Attac Norge er tilstede når det 7. og 8. juli arrangeres G20-møte* i Hamburg for stats- og regjeringssjefer. Norge er invitert som gjest og representeres ved Erna Solberg. Over 100.000 mennesker er ventet å protestere i gatene.
Vert for møte, Angela Merkel, har vektlagt det hun kaller frihandel og internasjonalt samarbeid. En handel som er fri og demokratisk samarbeid på tvers av landegrenser er ikke noe Attac er imot. Men når Angela Merkel og andre statsledere har kommet sammen for å utforme en politikk med slike slagord har det de siste tiårene vanligvis betydd å legge til rette for internasjonal storkapital uten hensyn til menneskerettigheter og miljø. Taperne har vært fagbevegelsen, arbeideres rettigheter og innbyggernes demokratiske rett til innflytelse på avgjørelsene som påvirker deres liv.
Det er et grunnleggende demokratisk problem når verdens mektigste politikere forskanser seg til hemmelige samtaler hvor de vil forhandle avtaler og diskutere politikk som de i liten eller ingen grad har diskutert med velgerne de står til ansvar for. Med et slikt utgangspunkt er også sjansene for at vedtakene som treffes vil være til fordel for de breie lag av folket små.
«Frihandel» har vært et gjennomgangstema for såvel Siv Jensen som Emmanuel Macron når de skal understreke viktigheten av G20-møtene. Friheten i avtalene som forhandles fram er imidlertid først og fremst forbeholdt store internasjonale selskaper. Det forventes at JEFTA-avtalen vil komme nok et skritt nærmere signering der forhandlingene i Hamburg. Det er en reguleringsavtale mellom EU og Japan hvor landene vil forplikte seg til å underlegges overnasjonale tvistedomstoler hvor utenlandske selskaper kan saksøke statene for tapt framtidig profitt. Hvor helsetjenester og andre velferdstilbud som har blitt privatisert eller anbudsutsatt ikke kan tas tilbake under demokratisk kontroll.
JEFTA ligner på TISA-avtalen som Attac har kjempet mot. Begge avtalene framforhandles i hemmelighet, setter begrensninger på demokratiets rammer og går til fordel for internasjonal storkapital på bekostning av innbyggeres og arbeideres rettigheter.
Det er denne typen politikk G20 har vært med å legge opp til og det er derfor så mange mennesker vil møte opp for å protestere mot det som skal skje bak konferansens lukkede dører.
Attac vil være til stede med aktivister fra flere land. Vi vil demonstrere for å holde transnasjonale selskaper ansvarlige for brudd på menneskerettighetene, i tråd med en arbeidsgruppe i FN, noe sittende regjering har jobbet imot. Vi vil kreve gjennomsiktighet i det internasjonale banksystemet, og at innbyggerne og velferdsstatene ikke skal betale prisen for en råtten finansnæring som ikke fungerer. 15.000 mennesker skal være på jobb for å holde verdenslederne adskilt fra folket som demonstrerer på utsiden.
Skal man komme fram til internasjonale løsninger som kommer flertallet av innbyggerne til gode er det en forutsetning at utfordringene debatteres åpent både før under og etter slike møter. Sosiale bevegelser, fagforeninger og sivilsamfunnet holdes utenfor. Når politikere vegrer seg for å diskutere viktige internasjonale tema vil også avgjørelsene de tar mangle demokratisk legitimitet.
* G20 er et uformelt forum for drøfting av økonomiske problemstillinger. I forumet deltar ledende industrialiserte land og ledende utviklingsland. Medlemmene er de 19 statene Argentina, Australia, Brasil, Canada, Frankrike, India, Indonesia, Italia, Japan, Kina, Mexico, Russland, Saudi-Arabia, Storbritannia, Sør-Afrika, Sør-Korea, Tyrkia, Tyskland og USA samt EU. I tillegg inviteres IMF, Verdensbanken, OECD, FN og Financial Stability Board jevnlig.