Mener myndighetene at foreldre etter den nye personvernloven bør følge aldersgrensen i sosiale medier, som er på 13 år? Vi trenger nyanserte råd.
Teksten ble først publisert i Morgenbladet
Barneombudet og Medietilsynet tar altfor lett på skolebarnas liv i sosiale medier, sier Ane Dahl Torp i et intervju i Morgenbladet 8. juni. Dette etter hennes debattinnlegg i Aftenposten 5. juni, hvor hun etterlyser mer tydelighet om dette med 13-års grense i sosiale medier. Flere har engasjert seg i debatten, og Medietilsynets direktør Marit Velsand svarer i Morgenbladet 22. juni at «Jeg kan love at dette er spørsmål Medietilsynet både er opptatt av og jobber mye med».
Videre anbefaler Medietilsynet at aldersgrensen for sosiale medier følges, og understreker at med de nye personvernreglene som trådte i kraft i Norge 1. juli, skjer det i praksis en innstramning av dagens praksis, og at det kan lette foreldrenes oppgave med å sette grenser. Medietilsynet fremhever selvfølgelig samtidig at opplæring og samtale om nettvett og digital dannelse er viktige både hjemme og på skolen.
Med de nye personvernreglene fra 1. juli (GDPR) må altså barn i Norge under 13 år ha verifisert godkjenning fra foreldre dersom de skal ha en egen konto i sosiale medier. Og fra da av er det ikke andre lands lover som gjelder, men våre egne.
Barnevakten er en foreldreorganisasjon, og vi er mange foreldre som setter pris på at Medietilsynet kommer med anbefaling om å følge aldersgrensen i sosiale medier. Samtidig vet vi at det er vi som foreldre som har det siste ordet, og vi vet at å holde igjen til 13 år er fryktelig krevende.
Foreldre ønsker tilsynsmyndigheter som har forståelse for hvordan mediehverdagen er i praksis, hvilke gleder og utfordringer vi erfarer i en travel hverdag, og konkrete og begrunnede tips og råd om hvordan vi bør takle, vurdere, praktisere og håndtere dette i praksis.
De fleste barn i Norge har til nå flyttet inn i ulike sosiale medier før de er 13 år, og mange lenge før det. Da er det viktig at myndighetene går grundig til verks hvis de virkelig mener å anbefale oss foreldre å følge aldersgrensene.
Snapchat, Instagram, Facebook, Momio, MovieStarPlanet, Musical.ly, og kanskje til og med Clash Royal og mange flere andre apper er sosiale medier/sosiale spill hvor barn er mye.
Hvordan skal vi forholde oss til det når Momio (som kaller seg barnas Facebook) og Moviestarplanet i sine rammer er tiltenkt barn fra ca. 8–12 år, men nå blir merket med 13 års grense etter 1. juli? Og hvordan skal vi forholde oss til Youtube, hvor alle barn er ekstremt mye, men som også har 13-års grense? Bør vi etter 1. juli vente både med Snapchat og Instagram, og holde barna unna Momio og MoviStarPlanet som er sosiale medier for de yngste? Bør vi holde dem unna Youtube? Mener myndighetene, som Torp og mange andre, at barn bør være uten dette ekstra elementet i livet sitt noen år til, og kanskje helt til de er 13 år? Både med tanke på personvern og med tanke på modenhet?
Hvor viktig er det for Medietilsynet at vi foreldre følger deres anbefalinger og holder igjen i sosiale medier til barna er 13 år? Hva utsetter vi barna for hvis vi trosser personvernloven og sier ja til at barna våre får flytte inn i sosiale medier før 13 år?
Og hva med alle barna langt under 13 år som allerede er flyttet inn i sosiale medier – mener dere at foreldre bør bruke denne anledningen til å stramme inn etter 1. juli siden vi nå har fått vårt eget lovverk knyttet til 13-års grensen?
Og sist, men ikke minst: Hvordan skal vi forholde oss til tilbydernes egne aldersmerkeordninger, som kommer i tillegg til aldersgrensen i vilkårene, og som til nå ofte har vært mye tydeligere kommunisert enn aldersmerket som står i vilkårene? Tilbydere som GooglePlay og AppStore har sine egne aldersmerkeordninger (basert på egnethet) ved nedlasting av apper, og de er ofte veldig annerledes fra vilkårene. Youtube er for eksempel merket 17+ i AppStore og Momio og MovieStarPlanet er merket 4+ i AppStore og 3 i GooglePlay og nå 13 i vilkår (!).
Barnevakten får mange henvendelser basert på forvirringen rundt aldersmerkingene, hvorfor de spriker, hva de forskjellige betyr og hvilken de skal høre på. Vil denne forvirringen fortsette etter 1. juli? Hvordan vil Google og Apple forholde seg til de ulike landene i Europa sine nye personvernforordninger, og hvordan skal foreldre forholde seg til alt dette?
Her er det stort behov for opprydding og like stort behov for nyansert informasjon til barn og foreldre.
I tillegg er vi spent på å se hvordan utviklerne løser krav om verifisering av foreldresamtykke som nå kreves i følge med den nye forordningen, hvis barn under 13 år skal opprette profil i sosiale medier?
Ja, det er vi foreldre som har det siste ordet, men vi trenger kloke råd og all den oppklarende informasjon og veiledning vi kan få for å gjøre gode valg for våre barn. Kunnskapsbasert informasjon er også viktig for at vi skal kunne stå for de valgene vi gjør, for presset, maset, og gledene og utfordringene er så mange at dette ikke kan tas lett på.
Og ja, vi skal snakke med barna om nettvett og vi skal snakke sammen som foreldre og alt det der, både i skolen og hjemme. Aldersgrenser er ingen erstatning for gode samtaler, men de gode samtalene er heller ingen erstatning for aldersgrenser. Vi sier ja takk, begge deler, men trenger som sagt mer informasjon for å kunne gjøre valg vi er trygge på er til det beste for barna våre, og som ikke skaper enda mer kaos og press.