Norges taushet mot kinesisk politikk

Den voldsomme uroen i Hongkong mot en utleveringsavtale med Kina har så langt ført til en viktig delseier for paraplydemonstrantene – lovforslaget er lagt på is på ubestemt tid.

Selv Folkerepublikkens myndigheter har skjønt at dette var det eneste fornuftige, og viser klart at det nå går en grense for hva politiet kan foreta seg mot fredelige og ubevæpnede demonstranter. Men protestbevegelsen i Hongkong er langt fra fornøyd, og demonstrasjonene fortsetter. De ønsker Carrie Lam, Hongkongs pro-kinesiske leder, fjernet og at forslaget om en utleveringsavtale med Folkerepublikken skrinlegges for godt. Og en hel verden har sett at pepperspray og batonger ikke duger mot hundretusener av paraplydemonstranter.

I løpet av sommeren har situasjonen eskalert, og demonstrantene har fått nye – og viktige – støttespillere som byens advokater, store deler av næringslivet og finanssektoren som er viktig i Hongkong. Til og med offentlige ansatte har demonstrert og oppfordret byens ledere til å lytte til folkets krav. Og i det siste har demonstrantene tatt i bruk effektive virkemidler som trafikkaos og streik. Det trues også med generalstreik. Siden 9. juni er over 400 personer arrestert. Kinesiske myndigheter har uttalt at de ikke kommer til å la situasjonen i Hongkong fortsette. Hva kan de gjøre? Å gå inn med tungt bevæpnede styrker og tanks – som i 1989 – i en tett befolket storby kan få uanede konsekvenser og fort ende i et blodbad.

Protester mot myndighetene og sympati for demonstrantene har ikke bare kommet fra USA, men også fra EU-land som Tyskland og Storbritannia. Den norske regjeringen har for tiden dessverre ikke for vane å komme med klare, offentlige uttalelser om kinesisk politikk. Taushet er visst viktig for norsk eksport til verdens største diktatur.

Men det finnes også et annet – og demokratisk – Kina, nemlig Republikken Kina på Taiwan. Organisasjonen Freedom House betegner i sin årlige rapport Taiwan som et fritt land. 42% av verdens land er i denne kategorien, mens 31% regnes av Freedom House som delvis frie. Taiwan scorer til sammen 93 poeng, som Storbritannia, og i Asia blir Taiwan bare forbigått av Japan. Norge, Sverige og Finland scorere 100 poeng, mens Folkerepublikken Kina kategoriseres som ikke fritt med totalt 11 poeng.

På Taiwan følges sikkert utviklingen i Hongkong med argusøyne. Kina har som et høyt prioritert mål å innlemme øya i fedrelandet under mottoet «ett land – to system». Nå får befolkningen se hva slike løfter er verdt. Og her blir man neppe møtt kun med paraplyer. Taiwan har en moderne hær, flåte og flyvåpen – og mottar fortsatt moderne våpen fra USA. Å finne lokale krefter med tillit i befolkning som vil være med på omforme et demokrati som har vart i flere tiår, til noe som ligner på den kinesiske ettpartistaten, tror jeg vil bli svært vanskelig.

Det ser også ut som om kineserne har innflytelse her til lands, jf. hva som skjedde i og utenfor det norske Stortinget hvor demonstranter mot et kinesisk besøk ble overdøvet og bortgjemt av norsk-kinesiske organisasjoner som ingen tidligere hadde hørt om. En gul t-skjorte med påskriften «frihet» ble også der og da vurdert som for kraftig kost for våre kinesiske venner, i hvert fall inne i stortingsbygningen. Taiwan har for tiden representasjonskontorer i Sverige og Danmark. Kontoret i Oslo derimot, er lagt ned.