Offentlige aktører er altfor avhengige av teknologigigantenes plattformer. Det er på overtid å ta demokratisk kontroll.
I forrige uke lå Facebook og dens underselskaper nede i rundt seks timer på grunn av problemer da nye rutere skulle konfigureres. De fleste av oss tok denne nedetiden som en miniavrusning fra sosiale medier. Men Facebook sin blackout har et langt dypere budskap enn kun vår individuelle avhengighet.
For hva skjer når viktige offentlige institusjoner er like, eller mer, avhengige av det samme monopolet?
Den seneste tiden har offentlige aktører som Datatilsynet og Teknologirådet forlatt Facebook. Bakgrunnen er Datatilsynets nylig publiserte rapport som konkluderte med at vi vet ikke hva Facebook bruker dataene de samler inn om oss til.
Datatilsynets direktør, Bjørn Erik Thon, sier «det er en risiko vi ikke kan akseptere», og Teknologirådet mener flere offentlige aktører bør følge i deres fotspor. Én ting er å fjerne en Facebookside som brukes til å spre utadrettet informasjon. Men hva med når Facebook er integrert i selve arbeidsmodellen og kommunikasjonsårene til de offentlige aktørene?
Facebook har jobbet for å få makt over nettopp viktig infrastruktur for en rekke aktører de siste årene. Private som offentlige. Intranettjenesten til Facebook «Workplace» ble i 2018 tatt i bruk i Oslo kommune. NRK bruker samme tjenesten for sin interne kommunikasjon. Også Workplace var nede mandag kveld.
Med det lå flere offentlige aktører med brukket rygg.
Nedetid er en sårbarhet for de fleste systemer, men her er sårbarheten koblet til også hvem som har makt over plattformene vi er avhengige av.
Facebook brukte Norge som et av testlandene for sin tjeneste. Det betyr at offentlige norske aktørers aktivitet mater Facebook med data om hvordan de kan videreutvikle tjenesten for å utvide sin posisjon i det digitale tjenestemarkedet.
Facebook har den siste tiden vært i hardt vær i media for deres kyniske bedriftsmodell. Varsleren Frances Haugen viste til hvordan oppbygningen av Facebook sin teknologi «bidrar til etnisk vold over hele verden».
Flere kommuner lar seg bruke som testobjekt for disse selskapene, med all den risiko det innebærer.
Kommunene Sandnes, Strand og Bergen har alle fått irettesettelse fra Datatilsynet for sin bruk av Googles G-Suite og Chromebook. Problemet er det samme her. Kommunene gjør driften av skolene fullstendig avhengig av et av verdens største selskaper, samtidig som de undergraver elevenes personvern.
Norske kommuner og offentlige aktører skal ikke bruke tjenester som nærer på hat, splitter verden og bruker informasjon om barn til å tjene seg rikere. Ei heller skal vi være avhengig av selskaper som er hyppige brukere av skatteparadis.
Vi privatiserer og kommersialiserer offentlige tjenester når vi inviterer private selskaper inn til å ta seg av kjerneaktiviteten hos det offentlige.
De fleste av oss er hyppige brukere av skytjenester som Google G Suite og Microsoft 365. For å kunne si nei til å berike utenlandske megaselskaper gjennom å betale for tjenester, fôre dem med data og sende offentlige midler til skatteparadis, må vi utvikle gode alternativer i offentlig regi.
Avsløringene, nedetiden og Datatilsynets rapport viser nok en gang behovet for å utvikle offentlige digitale tjenester.
I Tyskland har de fra statlig hold utviklet en nasjonal skytjeneste for lagring av offentlig informasjon. Det er et av de viktigste midlene for å sikre at samfunnets institusjoner ikke er avhengige av internasjonale teknologigiganter for å kunne operere.
Det handler om beredskap, siden vi trenger digitale offentlige tjenester. Det skal likevel ikke være tjenester hvor vi ikke har kontroll over infrastrukturen eller hvordan våre data brukes. Det handler også om at vår offentlige aktivitet kommer samfunnet som helhet til gode, ikke internasjonale teknologigiganter.
Å kun logge oss av Facebook vil ikke løse de grunnleggende problemene om hvor ensrettet fokuset i digitaliseringspolitikken har vært. Vi har kjørt oss fast i et spor hvor det private har fått nærmest full kontroll over hvilke og hvordan digitale tjenester utvikles. Oslo kommune har gjort noen grep rundt tjenesten Workplace og startet prosjektet Origo for å sikre intern IT-kompetanse.
Det viser at vi er på riktig vei.
Det å bli kvitt vår avhengighet av teknologigigantene er et langsiktig arbeid. Et av de første grepene vi må ta er å utvikle systemer som kan erstatte dem.