Debatten om statsbudsjettet er i gang, og digitaliseringskapitlene viser at regjeringen fortsatt sitter fast i et snevert syn på det digitale landskapet, der teknologiens verdi måles utelukkende i produktivitet og effektivisering.
Dette tunnelsynet fører til et ensidig fokus på innføring av ny teknologi som mål i seg selv – uten å ta høyde for de samfunnspolitiske utfordringene som følger med.
Makten samles hos færre enn før
I løpet av det siste året har vi sett hvordan utviklingen av digital teknologi og kunstig intelligens endrer grunnleggende maktforhold i verden.
Desinformasjon, manipulasjon av demokratier og et nytt digitalt våpenkappløp har vokst fram, samtidig som økonomisk og politisk makt blir stadig mer konsentrert hos et fåtall teknologigiganter.
Deres forretningsmodeller bygger på overvåking, massiv datainnsamling og avhengighet – mekanismer som truer nasjonal suverenitet, personvern og menneskerettigheter.
Likevel påvirker ikke dette statsbudsjettet. Regjeringen vier ingen oppmerksomhet til hvordan digitaliseringen endrer makt, demokrati og samfunnsstruktur.
Dyp politisk omstilling
Dette er langt fra trygg styring av landet.
Økt produktivitet og effektivisering er det ingen som motsetter seg, men mål om å gjøre Norge til verdens mest digitaliserte land innen 2030, handler ikke bare om innføring av teknologi.
Det er en dyp politisk, økonomisk og kulturell omstilling som regjeringen ikke har politikk for. Hvis ikke politikken tar grep, risikerer vi at teknologiens tempo overgår demokratiets evne til å styre den.
Kritiske stemmer skyves ut
Regjeringen ser ut til å overse at teknologi alene ikke kan løse samfunnsproblemer.
Heller ikke dagens digitale marked bør få diktere hvordan det norske samfunnet skal se ut i 2030.
Når målet begrenses til å bli verdens mest digitaliserte land, skyves kritiske stemmer ut av debatten – til fordel for teknologiselskapene som kun er opptatt av innføring og vekst.
Drevet av naiv teknologioptimisme og markedshype, klarer digitaliseringsministeren ikke å se forskjellen mellom kunnskap og markedsføring – mellom legitime samfunnsinteresser og kommersielle ambisjoner.
Regjeringens tunnelsyn skaper dermed et demokratisk problem: Spørsmål om bærekraft, demokrati, velferd, personvern og menneskerettigheter overlates til teknologer og teknologiselskaper alene.
Redusert til gjester og brukere
Derfor har digitaliseringsdepartementet opprettet et forum som skal se på forholdet mellom bærekraft og digitalisering – men uten representanter fra miljøorganisasjoner eller fagmiljøer som faktisk kan snakke om koblingen mellom den grønne og den digitale omstillingen.
Brukerorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner og sivilsamfunnet får bare rollen som gjester, som kan stille spørsmål av og til, men ikke delta i utformingen av politikken.
I digitaliseringsstrategien er befolkningen redusert til brukere – mennesker som skal læres opp i teknologi, men ikke får stille spørsmål ved den.
Trenger en åpen samtale
Regjeringen må slutte å behandle teknologi og digitaliseringspolitikk som noe frakoblet resten av samfunnet.
I stedet bør digitaliseringsministeren åpne en reell samtale om hvilket digitalt land vi ønsker å bli. En samtale der aktører med legitime bekymringer, faglig kompetanse, og uten kommersielle interesser får være med på å sette premissene for hvordan ny teknologi tas i bruk – forankret i fellesskapets interesser.
En nasjonal Internet Governance Forum (IGF) – som samler myndigheter, forskere, sivilsamfunn og næringsliv til å drøfte retningen for digitaliseringen – kan være et godt sted å begynne.
Flere røde flagg
Det haster å få landets digitaliseringspolitikk ut av regjeringens tunnelsyn.
De røde flaggene vaier allerede. Naturvernforbundet advarer mot en ukontrollert utbygging av datasentre som kan kreve halvparten av Norges strømforbruk – og som går på bekostning av naturarealer.
Tilsynsmyndigheter som skal håndheve EUs KI-forordning og DSA, advarer om mangel på kompetanse og ressurser.
Fagmiljøer etterlyser strukturelle endringer i staten som gjør den motstandsdyktig i den digitale overgangen.
Samtidig uttrykker fagbevegelsen bekymring for digitalisering for digitaliseringens skyld i offentlig sektor – uten reell deltakelse fra ansatte, med resultater som Helseplattformen.
Innlegget stod først hos Altinget.no mandag 10. november