Like etter at den globale finanskrisa var et faktum, beskrev en kommentator krisa som «a man-made disaster». Et tilsynelatende flåsete og generaliserende utsagn som plutselig skulle vise seg å være en ganske så nøyaktig beskrivelse av den kaotiske situasjonen.
For under Dot Com-bobla i 2001 begynte nemlig John Coates, nevrolog ved Universitet i Cambridge, å forske på aksjemeglerens hormonnivå og såkalte «vinnereffekt». Coates, som selv pleide å jobbe på Wall Street, ble tidlig fascinert over sine kollegers endrede oppførsel. Han var vitne til at mange av hans mannlige kolleger gikk fra å være sobre og reflekterte til å bli stadig mer euforiske og desillusjonerte: en oppførsel som førte til at de tok større risiko og satset høyt på usikre kort. Nærmest oppslukt av sin egen observasjon, pendlet derfor Coates i flere år mellom børsen og skolebenken for å forsøke å forstå sin egen – og kollegers biologi.
Året før finanskrisa brøyt ut, var forskningsresultatet klart. Damene må inn i finansmarkedet var konklusjonen, og forklaringen var alt annet enn politisk: den var rent biologisk.
Det Coates oppdaget gjennom sine forskningsprosjekter var at menns testosteronnivå øker betydelig når de kommer sammen og konkurrerer: muskelmassen øker, sammen med blodets evne til å frakte oksygen. Dette skjerper deres sanser og gjør de mer fokuserte, samtidig som deres mentale appetitt for risiko øker. Dersom en kommer seirende ut av situasjonen forblir testosteronnivået høyt og man har dermed et betydelig fortrinn neste gang børsen åpner og salget er i gang. I sterk kontrast til ens tapende motstander opplever synkende selvtillit og testosteronnivå. Han trekker seg tilbake for å slikke sårene og pleie selvtilliten, som Coates selv beskrev det.
Problemet med den seirende løven inne på børsen er at denne oppadstigende selvtilliten ikke er evigvarende. Steroider, i likhet med de fleste andre kjemikalier i kroppen vår, har et U-formet bevegelsesmønster. Hvis en aksjemegler opplever en uavbrutt oppgang og suksess, så vil tilslutt testosteronnivået nå et toppunkt. Fra det punktet går det bare nedover: når dette hormonnivået er nådd begynner man automatisk å gjøre feil og miste fokus.
Coates og hans makker, Joe Hebert, forsket også på aksjemeglernes kortisolnivå og kartla deres stressnivå. Ved å følge deres meritter og tap på børsen over en periode kunne de to nevrologene til slutt forutse dagens fortjeneste. Så klokkeklar var korrelasjonen mellom hormonnivået til meglerne og deres handelsresultat.
Kvinner vil derimot sjeldent oppleve denne euforien og kampinstinktet når det ringes i børsbjellen: nettopp fordi kvinner har 90 prosent lavere testosteronnivå enn menn. De vil derfor heller ikke oppleve slike biologiske berg-og-dalbaner. Kvinner er således av natur mer risikoaverse og «tilstede» i sine valg. I tillegg har kvinners nærvær en beroligende effekt på menns testosteronnivå.
En annen studie fra noen år senere viste at kvinners kropp også reagerer på høye nivåer av kortisol. Dersom kvinnekroppen plukker opp dette, så skiller den ut mer okytocin. Kall det gjerne en motgift til kortisol, for ifølge studien fremmer Oksytocin «avslappende følelser», samtidig som den er positivt korrelert med viljen til å samarbeide. Rent biokjemisk vil således kvinner kunne forhindre børskrakk!
Michael Lewis, kjent som forfatteren av bestselgeres The Big Short, har også lent seg mot denne forskningen. Under et foredrag i London i 2012 ble han spurt om hva han ville endret med markedet, hvis han kunne gjøre kun én endring. Uten noen tenkepause svarte han umiddelbart at han ville iverksatt arbeidet med å få minst 50 prosent kvinner inn i risikoposisjonene i bankene. Da han ble spurt om å utdype svaret ditt, viste han til forskning som sier at kvinner generelt gjør klokere avgjørelser enn sine mannlige motparter hva gjelder investeringer. Han pekte også på hvordan kvinner i parforhold også gjør smartere økonomiske valg enn sine partnere, og at single kvinner gjorde enda mer gjennomtenkte og smarte valg.
Så kanskje jeg må gi Christine Lagarde rett for engangs skyld, da hun nylig skrev at finanskrisen ikke ville skjedd dersom det var Lehman Sisters.