Big data er big business og ventes å kunne bli «den nye oljen» for Norge. Vår nye digitaliseringsminister bør lære av hva man gjorde med oljeforekomstene på 1960-tallet, og sikre at kontrollen også over data-ressursene forblir i norske hender.
Ordene digitalisering, disrupsjon og transformasjon preger nå norsk offentlig debatt og peker ut en konkret marsjretning for Norges fremtid. Hvor høye digitaliseringsambisjonene er for norsk industri og politikk beviser regjeringens nyopprettede ministerpost, der Nikolai Astrup (H) går inn i rollen som Norges første digitalminister.
Med tittelen «Jakten på det nye Norge» stilte Astrup på den nylig gjennomførte Lerchendalkonferansen med klare forstillinger for det norske digitaliseringseventyret. Han forteller om en svipptur til Silicon Valley der han introduserte seg som «disrupsjonsminister», og ser mange muligheter og et stort, uutnyttet potensial i Norge. Byer, velferd og samfunnet skal blir smartere og landets strategi innen digitaliseringens nåværende yndlingsdisiplin – kunstig intelligens – skal ligge på bordet mot slutten av året. Også Telenors konsernsjef Sigve Brekke kunne på samme konferanse attestere Norges gode sjanser for å «ri den neste stormen av den digitale revolusjonen». Denne stormen ventes å treffe norskekysten når tingenes internett kobles med det nye 5G-nettverket og kunstig intelligens.
Norge er et relativt lite land, men sitter på dyrebare natur- og kulturressurser og er dermed stappfull av svært verdifulle data. Både norsk offentlig- og privat sektor har de siste 15 årene laget svært gode forutsetninger for å kunne høste et rikt utbytte av den nye etterlengtede ressursen som ivrige konsulenter og digitaliseringsevangelister betegner som «den nye oljen». Særlig offentlige virksomheter har over mange år bedrevet et omfattende digitaliseringarbeid. Utallige programvarer ble installert, prosesser, dokumenter og arkiver omorganisert og digitalisert.
Med stor tro på teknologi og fremskritt forvandles analog kunnskap og informasjon om norsk geografi, kultur og sensitiv informasjon om innbyggere til digitale representasjoner. Mantraet til den underliggende strategien som skinner gjennom lyder: «Alt som kan digitaliseres, skal digitaliseres.» Og denne digitaliseringsprosessen baserer seg her på én kulturell ressurs som nordmenn har mye mer av enn mange andre nasjoner: tillit.
Men så kan vi spørre oss, er dette altomfattende og massive digitaliseringsimperativet en langsiktig, og egentlig særlig smart strategi for samfunnet? Og hvem er det egentlig som kommer til å høste Norges nye oljerikdom?
Grunnen at vi må stille disse spørsmålene nå er fordi vi har kommet til et avgjørende punkt i digitaliseringseventyret der viktige og kanskje irreversible føringer legges for Norges fremtid.
Nesten ukentlig dukker det opp nye gladmeldinger i pressen om selskaper og institusjoner som åpner dørene for amerikanske storkonsern fra Silicon Valley.
Den etablerte norske velkomstkulturen ovenfor den amerikanske tech-eliten gir også næringsminister Torbjørn Røe Isaksen uttrykk for ovenfor Dagens Næringsliv. Han sier at «det er gledelig at store globale teknologiselskaper velger å etablere seg i Norge og at internasjonale investeringer vil bidrar til å styrke Norges posisjon som handelsnasjon». Havard-professor Shoshana Zuboff derimot omtaler tech-gigantenes aggressive globale ekspansjonsstrategi som «moderne trojanske hester». I sin nylig lanserte bok The Age of Surviellance capitalism: The Fight for a Human Future and the New Frontier of Power sammenligner hun fremgangsmåte til store tech-selskaper som Google, Facebook, Amazon og Microsoft med kolonialiseringen av Amerika på 1500-tallet, der urinnbyggerne sto hjelpeløse i møte med de spanske erobrerne.
Nordmenn utsettes for misjonering basert på smiger og nye tjenester og produkter som skal gjøre oss mer transparente, mer samkjørte og mer effektive. Det amerikanske tech-presteskapet på sin side, opptrer derimot svært hemmelighetsfullt og ytterst tildekket når det gjelder egen forretningsførsel.
Det er nærmest tragikomisk at samtidig som tech-eliten i Silicon Valley rigger opp sine svære plattformer på norsk sokkel for å drille etter den nye dataoljen i alle hjørner av samfunnet, viser NRK dramaserien Lykkeland, som omhandler oppstarten av det Norske oljeeventyret på 60-tallet. I serien heroiseres Arne Rettedal som ikke bare bidro til at Stavanger ble Norges oljehovedstad, men også sørget for at oljenæringen ble eid, kontrollert og styrt av Norge heller enn amerikanere. Vi får se om Nikolai Astrup, som er betrodd til å styre Norges nye dataoljeforekomster, kan følge opp fortsettelsen med nye episoder til «Norge som lykkeland».