Etter sterkt press vil OECD endelig skattlegge den digitale økonomien.
OECD har gjennom ti år jobbet med å reparere det internasjonale skattesystemet, men har lenge strittet imot å gjøre de virkelig store endringene. Nå har pipa fått en annen lyd. Den 13. februar lanserte OECD flere nye og delvis radikale forslag som rokker ved selve grunnmuren i dagens skattesystem.
Selskaper som Google, Amazon, Facebook og Alphabet (de såkalte GAFAene) kutter i dag skatteregningen sin til nær null i landene der de har sine brukere. Denne overskuddsflyttingen til skatteparadis er blitt vanlig praksis, og er et tydelig bevis på at dagens skattesystem er ubrukelig i vår globale og digitale virkelighet.
Bruker skatteparadiser
Et selskap skal skatte der det har sin virksomhet. Omtrent sånn kan dagens skatteregler oppsummeres. Men digitale selskaper selger ikke sine varer og tjenester over en fysisk disk. Det skjer på internett. Dermed bestemmer selskapene i praksis selv hvilket land som skal få skattlegge overskuddet deres. I mange tilfeller velger de skatteparadis for å slippe skatt.
OECD foreslår nå nye regler i et forsøk på å fjerne skattefriheten selskapene nyter godt av.
Hvis du klikker på en Facebook-annonse i Norge eller Tanzania, skal nå disse landene få retten til å skatte pengene selskapet tjener på dette klikket. Dette er intet mindre enn en liten skatterevolusjon godt gjemt i et tungt, teknokratisk språk.
Felles minstesats
OECD foreslår også en felles internasjonal minstesats for selskapsskatten. Land som er offer for overskuddsflyttingen, vil da få rett til å skatte overskudd som blir flyttet til land som har lavere skattesats enn minimumskravet.
Bermuda har en skatteprosent på 0 prosent i dag, og er et yndet mål for selskapenes overskuddsflytting. Tanken er at minstesatsen vil tvinge slike skatteparadisers skattesatser opp. Samtidig er det stor fare for at Norge og andre «høyskattland» sklir ned. Minstekravet kan fort bli en standard alle land til slutt legger seg på. Derfor er forslaget politisk betent, og er nok også grunnen til at OECD ikke våget å tallfeste satsen i denne omgang.
Når OECD nå åpner opp for radikale skatteidéer, skyldes det press fra to hold: Europeiske land som i frustrasjon over OECDs manglende tiltak har innført ulike nasjonale versjoner av en digital omsetningsavgift, en såkalt «Google-skatt». Det siste OECD ønsker seg er sprikende nasjonale regelverk. Kritikken har også haglet fra utviklingsland som alt for lenge var utestengt fra OECD sitt arbeid.
Det kan se ut som en ny skatte-æra nå er i emning, og ikke en dag for tidlig. Men det er stor fare for at de nye regelforslagene blir tilpasset i favør av selskapene og de rike landene som huser dem.
Nøkkelen ligger hos de landene som så langt har forholdt seg avventende. Dette er land som ikke taper mest på overskuddsflyttingen, inkludert Norge. Men som utviklingen den siste tiden viser oss, skyter skattearbeidet kun fart når presset fra enkeltland blir stort nok.
Teksten ble først publisert i Bistandsaktuelt.