– Dette er gode signaler fra EU-kommisjonen, sier Attac-leder Benedikte Pryneid Hansen om forslaget om en finanstransaksjonsskatt på EU-nivå. –En slik skatt vil ha en god regulerende effekt på finansnæringen og kan demme opp for skadelig spekulasjon.
– Norge bør følge opp dette, og innføre en tilsvarende skatt også her i landet, sier Attac-lederen. – Norge har vært en pådriver for ulike former for såkalt innovativ finansiering i FN-sammenheng, så naturlig at Norge også følger opp EU på dette. Samtidig bør Norge spille en viktig rolle for riktig fordeling av inntektene.
EU-kommisjonen vil bruke midlene fra en finansskatt til å finansiere sin egen virksomhet, som i dag er hovedsakelig finansiert gjennom bidrag fra medlemslandene.
– En slik skatt vil virke langt mer rettferdig hvis den blir brukt til å sikre sosial fordeling og velferdstilbud. Finansnæringens krise har kostet vanlige folk jobbene deres, mange har mistet hus og hjem, lønninger har blitt kuttet og sosiale goder skjæres ned overalt. Det eneste rettferdige er at finansnæringen blir pålagt å ta sin del av regninga.
– Det er positivt at EU-kommisjonen sier de vil bruke 20 prosent av pengene på klimatiltak, men vi er skuffet over at kravene om å sikre velferdstilbudene og utvikling i fattigere land som har kommet fra de internasjonale finansskatt-kampanjene ikke er med i EU-kommisjonens planer.
En undersøkelse fra Eurobarometer denne uka viste at 61 prosent av befolkningen i Europa klart støtter en finansskatt. Det viktigste for de som støtter skatten er den regulerende effekten og å hindre skadelig spekulasjon, men det er også stor støtte for å bruke skatten til å sikre velferd og sosial fordeling.
– At ideen om finansskatt har kommet så langt, og nå blir akseptert selv av EU-kommisjonen viser kraften i sosial mobilisering og i Attac-bevegelsen, men vi kommer ikke til å lene oss tilbake nå, sier Attac-lederen.