For tre år siden foreslå den blå-blå regjeringen å inngå nye investeringsavtaler med en egen domstol for selskaper. Både støttepartiene og opposisjonen protesterte mot forslaget. Rekordmange 850 høringssvar ble levert mot regjeringens domstolsforslag.
Hva er investor-stat-domstol? Se en kjapp forklaring her.
Forslaget som ble sendt ut på høring var så upopulært at regjeringen la alt i en skuff.
Nå har Næringsdepartementet anmodet regjeringen om å signere på den såkalte Mauritius-konvensjonen. Konvensjonen slår fast en rekke åpenhetsregler for domstoler i handels- og investeringsavtaler.
Attac mener forslaget fra Næringsdepartementet kan tolkes på to måter:
Enten anerkjenner regjeringen at retningslinjene for investordomstolene er for dårlige, og at man ønsker mer åpenhet. Det er bra. Samtidig kan dette bety at regjeringen ser for seg at vi får flere avtaler med investordomstol i Norge i tiden framover.
Norge har allerede flere investeringsavtaler med investor-stat tvisteløsning. Åpenheten vil kun gjelde for de landene som også skriver under på konvensjonen.
Men mye tyder på at ratifiseringen skal legge til rette for flere bilaterale avtaler med investor-stat tvisteløsning. I høringsbrevet skriver Næringsdepartementet at åpenhetsreglene skal ligge til grunn før Norge inngår flere avtaler med investordomstoler. Her argumenterer departementet at domstolregimet vil få «økt legitimitet».
Hvis åpenheten bare skal gi mer legitimitet til inngåelse av flere avtaler i et urettferdig system, mener vi det er en sleip strategi.
I sitt høringsinnspill til Næringsdepartementet understreker Attac at regjeringen burde signere åpenhetskonvensjonen, men kun for å redusere risikoen ved de gamle investoravtalene.