«Alle» vil temme teknologigigantene. Det betyr ikke å la tech-lobbyen vinne frem med sine kravlister. I jaget etter å slå ned på personvernbrudd, hatytringer og skatteflukt sparkes det i vilden sky fra politikere over hele fjøla.
Når gigantene ikke betaler skatt, er særegne avgifter og skatter for utvalgte selskaper ikke en langsiktig løsning. Det er det internasjonale skattesystemet som må fikses.
Å løse algoritmenes makt ved positiv filtrering av «godkjente» redaksjonelle medier eller negativ filtrering av falske nyheter og hatytringer overlater reguleringen til selskapene fremfor demokratiet. Det legger til grunn at de skal dominere til evig tid.
Studier og Facebooks lekkede dokumenter viser at det er selskapenes algoritmer som bidrar til spredning av hatytringer og falske nyheter. Å kreve bedre algoritmer er ikke nok. Kjernen er at noen få giganter dominerer store deler av offentligheten.
I dag kan vi ikke velge vekk det nobelprisvinner og journalist Marie Ressa kaller «en usynlig atombombe i vår informasjonsøkosystem». Vi er avhengige av plattformene for å nå ut til hverandre. De digitale tjenestene er samfunnsviktig infrastruktur. De er privatiserte og monopoliserte.
Det finnes likevel muligheter for å temme teknologigigantenes makt, og de kan iverksettes raskt.
Første steg: Forby overvåking. Det er i utgangspunktet forbudt, som telefonavlytting og å lese andres brev. Unntaket finnes i den digitale verden, hvor du kartlegges i detalj av kommersielle aktører.
Vi må ha et generelt forbud mot overvåking. Vi må ha statlige konsesjoner for unntak der det er avklart hva slags data som samles inn, og hva de brukes til.
Vi får et langt sterkere personvern enn dagens overvåking, som godkjennes med en «aksepter»-knapp
Vi får et langt sterkere personvern enn dagens overvåking, som godkjennes med en «aksepter»-knapp. Det vil overføre annonseinntekter fra dem som selger annonser basert på overvåking, til dem som tilbyr et redaksjonelt produkt.
Steg to: Splitte opp selskapene som er blitt store gjennom fiendtlige oppkjøp. Det viktigste er å ta kontroll over dataene fra tjenestene. Så lenge selskapene eier dataene, vil de dominere markedet.
Data er verdiløse før de samles inn, men det betyr ikke at de tilhører innsamlerne. Data «høstes» fra hele samfunnet. De må forvaltes som felles ressurs som ingen eier. Andre fellesressurser som fisk og olje reguleres via konsesjonsordninger.
Nøkkelen til å regulere den datadrevne økonomien er derfor dette: Tydelig regulering gjennom overvåkingsforbud og konsesjoner for forsvarlig innsamling og behandling av data.
Kunstig intelligens og digitale tjenester er her for å bli. Da trengs politikk som går lenger enn å overlate forvaltningen til et fåtall giganter.