Utenriksminister Jonas Gahr Støre går i sin tale til WTOs ministermøte i Geneve til angrep på alle tiltak som begrenser handel med varer og tjenester mellom land. I stedet for å lytte til sivilsamfunnene i Sør, bruker han finanskrisa til å fremme ytterligere liberalisering av verdenshandelen.
Forhandlingene i Verdens handelsorganisasjon (WTO) står nesten bom stille, og har gjort det i flere år. Ett av målene med denne forhandlingsrunden, som begynte i Doha i Qatar i 2001, var å fremme utvikling, for å rette opp i noen av skjevhetene mellom rike og fattige land. Etter ti år er det fortsatt ikke enighet om en helhetlig avtale. Utviklingsmålene må fortsatt vente på at alle de nå 157 medlemslandene også skal bli enige om ytterligere liberalisering av de globale markedene.
Angrep mot rettferdig handelspolitikk
Utenriksminister Jonas Gahr Støre deltar på ministermøtet i Geneve som startet torsdag. Et av de viktigste temaene i talene på møtet har vært proteksjonisme, altså politikk som begrenser handel mellom land. I sin egen tale gikk Støre til angrep på all proteksjonisme, og hevdet at tiltak som begrenser handelen ville hatt ødeleggende konsekvenser for blant annet vekst og utvikling i dagens økonomiske situasjon.
Dette er historieløst av Støre. Det er ikke mangelen på frihandel som har ført til den globale finans- og gjeldskrisa. Tvert imot spiller manglende regulering av handelen en stor rolle. I Norge har vi bygget opp vår rikdom ved å beskytte industrien fra å bli overkjørt av store utenlandske konkurrenter. Både Norge og andre land vi også framover ha behov for liknende beskyttelse for å bygge opp egen industri, matproduksjon og velferd.
Norge er også en av avsenderne på en pressemelding formulert som et «løfte mot proteksjonisme», sammen med blant annet EU, USA, Canada, Australia og Japan, der 23 land lover å «avstå fra å reise nye barrierer mot handel med varer og tjenester, innføre nye eksportrestriksjoner, eller iverksette tiltak som bryter med WTO innenfor alle områder, inkludert de som stimulerer til eksport.» Landene vil også «avvikle alle proteksjonistiske tiltak som er introdusert siden starten av den globale finanskrisa i 2008». De vil til og med avstå fra å gjennomføre tiltak som kan virke proteksjonistisk, men som er i tråd med WTO-reglene, og straks fjerne slike tiltak som allerede er satt i verk.
I realiteten er dette et sterkt angrep på alle muligheter for en mer rettferdig handelspolitikk, og enda et skritt i den samme retningen som WTO har gått i alle år, som følge av en blind tro på frihandel.
– USA og EUs spinndoktorer dekker [med dette utspillet] over at frimarkedsparadigment er hovedårsaken til den pågående globale økonomiske og finansielle krisa, selv om paradigmet har vist seg å være politisk bankerott. Erklæringen er rettet mot å underminere verdens folk sitt voksende krav om genuin utvikling og muligheten for land til å beskytte sine økonomier mot det pågående stormløpet fra globaliseringen, raser Jim Fernando, fra den filipinske småbondeorganisasjonen Kilusang Magbubukid ng Pilipinas (Peasant Movement of the Philippines).
Dersom Norge velger å bli stående bak denne erklæringen, vil det undergrave alle signaler som har kommet fra den rødgrønne regjeringen om samstemt norsk politikk for utvikling. Attac håper derfor Norge lytter til både det norske sivilsamfunnet og spesielt sivilsamfunnene i Sør som fortviler over denne utviklingen.
Nytenkning om finans
Det finnes likevel glimt av håp, i form av et initiativ som Ecuador kom med i forkant av WTO-møtet. WTO-avtalen GATS (General Agreement on Trade in Services) inneholder blant annet regler om handel med finansielle tjenester. Ecuador foreslo i runde og milde former at det var på tide å se på disse reglene på nytt, i lys av finanskrisa. Det er ikke sannsynlig at forslaget blir fulgt opp i denne omgang, men det er et framskritt at debatten blir tatt opp. Så lenge WTO står fast i det nyliberale paradigmet er det lite håp for en rettferdig utvikling.