Kjetil Staalesen fortviler over milliardene som forsvinner til det mystiske «Pengeland» i spalten Børs & Katedral 19. august. Han konkluderer med at skatteparadisene er «vanskelig å gjøre noe med fordi ingen interessegrupper er så rike og mektige som de rike og mektige.»
Heldigvis kan vi gjøre noe med skatteparadisene. Det er sant at de rike og mektige kjemper mot, men det er feil at det ikke finnes interessegrupper som er mektigere enn de rike. Dersom alle vi andre står sammen er vi langt mektigere enn de aller rikeste.
Det finnes løsninger på skatteparadisproblemet, selv nå i kommunevalgkampen. Norske lokalpolitikerne kan ta grep i kommunen sin og utelukke leverandører som lurer unna penger gjennom skatteparadis. Milliarder går hvert år til sykehjem, barnehager, kollektivtransport og andre offentlige tjenester som blir drevet av internasjonale konsern på norske kommuners vegne. Det åpner for at våre skattepenger, som skulle gått til offentlige tjenester, kan forsvinne til skatteparadis.
Det er lett å tenke at dette er et internasjonalt problem som må løses på internasjonalt plan, men det ingen grunn til at ikke arbeidet kan starte nedenfra. Grepet våre lokalpolitikere kan ta mot skatteparadis er lett å forstå: kommunen kan kreve åpenhet fra sine leverandører om hvor og hvordan de betaler skatt. Skatteparadis handler om nemlig ikke bare om lav skatt, mens også om hemmelighold. Hemmelighold bekjempes med åpenhet.
Regjeringspartiene stemte ned et forslag om såkalt «utvidet land-for-land-rapportering» i 2018. Derfor er ikke multinasjonale selskaper i Norge pålagt å fortelle hvor og hvordan de betaler skatt, nettopp det vi trenger for å bekjempe skatteparadisene.
Det er derimot ikke noe i veien for at lokalpolitikere innfører dette som et krav i sine anbudsrunder. Hvis norske lokalpolitikerne ikke vil at pengene fra kommunekassa skal havne på Guernsey eller Cayman-øyene kan de gjøre som Attac Norge oppfordrer til: Bli skatteparadisfri!