I skrivende stund er ti stortingsrepresentanter på besøk i Sør-Amerika. De heldige folkevalgte fra næringskomiteen har lagt fra seg høstjakkene sine og i to uker besøker de byer og landsbyer i Brasil og Argentina.
Stortingsdelegasjonen ankommer rett før presidentvalget i Brasil og midt i Argentinas største krise siden 2001. Brasilianerne prøver å riste av seg den totalitære, kvinnehatske og miljøfiendtlige presidenten Jair Bolsonaro i valget søndag 2. oktober. Etter et mislykket drapsforsøk mot visepresident Cristina Kirchner, og med en inflasjon på over 70 prosent, prøver argentinerne å finne en felles vei ut av krisen.
Stortingsdelegasjonen skal se nærmere på statusen til frihandelsavtalen mellom Efta og Mercosur, et landfellesskap som består av Uruguay, Paraguay, Brasil og Argentina. Norge signerte denne avtalen i 2019, men avtalen trer ikke i kraft før den ratifiseres på Stortinget. Med bondeorganisasjoner i spissen, har et stort nettverk av norske sivilsamfunnsorganisasjoner argumentert og mobilisert for å stanse avtalen. De fleste politiske partiene har vært enige, så langt. Nå reiser stortingsdelegasjonen ned til Mercosurs viktigste land.
I minibusser med aircondition på fullt, og for noen strekninger med privatfly betalt av Hydro, vandrer de norske politikerne rundt i disse to landene og snakker med representanter for norske selskaper, lokale næringsaktører, en del forskere og noen diplomater. Til tross for at UD og næringskomiteens sekretariat fikk en liste med lokale sivilsamfunnsorganisasjoner som stortingsrepresentantene kunne møte i sin reise, ble de utelukket fra besøkets agenda.
For eksempel, istedenfor å møte representanter fra bondeorganisasjoner som MST (De jordløses bevegelse), prioriterte UD møter med representanter fra jordbruksindustrien. Avtalen vil ha negative økonomiske konsekvenser både for norske bønder og småbrukere i Mercosur-landene, men deres stemmer slipper ikke til.
Våre folkevalgte besøker Brasil og Argentina med en agenda som legger vekt på stemmer som er positive til ratifiseringen av denne avtalen. At kritiske røster nesten ikke får plass i det svekkede brasilianske demokratiet er noe vi er vant til, men at en delegasjon fra Stortinget ikke møter disse undertrykkede stemmene får meg til å reflektere over vårt eget demokrati.
Den politiske situasjonen i Brasil og Argentina har ikke blitt noe bedre siden sist, egentlig har bekymringene over avtalens konsekvenser bare blitt sterkere og alvorligere. Dette var hovedbudskapet Attac og Latin-Amerika-gruppene leverte til de to i stortingsdelegasjonen som ville møte oss et par dager før avreisen.
Avtalen forblir en demokratisk bløff. Ikke engang de som sitter i næringskomiteen på Stortinget, og som nå er på reisefot i Brasil og Argentina, kjenner til avtalens nøyaktige innhold. Norges handelspolitikk drives under premiss av «signer først, les etterpå». Alt som har med denne avtalen å gjøre har blitt gjort bak lukkede dører. UD er i hvert fall konsekvent når de utestenger de kritiske stemmene fra besøkets agenda.
Miljøkrisen er stadig mer alvorlig, og avtalen holder ikke mål når det gjelder bærekraftig utvikling og hensyn til natur og miljø. Siden avtalens innhold ikke er offentlig, har regjeringen sagt at avtalens bærekraftskapittel tilsvarer kapitlene i EUs frihandelsavtale med Mercosur.
Ratifiseringen av frihandelsavtalen mellom EU og Mercosur har allerede blitt stoppet fordi disse kapitlene ikke er sterke nok. Brudd på avtalens bestemmelser om miljø får ikke lik straff som brudd på avtalens bestemmelser som er direkte knyttet til handelsøkonomisk virksomhet.
Norge sier seg fornøyd med avtalens miljøkapittel fordi det «gir oss en ny plattform for dialog og samarbeid om hvordan handel kan bidra til å ivareta arbeidstakerrettigheter, klima og miljø for å sikre en bærekraftig utvikling».
Når avskogingen i Amazonas nådde nye rekorder i år, mens vi merker klimaendringene med våre tomme vannmagasiner her hjemme er det på tide å kreve mer enn «dialog og samarbeid». Brudd på miljøbestemmelser må ha like streng straff som andre brudd på avtalen, gode intensjoner er ikke nok.
Teksten ble først publisert i Nationens Motkultur-spalte 30.09.22