Det Europeiske Sommeruniversitet (eller European Network Academy for Social Movements, som det heter) i Freiburg, Tyskland, er igang! 1300 aktivister fra Attac og andre organisasjoner fra 38 land er nå samlet for seks dager med politisk diskusjon og moro i Tysklands varmeste by. Her har vi en stor meny av workshops, utflukter og andre aktiviteter å delta på, og alt sammen er til nå svært godt organisert. Vi har gode lokaler i Universität Freiburg, oversettelsesutstyret fungerer bra (noen husker kanskje de ikke-fungerende transistorradioene fra ESU i 2008?), det er rikelig med mat og drikke, og nivået på innlederne er jevnt over høyt.
Intromøtet tirsdag var en god og kaotisk opptakt, ikke minst på grunn av at mange hadde latt være å ta med seg oversettelsesutstyr. Omtrent halvparten av de oppmøtte snakker fransk, den andre halvparten snakker tysk, og en tredje halvpart vil helst snakke engelsk. Oversetterne er gode, så i de fleste tilfeller er det ikke et problem, men en kan kanskje spørre seg hvordan nettverksbyggingen på tvers av språkene fungerer uten oversettere i nærheten – særlig den fransk-engelske kløfta virker til tider klisjeaktig stor.
Programmet er svært omfattende , med workshops (et moteord, i realiteten har vi alt fra gruppearbeid til forelesninger) organisert rundt de fire hovedtemaene demokrati, finansmarkeder, den europeiske sosiale krisa og klimakrisa. I tillegg dekker den mer mystiske X-kategorien viktige ting i en Attac’ers liv som teater, webdesign, bannermaling og sambamusikk.
Et gjennomgående tema for alle aktivitetene følger opp undertittelen til konferansen: Bygging av vår felles framtid og utvikling av alternativer for en bedre verden. Mens ESU 2008 var preget av mange seminarer som analyserte situasjonene, er seminarene her fokusert på hvilke alternativer som eksisterer og hva vi, som en internasjonal politisk bevegelse, bør gjøre nå.
Som det ble klart på torsdagens kveldsmøte med tittelen «Hvilken bevegelse trenger vi?» er dette veldig vanskelige spørsmal. Panelet, med deltakere fra Attac, italiensk fagforening og den spanske M15-bevegelsen, var langtifra enige, og de som meldte seg til den spontant organiserte debatten hadde også forskjellige synspunkt: Snakker vi om finanskrise, økologisk krise, sosial krise, demokratisk krise, eller alt sammen samtidig? Hva er i så fall det mest grunnleggende? Skal en bygge opp horisontale nettverk mellom aktivister, eller satse på samarbeid med politiske institusjoner? Bør en analysere med kaldt hode eller gå ut i gatene nå? Bør en bygge brede nettverk eller fokusere på samarbeidspartnere som en kan få til dialog med? Og kan virkelig 1300 Attacere sitte i en tysk forelesningssal og utvikle en ide for framtida til det europeiske demokratiet?
Her spriker svarene og spørsmalene veldig, og det skal bli spennende å se utover om det blir et fokus på å komme til større enighet innad i Attac internasjonalt, og mellom Attac og andre grupperinger, eller heller å se de ulike tilnærmingene som en styrke.
For de tysktalende så rapporterer Attac Tyskland på blog.attac.de
Eivinds andre rapport fra ENA finner du her, og en rapport fra Bodil Christine Erichsen om Aquattac her