Vi trenger beskyttelse av varslere i Norge. I tiden framover skal Attac jobbe for å gjøre det nye lovverket tryggere for varslere, og styrke samarbeidet varslere har med journalister og sivilsamfunn.
Denne uken var det høring på det såkalte Varslerutvalgets utredning om regelverket for beskyttelse av varslere i Norge.
En varsler er en person som sier ifra om kritikkverdige forhold i bedriften eller organisasjonen man jobber i. Målet med varslingen er å løse et problem og hindre at mennesker eller offentlige interesser blir skadet. Internasjonalt er Edward Snowden den mest kjente varsleren. I Norge er Robert Schaefers varsling om Monika-saken, Telenor-varsleren som ville si ifra om korrupsjon i VimpelCom de mest kjente nyeste varslersakene i Norge. I disse dager ruller det opp en ny alvorlig varslersak i Hordaland Politidistrikt.
Attacs engasjement for saken kommer gjennom varsleres bidrag til å avdekke uetisk adferd i en ugjennomtrengelig global økonomi. LuxLeaks og Panama Papers er to kjente varslersaker. Attac støttet Antoine Deltour og Raphael Halet i deres rettsak mot PwC. Saken ble avsluttet i år, hvor både varslerne og journalisten som mottok varslene ble frifunnet. Vi hadde norgespremiere på filmen om Raphael Halet på Arendalsuka i fjor.
Varslere blir gjennomgående utsatt for represalier, og det har vært en stor debatt om behovet for et bedre vern av varslere. Heldigvis finnes det modige mennesker som sier ifra når de ser det blir begått urett. Vi ønsker å hindre at varslere betaler prisen for å si ifra.
Varling er tett knyttet til kildevernet, og i kjernen av all undersøkende virksomhet fra journalister og sivilsamfunn.
Dette er bakgrunnen for varslerutvalgets rapport. Under følger Attacs innspill til høringen. Varslerutvalget ble nedsatt etter et forslag fra Arbeiderpartiet.
Vi følger saken videre, og kommer med mer informasjon.
Oppsummering
Nytt varslerlovverk i Norge
Les hele høringsinnspillet her.
Dagens varslerbeskyttelse er nedfelt i Arbeidsmiljølovens kapittel 2 A. Premissgrunnlaget for enhver vurdering av et varsel ligger i arbeidsmiljøloven og tilhørende forarbeider (Ot. Prop. 84, 2005-2006).
Varslerutvalget foreslår en omstrukturering av dagens lovverk. Utvalget foreslår en egen lov og varsling som slår fast etablering, mandat og myndighet til et varslingsombud og en varslingsnemd, samt å beholde reglene for varsling i Arbeidsmiljøloven. Utvalget foreslår lovendringer som klargjør lovens virkeområde, rekkevidden av varslingsreglene og lovens begreper.
Utvalget understreker behovet for en klargjøring av to begreper som skal utløse aktørenes rettigheter og plikter ved varsling i varslingsprosesser:
- «Kritikkverdig forhold»
- «Forsvarlig framgangsmåte»
Attacs innspill er strukturert under diskusjonene av disse to begrepene. Bakgrunnen for innspillene er i artikkelen «Journalism, Whistleblowing and Democracy under The Rules of The Global Economy», som blir publisert i et samarbeid mellom OsloMet og Cappelen Damm Akademisk denne høsten.
Arbeidstakere i en allerede krevende situasjon skal velge å tale eller tie basert på regelverket som de eventuelt gjør seg kjent med. Attac har følgende fem innspill til Varslerutvalgets Varsling – verdier og vern.
Innspill (1). Kriterier til «kritikkverdige forhold» i varslenes innhold reduserer tryggheten for potensielle varslere og må ut av lovteksten. En språklig forståelse av kritikkverdige forhold eller ugjerninger bør være tilstrekkelig for å bli beskyttet som varsler.
Intensjonen med det norske utvalgets seks kategorier er å ha et bredt nedslagsfelt, samtidig som man setter visse rammer for varslerverdige forhold. Resultatet er imidlertid at forslaget snevrer inn rammene i for stor grad. Framtidig varslerregelverk bør slå fast at ansatte som har grunn til mistanke om at ugjerninger har funnet sted bør bli beskyttet av varslerlovverket. Ugjerningene bør dekke handlinger av kriminell og uetisk art, eller andre alvorlige dysfunksjonelle praksiser, samt handlinger mot offentlighetens interesse. Klare definisjoner av «kritikkverdige forhold» bør unngås. Nye reguleringer må anerkjenne en subjektiv, språklig forståelse av «kritikkverdige forhold».
Innspill (2). Varslerens etiske overbevisning er en verdi, og bør ikke skade en varslers sak
Varslerens etiske overbevisning er en ressurs for samfunnet, og bør ikke som et utgangspunkt bli stilt spørsmålstegn ved. Det er ikke mulig å detaljregulere seg fram til avgrensningen mellom varsleres etiske overbevisning og etiske standarder det er bred tilslutning til i samfunnet. Skillet som finnes per i dag øker usikkerheten for varslere, og må fjernes ved en behandling av en eventuell ny lovtekst.
Innspill (3): Kritikkverdige økonomiske forhold bør ikke begrenses til kriminalitet
Varslersakene som har dreid seg om økonomiske spørsmål de siste årene viser en stor gråsone i den globale økonomien. Varslere har ikke kompetanse eller mulighet til å avgjøre graden av kriminalitet når varslere fatter mistanke om ugjerninger. «Kriminalitet» er ikke er et egnet kriteria for «kritikkverdige forhold». Fallgruvene med underkategorien «korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet» viser farene ved den strenge definisjonen av «kritikkverdige forhold».
Innspill (4): Journalister og sivilsamfunn bør anses som en legitim mottaker av varsler
Den forventede responsen fra mottakeren av et varsel påvirker hvorvidt potensielle varslere taler eller tier. Stortinget bør anerkjenne arbeidet som er gjort av varslere i skatteparadis-avsløringene de siste årene. I sin behandling av Varslerutvalgets rapport bør Stortinget understreke den demokratiske verdien i samarbeidet mellom varslere og journalister. Utvalget har ikke prioritert å vektlegge det journalistiske samarbeidet med varslere i sin utredning, som er det svakeste punktet ved utredningen. En stadig mer kompleks global økonomi gjør dette samarbeidet tvingende nødvendig for å framskaffe kunnskap og opplysninger om økonomiske forhold som er skjult for samfunnet. Reservasjonene knyttet til ekstern varsling bør dempes for å styrke forholdene for journalist-varslersamarbeidet.
Innspill (5): En presisering av framgangsmåte bør styrke den eksterne varslingens generelle legitimitet
Når man undersøker lovforarbeidene til gjeldende varslerbeskyttelse og de vurderingene som er gjort av «forsvarlig framgangsmåte», ser man en rekke usikkerhetsmomenter for potensielle varslere som må rettes opp i behandlingen av nye varslerbestemmelser. Kravene er uklare, skaper utrygghet og begrenser arbeidstakeres ytringsfrihet. Kravene til forsvarlig framgangsmåte bygger på et speilvendt prinsipp og legger hovedansvaret på varsleren. Telenor/VimpelCom-saken viser utfordringene som kommer med den interne varslerkanalen, da den av ulike grunner ikke ser ut til å fungere. Attac støtter opprettelsen av et nytt varslerombud, men vil likevel påpeke at risikoen for at varslere ikke blir håndtert på et effektiv vis fortsatt er til stede. Selv med etableringen av et nytt varslerombud er det viktig å framheve nødvendigheten av varslerens rett til å rapportere til journalister, og ikke i interne kanaler.