Vedtatt av Attac Norges 24. ordinære landsmøte 22. mars 2026
Attac krever at:
- Vestlige samfunn anerkjenner rollen til det globale sør i teknologiutviklingen
- Selskaper og myndigheter setter i gang tiltak som gir reell kompensasjon til arbeidere i det globale sør
- Myndigheter stiller krav til selskaper som benytter seg av arbeidere i det globale sør om å vise aktsomhet i henhold til Åpenhetsloven
- Moderering og datamerking skal gjennomføres i størst mulig grad lokalt, særlig der hvor kulturell sensitivitet eller andre forhold er relevante
Samfunnets bevissthet rundt digitaliseringens negative sider er på bedringens vei. I Norge og Europa snakker man nå mye om problemer rundt digital avhengighet, miljøkonsekvenser og svekkingen av borger- og menneskerettigheter. Det er allikevel få som snakker om hvordan digitaliseringen baserer seg på utnytting av arbeidere i det globale sør, og hvordan denne utnyttelsen repeterer en av de store skamplettene i vestens historie, kolonialismen.
Den manglende anerkjennelsen av bidraget til det globale Sør er også et uttrykk for en større blindhet rundt det menneskelige aspektet av digitaliseringen, og er med på å tilsløre de materielle betingelsene for digitaliseringen av samfunnet. I tillegg har det konsekvenser nedstrøms som kan påvirke funksjonaliteten til tjenestene på negativt vis, i verste fall på måter som kommer i konflikt med grunnleggende rettigheter. Det er på høy tid at beslutningstagere i Norge og Vesten gjør seg bevisst det globale Sørs rolle i digitaliseringen og setter i gang tiltak for å forhindre at vi gjentar et av de verste øyeblikkene i Vestens historie.
Bakgrunn
Når man snakker om digitaliseringen av samfunnet er det egentlig snakk om en omfattende infrastruktur, som innebærer alt fra mineraluthenting til datasentre til appene vi har på telefonen. Alle disse lagene henger sammen, og alle må være velfungerende for at infrastrukturen som helhet skal komme samfunnet til gode.
Alle lagene i infrastrukturen er avhengig av mennesker. Noen må hente ut mineralene, noen må bygge datasentrene og noen må programmere appene. Mesteparten av disse menneskene blir derimot oversett, og deres bidrag ikke anerkjent. Dette gjelder spesielt arbeidet til folk i det globale sør, som spiller en kritisk rolle i utviklingen og vedlikeholdelsen av sentrale lag i den digitale infrastrukturen.
Et av de viktigste bidragene fra det globale sør er merking av data. De store tek-selskapene er avhengige av at noen kan merke data slik at tjenestene deres skal fungere som optimalt. For eksempel trenger Facebook noen som kan merke data som har skadelig innhold, som overgrepsmateriale, bilder og videoer av vold og lignende. Tesla trenger noen som kan merke trafikkdata slik at de selvkjørende bilene kan lære forskjellen på et trafikklys og en person som går i fargede klær. Denne jobben blir i omfattende grad utkontraktert til selskaper i det globale sør, hvor arbeidere ofte jobber 9-timersskift for under 2 dollar i timen, med påfølgende dårlige arbeidsforhold og vilkår. Flere rapporterer blant annet om omfattende mentale lidelser som følge av å ha sittet timevis og sett på overgreps- og annet ubehagelig materiale.
Imens er det selskapene i det globale nord som blir sittende med gevinstene. De store tek-selskapene har liten eller ingen tilstedeværelse i det globale sør, og betaler verken skatt eller bidrar på andre måter for å kompensere for utnyttelsen av arbeidskraften. Istedenfor inngår de lukrative partnerskap med bedrifter og myndigheter for å selge tjenestene de har lagd på de fattige arbeidernes rygger. Dataene som blir merket i forbindelse med innholdsmoderering er også i overveldende grad forbeholdt innhold fra Vesten, og dekker bare i liten grad innhold fra det globale sør til tross for at de utgjør majoriteten av brukerne.
Merking av data er bare ett eksempel på hvordan det globale sør utnyttes i digitaliseringens navn. Andre måter inkluderer utnytting av naturressurser i forbindelse med utbygging av datasentre, bruk av slavearbeid for mineraluthenting og datainnhenting uten samtykke eller kompensasjon. I det hele tatt er det snakk om byggingen av ny digital verdensorden hvor vi i Vesten blir presentert med en glansende utside som skjuler et mørkt og dystert indre.
Konsekvenser
Å overlate det viktige arbeidet med å merke data til fattige arbeidere i det globale sør har mange problematiske konsekvenser.
For det første er det ingen tvil om at vi har å gjøre med et nykolonialistisk prosjekt. Utsatte nasjoner og folkegrupper blir brukt som slaver for å gi kulturell, økonomisk og politisk makt til en håndfull oligarker i land langt borte. Tek-selskapene samarbeider med «representanter» for den koloniserte befolkningen i form av lokale selskaper og partnere som står for ansettelsene. Disse lokale samarbeidspartnerne utøver forskjellige former for vold, i form av økonomiske sanksjoner mot arbeiderne, undertrykkende arbeidsforhold og mental vold, for å holde de koloniserte under deres kontroll. Det er et gjennomført umoralsk system som burde vært kastet på historiens skraphaug.
For det andre er denne driften med på å tilsløre de materielle forholdene til digitaliseringen. I den grad noen form for arbeid blir anerkjent her i Vesten, er det hovedsakelig programmererne som tilskrives verdiskapingen med å bygge opp den digitale infrastrukturen vår. Men selv anerkjennelsen deres kommer ofte i skyggen av investorene og de rike gründerne, som ofte blir hyllet som visjonære pådrivere. Dette bidrar til at det vesentlige bidraget fra det globale sør blir usynliggjort, og at man ender opp med vrangforestillinger om hvilket arbeid som egentlig må gjøres for at digitaliseringen skal fungere optimalt. Dette vil ha konsekvenser for land som ønsker å utvikle alternativer til de amerikanske og kinesiske tek-selskapene. Hvor ser de for seg å hente denne arbeidskraften fra? Er de innforstått med dette behovet? Og i den grad de er det, hvilke alternativer har de? Disse spørsmålene må besvares for at digital suverenitet skal oppnås på en ansvarlig og etisk måte.
For det tredje gjør denne utkontrakteringen systemene sårbare. Data må som sagt merkes for at sluttproduktet skal være velfungerende. Men når dataene merkes av fysisk og psykisk utslitte mennesker, uten noe øvrig insentiv for å gjøre en god jobb, ender man opp med datasett av dårlig kvalitet. Dette kan bli veldig risikabelt når dataene er ment å brukes i kontekster hvor kulturell sensitivitet er viktig. For eksempel er det viktig å merke hatytringer, men hva som utgjør en hatytring er kulturelt betinget. Uten god opplæring og oppfølging risikerer man at akseptable ytringer merkes som uakseptable og vice versa. Dette viser at utkontraktering til det globale sør kan ha seriøse konsekvenser for grunnleggende demokratiske rettigheter.
Konklusjon og krav
For å oppsummere er det både moralske og praktiske grunner til at det globale sør må anerkjennes som en kritisk del av den digitale infrastrukturen. Moralsk fordi det globale sør igjen blir utnyttet av det globale nord. Praktisk fordi det er nødvendig for å få frem de materielle betingelsene for digitaliseringen av samfunnet. Det er ikke mulig å digitalisere samfunnet uten at noen må gjøre jobben med å merke data eller grave ut mineraler, og uten å anerkjenne dette kan det ha store konsekvenser på lang sikt, blant annet at kvaliteten på teknologiene kan synke og i verste fall komme i konflikt med grunnleggende rettigheter.