I desember arrangeres det ellevte ministermøtet i Verdens handelsorganisasjon (WTO) i Buenos Aires. «Det mangler ikke konflikter mellom rike og fattige land,» sier Attac-leder Petter S. Titland som vil være til stede på ministermøtet. Vi har tatt en liten prat med ham før avreise.
Du drar på ministermøtet til Verdens Handelsorganisasjon (WTO) i Buenos Aires. Hva er det?
Alle ministrene med ansvar for handelsavtaler møtes annethvert år på WTO-toppmøte. 164 land skal møtes. Der skal de bestemme hvilke nye ting som skal inn i handelsavtalen som er under Verdens Handelsorganisasjon. Dette skjer i Buenos Aires fra 10. til 13. desember. WTO har et stort regelverk, og poenget her er å utvide regelverket hele tiden. WTO er som Verdensbanken eller IMF, en egen overnasjonal organisasjon, og er ikke en del av FN.
Hva slags regler finnes i WTO?
WTO ble startet i 1995 med mål om å lage et globalt regelverk for handel. Innenfor WTO er det mange forskjellige handelsavtaler. En om jordbruk, en om patenter, en om industrivarer. I begynnelsen var det mange diskusjoner om toll og subsidier. For noen år siden ville de rike landene ha et regelverk for tjenester, alt fra offentlige tjenester til energi og finans. Da sa utviklingslandene nei, fordi de ville beholde politisk styring her. Det mangler ikke konflikter mellom rike og fattige land.
Hva har vært den største konflikten?
En av de store diskusjonene har vært USA og EU sine subsidier til landbruket, som er størst i verden. Samtidig nekter de India å kjøpe mat av bøndene sine for en avtalt pris for å bygge opp matlagre, fordi de mener det forstyrrer markedet. Norge kjemper også for å beholde sine jordbrukssubsidier. Så det er en smørje. Utviklingsland har kjempet for såkalt «rettferdig forskjellsbehandling», fordi de ikke konkurrerer på like vilkår som de rike landene.
Får utviklingslandene gehør blant de rike landene?
I 2001 lovet de rike landene å lage et regelverk som skulle ta inn kravene fra utviklingslandene. Etter årevis med forhandlinger stoppet alt opp, og de rike landene startet heller å forhandle om egne avtaler utenfor WTO, som TiSA, TTIP, CETA og TPP.
Har TTIP og TISA noe med Verdens Handelsorganisasjon å gjøre?
Nei, TTIP og TISA ble satt i gang fordi de rike landene ikke ville bli hindret av utviklingslandene i å lage et regelverk som passer for dem. Men nå foreslår Norge og deres allierte mange av tingene fra TISA-avtalen inn i WTO. India og afrikanske land med Sør-Afrika i spissen har allerede vært ute og protestert mot dette.
Hva skjer med reglene for jordbruket?
Alle løftene fra 2001 om å gi utviklingsland bedre vilkår ser ut til å bli brutt. Det blir spennende å se hva regjeringen gjør her. Om de følger EU og USA gjør de stor skade på internasjonalt samarbeid. Da kommer selvsagt ikke utviklingslandene til å inngå kompromisser på områder som er viktige for Norge, USA og EU.
Hva skal Attac gjøre i Buenos Aires?
Jeg drar ned takket være Handelskampanjen, sammen med 5 andre norske. Fagforbundet, LO, Bondelaget drar også. Jeg skal følge med på hva regjeringen forhandler om, hva slags politikk de vil ha, og særlig hva de krever av utviklingsland. Håper å få streamet live på Facebook en gang om dagen!
[plsc_alert color=»white»]Attac-leder Petter Slaatrem Titland reiser til WTO-toppmøtet i Argentina i desember. Framover kommer Attac til å publisere flere bloggposter om Verdens handelsorganisasjon og hvorfor det som skjer der er så viktig, på Instagram kommer det daglige poster fra toppmøtet og vi kommer til å ha live-sendinger på Facebook. Følg med![/plsc_alert]