Vedtatt av Attac Norges 24. ordinære landsmøte 22. mars 2026
Det rådende økonomiske systemet har ført verden inn i flere alvorlige kriser. Klima- og naturkrisen truer livet på jorden. Stormaktrivalisering og kamp om land og ressurser hindrer internasjonalt samarbeid og bereder grunnen for krig og globalt våpenkappløp. Høyreradikale og autoritære krefter er på fremmarsj og inntar makten i land etter land.
Vi lever i et globalt oligarki der en bitteliten styrtrik elite besitter enorm økonomisk og politisk makt. Tydeligst er dette i USA, der tekoligarker som Elon Musk, Mark Zuckerberg og Jeff Bezos, som satt på første rad under Trumps innsettelsesseremoni, brakte Trump til makten ved å donere milliarder til hans valgkamp og bruke sine sosiale medie-kanaler til å fremme MAGA og høyreradikal propaganda. Peter Thiel, grunnlegger av overvåkningsgiganten Palantir, har finansiert visepresident JD Vances politiske karriere, og det var påvirkning fra Thiel og andre tekoligarker, som Elon Musk og David Sacks, som bidro til at Trump utnevnte Vance som sin visepresident.
Etter et år i Det hvite hus, har Trump kastet verden ut i sjokk og kaos. USA bomber det ene landet etter det andre, kidnapper statsoverhoder, plyndrer naturressurser og landområder og utviser åpenlys forakt for FN og folkeretten. Og mens Trump bruker ICE som et amerikansk Gestapo på hjemmebane, jobber tekoligarkene som brakte ham til makten aktivt for å promotere høyreradikale partier og bevegelser verden over.
USA har gått til økonomisk krig mot alle land som ikke bøyer seg for Trumps destruktive agenda. Trump bruker straffetoll og tolltrusler for å presse gjennom sin vilje på alt fra innvandring og narkotikapolitikk til å forsøke å true til seg Grønland. Men et hovedmål med
Trump-administrasjonens tollsatser og handelspolitikk er å beskytte amerikanske storselskaper, særlig tek-gigantene, og utkjempe en økonomisk krig mot Kina for å sikre USAs geopolitiske dominans i verden.
Tek-gigantene rår over formuer som er større enn mange staters. De kontrollerer de globale digitale plattformene, de sosiale mediene, skylagring, kunstig intelligens, og ikke minst råvaren i den digitale økonomien: data. Teknologigigantenes enorme makt og deres allianse med autoritære og høyreradikale krefter er en alvorlig trussel mot demokrati, menneskerettigheter, folkeretten, og, i en tid hvor verden står overfor en økologisk katastrofe, mot selve livsgrunnlaget på jorden.
Tekoligarkene støtter opp om ytre høyre fordi de vil gi dem det de vil ha: frihet til å profittere og vokse, uten å bli begrenset av demokratisk politikk og plagsomme reguleringer, og til å beholde og styrke sin monopolmakt og kontroll over den digitale infrastrukturen og den globale økonomien.
På sin side bruker Trump både toll og tolltrusler så vel som handelsforhandlinger til å presse og true andre land til å endre politikk og fjerne grunnleggende rettigheter på en lang rekke områder, men særlig på det digitale området. Den amerikanske statens geopolitiske interesser og de store amerikanske teknologiselskapenes økonomiske interesser har smeltet sammen.
Trump-administrasjonen anser som angrep på USAs suverenitet og nasjonale sikkerhet, andre lands regulering og politikk som begrenser amerikanske selskapers, særlig teknologigigantenes, mulighet til å profittere og vokse.
Kapitalismen har dermed gått inn i en ny fase preget av stormaktrivalisering og imperialisme. Dagens autoritære og aggressive kapitalisme kombinerer teknologisk monopol med statsmakt i et økonomisk system «hvor en håndfull selskaper kontrollerer den globale økonomiens infrastruktur og bruker statsmakt til å holde fast på denne kontrollen». Noen kaller denne sammensmeltningen av konsernmakt, politisk makt og kontroll over teknologi for tekno-fascisme.
Verdens handelssystem har i stor grad bidratt til å føre oss dit vi er i dag. Nyliberale handelsavtaler fremmer interessene til verdens største selskaper og mektigste investorer på bekostning av mennesker og miljø, og har innskrenket land og lokalsamfunns demokratiske handlingsrom til å føre politikk som setter miljø, helse, mattrygghet, arbeider- og menneskerettigheter. Resultatet har blitt at storselskaper har tatt over og rasert hele økonomiske sektorer og drevet millioner av bønder og småprodusenter ut av drift, særlig i det globale sør, mens industri og arbeidsplasser i nord har blitt lagt ned. Handelsavtalene har drevet fram et kappløp mot bunnen for arbeiderrettigheter, matsikkerhet og miljøregulering, og ført til mer forurensning, naturødeleggelser og økte klimagassutslipp.
Dagens handelssystem har skapt oligopoler og monopoler der praktisk talt hver eneste sektor domineres av en håndfull gigantselskaper. Det har ført til en ekstrem global ulikhet der ufattelig rikdom og makt har blitt konsentrert i hendene på noen svært få oligarker og selskaper. 1 prosent av verdens rikeste rår over større rikdom enn 95 prosent av menneskeheten. Dette grunnleggende udemokratiske systemet har skapt sinne og en følelse av avmakt som har beredt grunnen for Trump og de høyreradikale kreftenes vekst.
Til tross for de alvorlige krisene vi står i, fortsetter både høyreregjeringer og sosialdemokratiske regjeringer å tviholde på den nyliberale frihandelsmodellen, samtidig som de fører en digitaliseringspolitikk basert på naiv teknologioptimisme.
Norge har gjort seg avhengige av tek-gigantene ved å sette ut offentlige digitale tjenester og infrastruktur til Microsoft, Amazon og Google. Og nå vurderer regjeringen å inngå avtaler med Palantir som selger overvåkningsteknologi til ICE og KI til det israelske militæret som de bruker i folkemordet på Gaza og i den ulovlige okkupasjonen på Vestbredden.
Samtidig fortsetter både EU og Norge sammen med EFTA-landene å forhandle om handelsavtaler som vil styrke og sementere teknologigigantenes makt og kontroll over den digitale økonomien, ved å gi dem rett til å fortsette å utvinne og privatisere data, som er råmaterialet i den digitale økonomien, og ved å innskrenke demokratisk handlingsrom til å regulere digitale teknologier og tjenester og hindre oss i å bygge opp alternativer til tek-gigantenes plattformer.
Når demokrati og grunnleggende rettigheter er under angrep, og verden står overfor en økologisk katastrofe – er det å opprettholde status quo uansvarlig politikk.
Vi trenger internasjonalt samarbeid og solidaritet, ikke stormaktrivalisering. Vi må endre det rådende økonomiske systemet og skape alternativer som er demokratiske, rettferdige og økologisk bærekraftige. Vi trenger et regelbasert handelssystem, men reglene må være demokratiske, forenlige med naturens tålegrenser, og forankret i menneskerettighetene.
Attac Norge krever:
- Attac krever at Norge ikke støtter USAs forslag om innføring av permanent moratorium på toll på elektroniske overføringer i WTO, samt den plurilaterale avtalen om elektronisk handel. Disse tiltakene håndhever hovedårsakene til dagens monopoltilstand i det digitale markedet og den ubærekraftige konsentrasjon av makt i hender av teknologigigantene. Norge bør jobbe for å skape nye allianser for å fremme en egen handelsagenda, med utgangspunkt i Norges forpliktelser med Parisavtalen, og andre aktuelle menneskerettighets- og miljøavtaler.
- Norge må ikke inngå handelsavtaler i WTO, EFTA eller bilaterale avtaler som gir teknologiselskaper rett til å uhindret utvinne, dele, bearbeide og overføre data.
- Handelsregler må ikke gi teknologiselskapene rett til å privatisere data og sementere deres makt og kontroll over den digitale økonomien. Land og lokalsamfunn må ha handlingsrom til å føre politikk for digital suverenitet og demokratisk kontroll over data.
- At Norge ikke ratifiserer EFTA-avtalen om digital økonomi med Singapore, da avtalen inneholder bestemmelser som svekker demokratisk kontroll over data og digital infrastruktur, og innskrenker politisk handlingsrom til å regulere tek-gigantenes virksomhet og til å føre politikk for digital suverenitet.
- Åpenhet og demokrati i handelsforhandlinger. Full åpenhet om Norges posisjoner og krav i handelsforhandlinger. Offentlige høringer og bred debatt i Stortinget samt uavhengige konsekvensutredninger av sosiale, miljømessige og økonomiske konsekvenser av handelsavtaler før de signeres. Storselskapene og deres lobbyorganisasjoner må ikke gis privilegert tilgang til handelsforhandlinger.
- At Norge trekker seg fra eller reforhandler eksisterende handels- og investeringsavtaler slik at de sikrer at handel forankres i demokrati, menneskerettighetene og er økologisk bærekraftige.
- Norge må ikke ratifisere EFTA-Mercosur-avtalen eller EFTA-Malaysia-avtalen.
- Attac krever, sammen med LO, at Norge bruker det politiske handlingsrommet som ligger i flere nye handelsavtaler og oppretter et forum for sivilsamfunnet i kapittelet om handel og bærekraftig utvikling.
- At internasjonale konvensjoner om klima og miljø, menneskerettigheter og arbeiderrettigheter overordnes alle andre avtaler, inkludert WTO og frihandelsavtaler.