Likestillings- og diskrimineringsombudet inkluderes som vedkommende myndighet i DSA-nettverket, sammen med Datatilsynet, Medietilsynet og Forbrukertilsynet.
- Et nasjonalt rådgivende forum som samler representanter fra akademia, næringsliv, sivilsamfunnet og relevante interesseorganisasjoner bør opprettes.
- For videre utdyping av anbefalingene for håndhevingsapparatet, herunder førsteinstansens (NKom) søksmålskompetanse og klageorganets sammensetting, viser vi til Forbrukerrådets utfyllende høringssvar.
Reguleringstiltak
Norske myndigheter og interesserte aktører må ha tilgang til tilstrekkelig informasjon om gjennomføringen av DSA for å sikre korrekt håndheving av regelverket. Vi anbefaler derfor innføring av en egen rapporteringsmekanisme, enten som del av den eksisterende EU-rapporteringen eller som en separat nasjonal rapport.
Den nasjonale rapporten bør ta hensyn til norske særtrekk og gi detaljert informasjon om antall fjernede innlegg, kategorisert etter grunnlag, samt antall suspenderte kontoer. Plattformene bør også redegjøre for hvilke teknikker og verktøy som brukes for innholdsmoderering i Norge, inkludert automatiserte systemer, menneskelig moderering og eventuelle kombinasjoner. Det er avgjørende å dokumentere hvordan disse metodene er tilpasset norske forhold, inkludert nasjonale minoritetsspråk.
Konkrete innspill:
- Krav om nasjonal rapportering bør innføres for alle plattformer, inkludert de aller største selskapene. Rapporten må være detaljert og tilgjengelig på alle nasjonale minoritetsspråk.