Søksmål mot miljøpolitikk

I 2015 saksøkte det canadiske gruveselskapet Gabriel Resources Romania fordi selskapet ikke fikk tillatelse til å bygge Europas største gullgruve i Rosia Montana-området. Etter massive protester, som utviklet seg til å bli Romanias største folkebevegelse, besluttet det rumenske parlamentet å stoppe prosjektet. Gruveprosjektet ville ha sprengt fjelltopper, forurenset hele området med cyanid, utslettet landsbyer og tvangsflyttet tusener av mennesker. Gabriel Resources krever 5,7 milliarder dollar i erstatning, noe som tilsvarer nesten tre prosent av hele det rumenske bruttonasjonalproduktet.

Vil du vite mer om kampen mot gruveselskapet i Romania så kan du lese hele historien her.

Det amerikanske oljeselskapet Chevron gikk til søksmål mot Ecuador i 2009 etter at nasjonale domstoler hadde dømt selskapet til å betale erstatning for forurensning og brudd på menneskerettighetene i den ecuadorianske delen av Amazonas. Selskapet dumpet enorme mengder råolje og forurenset vann i regnskogen, og forårsaket helseskader og ødela livsgrunnlaget for urfolk og bønder i området. Chevron vant søksmålet. ISDS-tribunalet dømte Ecuadors regjering til å oppheve den nasjonale domstolens kjennelse og til å betale et hittil ikke offentliggjort erstatningsbeløp.

Det canadiske oljeselskapet Lone Pine saksøkte Canada for 250 millioner dollar i 2012, etter at provinsmyndighetene i Quebec innførte et midlertidig forbud mot fracking. Lone Pine er et canadisk selskap, men ble formelt registrert i USA. Selskapet kunne derfor gå til søksmål mot den canadiske staten som en utenlandsk investor. Forbudet medførte at selskapets lisens til å lete etter olje og naturgass ble inndratt. Provinsmyndighetene innførte forbudet for å gjøre en utredning av miljøkonsekvensene av fracking under St. Lawrence-elven. Et stort flertall av befolkningen var imot fracking. Saken pågår fortsatt.

Det svenske selskapet Vattenfall saksøkte Tyskland i 2009 og krevde 1.9 milliarder dollar i erstatning fordi tillatelsen til å bygge et kullkraftverk i Hamburg ble forsinket. Forsinkelsen skyldtes nye miljøkrav og motstand mot kraftverket fra den nyvalgte regjeringen og fra befolkningen fordi det ville forårsake store CO2-utslipp og vannforurensning. Saken endte med et forlik, der Hamburg gikk med på å svekke miljøkravene og la byggingen av kraftverket fortsette.

I 2012 gikk Vattenfall igjen til søksmål mot Tyskland. Denne gangen gjaldt søksmålet en lov om å fase ut atomkraft. Etter kjernekraftulykken i Fukushima i 2011 vedtok det tyske parlamentet å avvikle all atomkraft i landet innen 2022. Beslutningen medførte at to atomkraftverk eid av Vattenfall måtte nedlegges. Selskapet krever 700 millioner euro i erstatning fra Tyskland. Saken pågår fremdeles.

I 2017 saksøkte det britiske oljeselskapet Rockhopper Italia for 350 millioner dollar fordi selskapet ble nektet tillatelse til å bore etter olje i Adriaterhavet. Avslaget kom etter at parlamentet hadde forbudt all ny olje- og gassvirksomhet nær den italienske kysten fordi det ville skade miljøet, øke risikoen for jordskjelv, få negative konsekvenser for lokalt fiske og for turisme, og på grunn av sterk motstand fra befolkningen.

I 2020 gikk det latviske rederiet SIA North Star til søksmål mot Norge etter at selskapet i norsk Høyesterett ble dømt for ulovlig fangst av snøkrabbe på norsk sokkel. Det norske forbudet mot fangst av snøkrabbe bygger blant annet på et ønske om bærekraftig forvaltning av snøkrabben og dens betydning for bevaring av viktige fiskeressurser i Barentshavet.