Vedtatt av styret i Atttac Norge 16. desember 2020
Vi i Attac Norge krever en mer rettferdig og demokratisk styrt økonomi. En sentral del av denne ambisjonen er å oppnå en demokratisk regulering av internasjonal handel som prioriterer folk og miljø over profitt og særinteresser. Dette betyr at eksisterende nyliberale handels- og investeringsavtaler må avsluttes og pågående forhandlinger stoppes. For at internasjonale handels- og investeringsavtaler skal kunne fremme målet om en mer rettferdig og bærekraftig økonomi, må de bygge på følgende grunnprinsipper:
1. Åpenhet og demokrati i forhandlinger.
Dagens handels- og investeringsavtaler forhandles fram med stor grad av hemmelighold. Forhandlingene skjer bak lukkede dører, og forhandlingsdokumentene er som oftest unntatt offentlighet. Ikke engang våre folkevalgte på Stortinget får innsyn i hva som legges på forhandlingsbordet på våre vegne.
Vi arbeider for:
- en årlig handelspolitisk redegjørelse i Stortinget.
- at mandatet for forhandlinger om nye handels- og investeringsavtaler utformes av Stortinget. Og at det gjennomføres demokratisk debatt rundt hva Norges mandat skal være før forhandlinger starter.
- full åpenhet i forhandlingene. Utkast til norske forhandlingsposisjoner må offentliggjøres og gjennomgå en demokratisk behandling. Regjeringen må også offentliggjøre hvilke krav forhandlingspartnere stiller til Norge,
- uavhengige konsekvensutredninger av handelsavtaler før de signeres, med vekt på sosiale og miljømessige konsekvenser.
- at avtaleutkast sendes ut på offentlig høring.
- at avtaler ikke inngås dersom en stor bredde av sivilsamfunnsorganisasjoner i landet det forhandles med, går imot avtalen.
- at Stortinget skal ha rett til å foreslå og kreve endringer i en avtaletekst i internasjonale handels- og investeringsavtaler, også etter en avtale er inngått.
2. Handels- og investeringsavtaler må ikke innskrenke demokratiet
Som det står i dag, legger handelsavtaler sterke føringer for innenrikspolitikken til signaturland. Ofte leder dette til at lands og lokalsamfunns rom for demokratisk regulering av økonomien og samfunnet innskrenkes. Avtalene fjerner det politiske handlingsrommet innen stadig flere områder som helse, miljø, finansregulering og arbeidstakerrettigheter.
Vi arbeider for:
- at mekanismer som “frys-” og “skralle”-klausulene, som fryser lovgiving og ikke kan reverseres, ikke skal være med i en handelsavtale.
- at land som velger å ta tilbake offentlig styring av en sektor ikke skal være tvunget til å liberalisere andre sektorer for å kompensere for økt offentlig styring.
- at Norge trekker seg fra alle investeringsavtaler som inkluderer investor-stat-tvisteløsning, og ikke inkluderer ISDS i nye avtaler.
- at Norge går imot EUs forslag om en global investeringsdomstol (MIC), og heller fremmer en koordinert avvikling av ISDS-systemet.
- at handelsavtaler ikke skal inkludere regler og bestemmelser som svekker standarder for mattrygghet, helse, dyrevelferd, miljø og forbrukervern. Handlingsrom til å regulere basert på føre-var-prinsippet må garanteres.
- at handelsavtaler ikke inneholder former for “regulatorisk samarbeid” der lover og standarder senkes ned til minste felles multiplum og der lukkede komiteer utenfor demokratisk kontroll gis makt og innflytelse over lovgivende prosesser.
3. Handel skal være et middel for å ivareta miljø, mennesker og matsikkerhet.
Til tross for foreliggende globale forpliktelser til å stoppe overforbruk av naturressurser og utslipp av klimagasser, binder dagens internasjonale handelsregime samfunnet til en økonomisk modell basert på ubegrenset økonomisk vekst. Det ser vi som uforenlig med reduksjon av klimagassutslipp, bevaring av biologisk mangfold og vern av naturen.
Vi arbeider for:
- at det ikke inngås handels- og investeringsavtaler som begrenser eget eller andre lands politiske handlingsrom til å gjennomføre tiltak for å realisere menneskerettighetene, beskytte miljøet og redusere klimautslipp.
- at eksisterende avtaler omstruktureres slik at klimabeskyttelse, et sunt miljø, menneskerettigheter og en sterkere stemme til det globale sør prioriteres.
- at Norge ikke ratifiserer handelsavtalen mellom EFTA og Mercosur, og ikke inngår flere nye miljøskadelige handels- og investeringsavtaler.
- at Norge trekker seg fra eller reforhandler eksisterende avtaler slik at de blir forenlige med miljømål.
- at Norge bare skal inngå handels- og investeringsavtaler med land som har ratifisert og implementert Parisavtalen og andre internasjonale miljøavtaler, FNs menneskerettighetskonvensjoner og ILO-konvensjonene.
- at Norge trekker seg fra alle investeringsavtaler som inkluderer investor-stat-tvisteløsning, og ikke inkluderer ISDS i nye avtaler.
- at kapitler og bestemmelser om menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, natur og klima i handelsavtaler skal være bindende og kunne håndheves på lik linje med resten av avtalen.
- at offentlige tjenester som helse, utdanning, drikkevannsforsyning ikke er del av handelsavtaler.
- at føre-var-prinsippet (der ansvar tas for å beskytte mennesker og miljø mot mistenkt, hvis ikke bevist, skade) skal brukes i alle handels- og investeringsregler.
- at handelsavtaler ikke innskrenker politisk handlingsrom til å fremme lokal mat- og jordbruksproduksjon og til å støtte småbønder, og til å bruke toll, teknologioverføring og subsidiering av lokale produsenter, for å sikre mattrygghet og bærekraftig matproduksjon, beskytte miljøet og redusere klimautslipp.
4. Internasjonale handelsavtaler må fremme demokratisk kontroll over stordata, og motarbeide teknologigigantenes monopolmakt
Dataene teknologigigantene profiterer på er informasjon om vår felles aktivitet. Likevel kommer informasjonen om oss selskapene til gode, ikke fellesskapet. Det er ingen foreliggende handelsavtaler som utfordrer disse selskapenes markedsdominans eller etisk tvilsomme forretningsmodell. Snarere ser vi i pågående forhandlinger både i WTO og andre avtaler, nye regelverk for digital handel som vil gi teknologigigantene mer makt.
Vi arbeider for:
- at Norge trekker seg ut av de pågående forhandlingene om en ny datahandelsavtale i WTO.
- at mulighet for lokal lagring av data og oppbygging av nasjonal digital industri ikke forhandles vekk i handelsavtaler.
- at teknologigigantenes monopolmakt temmes gjennom å innføre langt strengere reguleringer på dataflyt enn i dag.
- lands mulighet til å bygge opp nasjonal offentlig infrastruktur som ivaretar befolkning og miljø.
5. Handelsregulering må legge opp til et mer stabilt og ansvarlig internasjonalt finanssystem
Risikoen for en ny finanskrise er stadig høy. Det kreves ambisiøse tiltak for å bygge et bærekraftig og rettferdig internasjonalt finanssystem. Finansstrømmer følger handelsveiene, og det er derfor helt nødvendig å sikre at handelsavtaler legger opp til et ansvarlig og stabilt finanssystem.
Vi arbeider for:
- at lobbygrupper for næringsliv og finanssektor ikke skal få eksklusiv tilgang til forhandlinger.
- avtaler som stiller krav til bærekraftige investeringer.
- At det må legges til grunn åpenhet rundt finansstrømmer for å avdekke forhold som gjør sosial eller økologisk skade, som bruk av skatteparadis.
- at avtaler ikke legger begrensninger på staters muligheter til å finansiere offentlige tjenester og en grønn omstilling, eller tar fra dem muligheten til å kontrollere kapitalstrømmer i en krisesituasjon.
- at investeringsavtaler ikke skal inneholde bestemmelser som regulerer håndteringen av offentlig gjeld.