En gjennomgang gjort av Attac Norge viser at over 40 prosent av en gjennomsnittlig handlepose kan knyttes til skatteparadis!
Attac Norges gravegruppe har siden i fjor vår gravd seg ned i eierskapet bak norske dagligvarer. Med utgangspunkt i varene som VG bruker til å lage sin matbørs gikk vi gjennom selskapsstrukturene.
Vi har sett på alle varene på VGs matbørs for juni 2018 til mars 2019. Dette er hva vi fant om dagligvarene dine:
Panama Papers, Paradise Papers, LuxLeaks: De siste årene har vi sett store skandaler knyttet til lekkasjer fra skatteparadis. Varslere har funnet og videreformidlet dokumentasjon på massiv skatteunndragelse som involverer tusenvis av rikfolk, selskaper og korrupte statsledere. Samtidig har forskere funnet stadig mer informasjon om skatteparadisene og gjort beregninger på hvor mye penger som egentlig er gjemt der.
For Attac, som har jobbet med skatteparadis siden 2001, var de store avsløringene mer bekreftelse på det vi allerede visste, men de har bidratt til å sette skatteparadis på dagsordenen. Det som har blitt borte i de store skandalene er hvor utbredt og vanlig dette problemet er. Skatteparadis handler ikke bare om enkeltselskaper eller enkeltpersoner som gjør umoralske og ulovlige ting. Skatteparadis er en integrert del av internasjonal økonomi. Omtrent alle multinasjonale selskaper og finansselskaper har en form for tilknytning til skatteparadis.
Den enkle grunnen er at de internasjonale finanssentraene svært ofte er skatteparadis i en eller annen form. Luxembourg, Nederland, Tyskland, Sveits, Singapore, Hong Kong, City of London og flere amerikanske delstater utmerker som seg viktige skatteparadiser og finanssentre. Disse jurisdiksjonene kjennetegnes ikke nødvendigvis av lav skatt, men av særlover for utenlandske selskaper og hemmelighold som gjør at det er mulig å skjule inntekter og formuer på ulikt vis. Hemmeligholdet gjør det vanskelig å oppdage hvis noen unndrar inntekter og formuer som normalt ville blitt beskattet.
Også våre vanlige dagligvarer er tilknyttet slike skatteparadis. Mye går gjennom Sveits som internasjonale giganter som Nestlé eller Mondolez, eieren til Freia. Andre som Findus har spor direkte til de Britiske Jomfruøyene. Samtidig er norske aktører, inkludert kjedene og samvirkebedriftene, på norske hender og uten kompliserte eierskapsstrukturer. Det som likevel drar opp prosenten så kraftig er en enkelt eier, Stein Erik «Rimi» Hagen. Som største aksjonær og styreformann i Orkla ASA har han flyttet hele formuen sin til Sveits for å unngå norsk skatt. En rekke andre av de mindre eierne i Orkla-konsernet er også tilknyttet skatteparadis på ulikt vis, men Orkla har over 500 eiere. Orkla-konsernet i seg sjøl gjør ingenting galt og har en ryddig selskapsstruktur, men gjennom eiere som Hagen forsvinner likevel penger til skatteparadis.
Å være registrert i et skatteparadis er i seg selv ikke ulovlig, eller nødvendigvis galt. Noen land som Nederland, USA, Tyskland og Storbrittania kommer høyt opp på rangeringer av skatteparadis, men er samtidig store innen helt vanlig industri og landbruk. Problemet er bare at hemmeligholdet i finansssystemet i disse landene åpner muligheten for å skjule penger.
Å boikotte selskaper basert på hvor de har hovedkontor er ikke en effektiv strategi mot hemmelighold og skjulte penger. Vi vet ikke en gang om selskapene gjør noe galt, og kan sjelden faktisk si at de gjør det. Istedenfor må vi kreve politiske endringer som gjør det umulig å skjule formue og overskudd i skatteparadis.
- Les mer om hvordan du kan bli skatteparadisfri
I rapporten vår finner du:
- En gjennomgang av alle eierne bak produktene i VGs matbørs
- En oversikt over kjente norske merkevarer, eiere og eventuell tilknytning til skatteparadis
- Forklaring på hvordan penger havner i skatteparadis
- 8 myter om skatteparadis
- Og full forklaring på metoden vi har brukt for å finne ut av alt.