Det skjer mye på det digitale konkurranserettslige området. EU har gått videre med den nye Digital Markets Act og bare i løpet av de siste to ukene har EU-kommisjonen funnet overtredelser fra tre teknologigiganter.
«Velg din nettleser». Dette var det første popup-vinduet som europeiske Microsoft Windows-brukere fikk se da de åpnet sin nye bærbare datamaskin for første gang i 2010. Mens Microsofts egen Internet Explorer alltid hadde vært forhåndsinstallert, ble nå fem forskjellige nettlesere tilbudt for installasjon i tilfeldig rekkefølge i det nye popup-vinduet: Googles Chrome, Apples Safari, Microsofts Internet Explorer, den frie Firefox og den norske Opera. Microsoft hadde begynt å be brukerne om å gjøre sitt eget valg etter press fra EU-kommisjonen: Konkurransekommissar Neelie Kroes uttalte seg: «Millioner av europeiske forbrukere vil dra nytte av denne beslutningen ved at de fritt kan velge hvilken nettleser de vil bruke. Et slikt valg vil ikke bare bidra til å forbedre folks opplevelse av Internett nå, men også fungere som et insentiv for nettleserselskapene til å innovere og tilby folk bedre nettlesere i fremtiden.»
Man skulle kanskje tro at EU-kommisjonen med sin avgjørelse har skapt presedens på det digitale området for effektivt å forhindre slik bundling i fremtiden.
Dette fenomenet med «bundling», det vil si å tilby ulike produkter som en pakke, gjør det mulig for store selskaper som har en monopollignende posisjon på ett område, her Microsoft når det gjelder operativsystemer, å utvide denne til et annet, egentlig uavhengig område, i dette tilfellet nettlesermarkedet. Microsofts Internet Explorer, som av nettutviklere ble sett på som bakstreversk og feilutsatt, var faktisk fortsatt den globalt dominerende nettleseren helt frem til 2012.
Man skulle kanskje tro at EU-kommisjonen med sin avgjørelse har skapt presedens på det digitale området for effektivt å forhindre slik bundling i fremtiden. Dessverre er virkeligheten en annen: Når du kjøper en smarttelefon i dag, kjøper du ikke bare et stykke maskinvare, du kjøper deg inn i et helt økosystem med operativsystem, app-butikk, betalingstjeneste og kartapp. «Google eller Apple?» er det avgjørende spørsmålet her. Selv om alle disse faktisk er uavhengige komponenter som det kan finnes ulike produsenter av, blir vi i dag ikke spurt om hvilket operativsystem eller hvilken app-butikk vi ønsker å bruke på en ny iPhone eller Android-smarttelefon. Med svært få unntak er Google Play Store installert på nye Android-smarttelefoner og Apples App Store på iPhones. Selv teknisk kyndige brukere som prøvde å bytte ut Apples App Store, eller bare ønsket å fjerne enkelte forhåndsinstallerte apper, hadde tidligere ikke mulighet til å gjøre det uten først å hacke seg inn på sin egen iPhone mot Apples ønske, en prosess som i bransjen kalles «jailbreaking» eller «rooting».
Det norske Konkurransetilsynet er godt kjent med problemene. De siste årene har tilsynet publisert en rekke kritiske kronikker om teknologigigantenes markedsmakt. EU-kommisjonens avgjørelse, som tvang Microsoft til det nye nettleser-utvalget i 2010, viser at det juridiske rammeverket allerede er på plass: Avgjørelsen er basert på artikkel 102 i Traktaten om Den europeiske unions virkemåte, som helt generelt forbyr et foretaks misbruk av en dominerende stilling i det indre marked. Den norske Konkurranselovens § 11 er nesten identisk i ordlyd med denne paragrafen. Søker man på teknologiselskapene «Microsoft», «Apple» eller «Facebook» i kategorien «Vedtak og uttalelser» på Konkurransetilsynets nettside, finner man imidlertid bare ett treff de siste 15 årene, og det gjelder nettopp bundling av nye datamaskiner med operativsystemet Windows, av kritikere i den engelskspråklige verden kalt «Microsoft tax»: Skuffende nok finner Konkurransetilsynet ikke grunnlag for å prioritere ressurser til videre behandling av saken. En begrunnelse følger med: «Konkurransetilsynet mottar svært mange henvendelser om påståtte overtredelser av konkurranseloven §§ 10 og 11. Konkurransetilsynet har ikke ressurser til å realitetsbehandle alle disse henvendelsene». Som på personvernområdet kan teknologigigantene i Norge derfor ofte nok stole på manglende håndhevelse, også på det konkurranserettslige området.
EU har i flere år arbeidet med ny regulering av digitale selskaper. I mars 2024 trådte store deler av Digital Markets Act (DMA) i kraft, som underlegger såkalte «portvoktere», det vil si teknologiselskaper med monopollignende markedsmakt og deres plattformer, en egen og mer spesifikk digital konkurranselov. Listen over disse portvoktere inkluderer Alphabet (Google), Amazon, Apple, ByteDance (TikTok), Meta (Facebook, Instagram, WhatsApp) og Microsoft.
Vi kommer tilbake til detaljene i DMA i en annen artikkel. Det som imidlertid er spennende, er hvor raskt EU-kommisjonen, som rett og slett har gitt seg selv fullmakt til å håndheve DMA, går frem. Bare i løpet av de siste to ukene har kommisjonen, representert av Margrethe Vestager, publisert tre viktige uttalelser om Apples App Store, Microsoft Teams og Metas Facebook og Instagram. Disse skal vi se nærmere på nedenfor.
Apples App Store
Hvis du kjøper noe i en app i Apples App Store, forventer du kanskje at beløpet blir utbetalt i sin helhet til utvikleren. Dette er derimot ikke tilfelle. For at apper skal kunne tilbys i App Store, må utvikleren betale et gebyr på opptil 30 % av alle «kjøp i app» til Apple. Dette førte til en årelang tvist med blant annet Spotify, hvis abonnementer ble behandlet gjennom kjøp i appen. Det var ikke bare denne avgiften som Spotify kritiserte, Apple hadde også satt regler som forbød dem å vise til billigere tilbud. Hvis kundene hadde tegnet abonnementet på Spotify-nettsiden ved å betale med kredittkort, ville «Apple-skatten» ikke ha påløpt, men Spotify hadde ikke lov til å informere kundene fritt om dette i appen. I en foreløpig uttalelse kunngjorde EU-kommisjonen at denne og lignende markedsfiendtlige praksiser bryter med Digital Markets Act. En lignende etterforskning pågår for tiden mot Google Play Store.
Samme dag kunngjorde kommisjonen at den innleder ytterligere etterforskning av Apple. DMA har nylig tvunget Apple til å tillate alternative app-butikker på iPhone. Apple krever imidlertid en såkalt «Core Technology Fee» på 0,50 euro (ca. 6 kr) per appinstallasjon fra slike tredjepartsbutikker, og hindrer brukervennligheten med en flertrinns installasjonsprosess. Det er åpenbart at Apple fortsatt ikke vil gi opp sin sentrale maktposisjon mellom apputviklere og brukere. Kjøp av apper er fortsatt underlagt Apples vilkår, til og med i alternative app-butikker, noe som strider mot ideen om konkurranse på like fot som ligger til grunn for DMA.
Facebook og Instagram
Meta, selskapet som eier Facebook og Instagram, er nå en fast gjest her på bloggen på grunn av sine regelmessige brudd på personvernloven. I fjor kritiserte vi «Pay or Consent»-modellen, som krever at brukerne betaler opptil 1600 kroner i år til Meta for å unngå den kommersielle overvåkningen og persontilpassede reklamen som er grunnlaget for Metas forretningsmodell. Personvernorganisasjonen NOYB kritiserte også det at grunnleggende rettigheter ikke skal være til salgs. Uventet støtte kommer nå også fra Digital Markets Act. Den forbyr i utgangspunktet sammenstilling av brukerdata på tvers av ulike plattformer, som for eksempel Facebook og Instagram, selv om begge eies av Meta. I sin foreløpige uttalelsen denne uken slår kommisjonen fast at brukerne ikke fritt kan avvise samtykke til en slik sammenstilling av data, når de er tvunget til å betale.
Microsoft Teams
I juni avsluttet kommisjonen foreløpig en etterforskning mot Microsoft, som i likhet med nettlesersaken fra 2010 dreide seg om urimelig bundling. Med sin Office 365-pakke selger Microsoft blant annet den klassiske Office-pakken med Word, Excel og PowerPoint, men koblet uunngåelig denne pakken sammen med kommunikasjonsverktøyet «Teams». Slack Technologies, Inc. og det tyske selskapet alfaview GmbH leverte inn en klage i fjor, der de hevder at Microsoft misbruker den dominerende posisjonen til de klassiske Office-programmene sine og hindret konkurranse innen kommunikasjonstjenester som Teams. EU-kommisjonen fulgte dette synet: De anerkjente Microsofts markedsdominans og uttrykte bekymring for favorisering av Microsoft Teams, som enda ville bli forsterket av det faktum at det ikke er lett mulig å sende meldinger fra Teams-brukere til brukere av andre tjenester. Selv om Microsoft imidlertid hadde begynt å tilby gunstigere pakker uten Teams, konkluderte Kommisjonen foreløpig med at det var nødvendig med ytterligere tiltak for å gjenopprette konkurransen. Avgjørelsen er ikke basert på den nye DMA, men på den nevnte artikkel 102, som tilsvarende finnes i norsk lov.
Hva bør Norge gjøre
Som vi ser, kan eksisterende, «gammeldags» europeisk og norsk konkurranselovgivning også brukes til å begrense de store digitale aktørenes markedsfientlige domians. Det viser de to sakene mot Microsoft. Likevel har vi ikke klart å finne et eneste vedtak eller uttalelse fra Norge knyttet til disse selskapene de siste årene. Den siste fra 2012, en klage mot Microsoft, ble avvist på grunn av Konkurransetilsynets ressursmangel. Som med personvern er det derfor to ting som er avgjørende: digital kompetanse og politisk vilje til å gi tilsynsmyndighetene de nødvendige ressursene. Her er også en foreløpig avgjørelse fra EU-domstolen viktig, slik at nasjonale konkurransemyndigheter kan ta hensyn til brudd på personvern i sine avgjørelser. Økt samarbeid mellom Konkurransetilsynet og Datatilsynet vil derfor være mulig og fornuftig.
Norge har fortsatt en lang vei å gå. Vi nyter godt av EU-kommisjonens nye motivasjon og de nye konkurranselovene. Men av hensyn til demokratiske grunnverdier bør norske myndigheter også selv være i stand til å forebygge digitale maktmisbruk på en effektiv måte. Konsekvensene av dette eksisterende digitale ville vesten merkes ikke bare i danske kommuner, der IT-kostnadene har eksplodert, men også i offentlig sektor i Norge, som har blitt avhengig av monopolaktige teknologigiganter. På lang sikt er dette ikke bare økonomisk uansvarlig, men setter også datasuvereniteten i fare. Ingen mindre enn Andrew J. Grotto, tidligere «cyber policy director» i Det hvite hus, beskriver Microsofts nylige sikkerhetsfeil som en trussel mot den nasjonale sikkerheten: I ulike tilfeller hadde antatt kinesiske og russiske angripere skaffet seg tilgang til regjerings-eposter og data. Han legger til at Microsoft har få insentiver til å sikre systemene sine bedre så lenge det er for lite konkurranse, spesielt i offentlig sektor. Hvis ikke personvern motiverer politikerne til å ta kraftfulle grep mot de ofte amerikanske teknologigigantene, vil kanskje offentlig sikkerhet og økt uavhengighet fra et land der presidenten snart kan bli Donald Trump igjen, gjøre det.