Internettet var ment å komme menneskeheten til gode, men nå har monopolistiske teknologiselskaper tatt over, og deres forretningsmodell er ikke forenelig med menneskerettigheter og personvern.
I anledning World Wide Web sin overståtte 30 års dag uttrykte dets oppfinner Tim Berners-Lee bekymring. Internettet var ment å komme menneskeheten til gode, men nå har monopolistiske teknologiselskaper tatt over, og deres forretningsmodell er ikke forenelig med menneskerettigheter og personvern. Data blir brukt som et politisk våpen, hvor personlige og sensitive opplysninger om deg kan brukes til å påvirke dine politiske valg.
Vi har i stor grad akseptert at bruk av nettet medfører overvåkning fra teknologigiganter med alt det innebærer: mikrotilpasset reklame, data vi ikke vet hvordan brukes, brukerprofiler med utallige datapunkter som vi ikke kan slette. Nesten alt kan overvåkes, nøyaktig hvor vi er, hva vi gjør, helsetilstanden vår og hva som engasjerer oss. Google kan mer eller mindre gjette seg til hva vi tenker, som de selv sier.
Berners-Lees bekymring deles av Amnesty International, som i november publiserte en rapport som anklager Facebook og Google for å true menneskerettighetene. Selskapene forsvarer seg med at det er frivillig å bruke tjenestene deres, men det kan diskuteres, når de har et tilnærmet monopol med tjenester som Facebook, Instagram, WhatsApp, Google Search, YouTube og Android-telefoner. Amnesty argumenterer for at tilgang til internett er nødvendig for å kunne søke informasjon og engasjere seg i samfunnet, og at dette er vanskelig å gjøre uten å bli overvåket av private selskaper i dag.
I november lanserte Tim Berners-Lee sin «Contract for the Web», som skal beskytte nettet fra politisk manipulasjon, falske nyheter og overvåkning. «Contract for the Web» er bygget opp rundt tre hovedområder – styresmakter, selskaper og innbyggere – og gir retningslinjer disse skal følge. Styresmakter skal tilstrebe at alle har tilgang til hele internettet og at folkets personvern og datarettigheter respekteres og beskyttes. Menneskerettigheter skal være førende for hvilket innhold som fjernes og sperres. Fra selskaper kreves det at de skal arbeide for rimelig og tilgjengelig nettilgang, at de skal respektere personvern og persondata og at de skal arbeide for teknologi som skal fremme det beste i menneskeheten og motarbeide det verste. Det ønskes at selskapene skal ha en arbeidsstyrke som er bredere og mer representativ for brukerne, og at nye produkter og tjenester bør ha brukermedvirkning før og etter lansering. Brukerne blir bedt om å skape og bygge sterke og inkluderende nettsamfunn som respekterer saklig diskusjon og menneskeverd, samt kjempe for et fritt og åpent nett som skal være en ressurs for alle også i fremtiden.
I et marked der brukerdata blir stadig mer verdt, kan vi ikke forvente selvregulering fra teknologiselskapene, ei heller at de følger lovverket. Målrettet og treffsikker politisk reklame blir brukt til å «dulte» utvalgte velgere i ønsket retning, og er et farlig verktøy. Det er avgjørende at styresmaktene og selskaper er bevisst sitt ansvar i dette. Det å bruke internettet er i dag essensielt for å delta aktivt i demokratiet. Det bør forventes at vårt personvern respekteres, at vi blir beskyttet mot politisk manipulasjon og at våre brukerdata forvaltes på en måte som gagner fellesskapet.