Om det å måle verdier.
Ordet «verdiskaping» brukes ofte. Gjerne i store visjonære taler, fra ledere både på jobben og ellers i samfunnet. Helt til øverste politiske nivå, statsministeren vår er svært glad i begrepet. Blant annet var det sentralt i Solbergs kommentar «Verdier må skapes før de kan deles» i DN den fjerde april i år.
Da jeg var yngre klang ordet «verdiskaping» bra for meg. Jeg likte tanken på å skape verdier, noe som ble satt pris på. Som et trygt, flott nærmiljø. Frisk natur og rettferdig system. Tillit og varme også til de som møter motgang. Men etter hvert som jeg ble eldre, oppdaget jeg at ordet verdiskapning ikke brukes om disse verdiene. Det er sjelden verdiskaping refererer til mer rettferdighet, bedre klima, eller gleden over å få barn. Ofte kommer ordet opp heller som en forklaring på hvorfor denne typen saker skal nedprioriteres. En god stund var jeg forvirret.
Hva betyr ordet «verdiskaping»? Det er skrevet bøker om hva verdiskaping er, og hvordan det kan måles. Dette er økonomibøker. Verdiskaping måles i penger. En raus innføring er gitt av førsteamanuensis i økonomi på BI, Jørgen Juel Andersen. I økonomisk sammenheng er utgangspunktet som regel en tradisjonell bedrift, der man ønsker å identifisere de prosessene som bidrar mest til at pengene kommer inn. Og tildele mer penger til disse, så avkastningen øker mer. Så når statsministeren vektlegger behovet for «verdiskaping», betyr det i økonomisk praksis å gi penger til de som antas å kunne tjene mest på disse penger. Det er som regel de som tjener mye fra før. Det har overhodet ingenting med «myke» verdier å gjøre, som barn, klima eller internasjonal rettferdighet. Disse utgjør faktisk en negativ «verdiskaping» i nasjonalbudsjettet. Dermed er det i «verdiskapende» sammenheng naturlig å nedprioritere. Det er heller ikke snakk om å skape nye penger ved å trykke flere. Et mer dekkende ord ville være «pengesamling». Eller «økonomisk verdiansamling»
Tidligere når statsministeren understrekte behovet for verdiskaping tenkte jeg at vi var enige. Selvfølgelig må vi prioritere det som er verdifullt for oss. Selvfølgelig må vi forsøke å skape mer som er verdifullt. Men nå innser jeg at innen økonomi betyr ikke «å skape verdier» det samme som det gjør for meg.
Det statsministerens sier, er at vi må få inn mer penger til Norge AS. Men å kalle dette «verdiskaping» som politiker, mener jeg i beste fall er å neglisjere halvparten av hva verdier er for mennesker.
Verdier er både å skape og dele.
Verdien i norske menneskeliv kan gå ned, selv om Norges økonomiske verdier går opp. Bare å prioritere penger er som bare å fokusere på kjøkkenredskapene når man skal lage middag. Man kan faktisk ende opp uten noe å spise. Å prioritere hvordan vi kan skape gode liv for flest mulig, der maten er overordnet redskapene, er verdiskapende politikk, spør du meg. De som mener penger og verdier er det samme, trenger ikke en egen debatt om begrepet «norske verdier». Det er bare å google «BNP Norge». Gratis tips fra meg, med enormt effektiviseringspotensiale.