Trumps handelskriger skaper kaos verden over. Løsningen er likevel ikke å tviholde på den nyliberale frihandelsmodellen. Skal vi bekjempe Trump og ytre høyre, må vi endre systemet som har gitt dem næring.
«Toll er det vakreste ordet i ordboken», erklærte Trump på sin første dag i sin andre periode som USAs president. Siden har han økt tollsatser og truet med straffetoll mot det ene landet etter det andre.
Toll er hverken guds gave til menneskeheten eller djevelens verk.
I seg selv er toll, skatt på import av varer og tjenester, hverken guds gave til menneskeheten eller djevelens verk. Det er et politisk verktøy som kan være både nyttig og skadelig, avhengig av hvordan og hvorfor det brukes.
Brukt konstruktivt, og i kombinasjon med andre politiske tiltak, kan toll bidra til å beskytte jobber, lokal matproduksjon og industri og høye standarder på miljø og arbeiderrettigheter, blant annet. I Trumps hender derimot, er toll, og trusler om straffetoll, et våpen han bruker til å fremme sin destruktive agenda.
Bruker toll som en bølle
En av måtene Trump bruker toll og trusler om toll på, er å forsøke å tvinge andre land til å gjøre som han sier, ofte på områder som ikke har noe som helst med handel å gjøre, som innvandring og narkotikapolitikk.
Trump har i innvandringspolitikken brukt trusler om skyhøy straffetoll mot Colombia til å tvinge landets regjering til å gå med på at USA kan behandle colombianske migranter som kriminelle ved å frakte dem tilbake til landet med militærfly og i håndjern. Mexico på sin side har bøyd seg for Trumps krav om å utplassere 10 000 soldater mot grensen til USA for å hindre migranter i å ta seg over grensen.
«Trump bruker toll som en bølle for å fremme sin hatefulle agenda», skriver Melinda St. Louis, leder for Global Trade Watch, som er del av den amerikanske forbrukerrettighetsorganisasjonen Public Citizen, og legger til at «å bruke trusler om toll som et våpen i en større anti-innvandringskampanje er en forkastelig misbruk av handelspolitikk og bør motarbeides kraftig.»
Trump truer med straffetoll for å skremme land fra regulere og beskatte amerikanske selskaper
En annen måte Trump misbruker toll på, er ved å true med straffetoll for å skremme land fra å regulere og beskatte amerikanske multinasjonale selskaper, særlig teknologigigantene.
EU og flere europeiske land har innført eller planlegger å innføre skatt på amerikanske teknologiselskaper og å regulere deres tjenester. Det liker tek-mogulene som finansierte Trumps valgkamp dårlig. «Vi vil jobbe sammen med president Trump for å slå tilbake mot regjeringer verden over», erklærer Metas direktør, Mark Zuckerberg, og tar til orde for at USA skal bruke toll og tolltrusler til å «forsvare dets [USAs] selskaper». I Storbritannia har regjeringen allerede vannet ut planlagt ny regulering av kunstig intelligens i frykt for Trumps straffetoll.
En tredje måte den amerikanske presidenten vil misbruke toll på, er ved å berike landets oligarker. Trump vil videreføre skattekutt for de rikeste som han innførte da han var president første gang, og inntektene fra tollen skal dekke opp for lavere skatteinntekter. Planen om å videreføre disse skattekuttene er en av grunnene til at de superrike, særlig tek-oligarkene, støtter opp om Trump.
Fordi toll betales av importørene, som ofte sender regningen videre til forbrukerne, er det mest sannsynlig den amerikanske middelklassen og ikke minst de fattige som må betale for Trumps gavepakke til USAs milliardærer. Slik vil Trumps toll fungere som en regressiv skatt og en omvendt Robin Hood-politikk som vil ta fra de fattige og gi til de superrike.
Nyliberalisme 2.0
I sin første presidentperiode trakk Trump USA ut av forhandlinger om regionale handelsavtaler som TPP. Men det betyr ikke at han er motstander av nyliberale handelsavtaler som fremmer storselskapenes og finansindustriens interesser foran mennesker og miljø. Trump er en tilhenger av bilaterale handels- og investeringsavtaler der han kan forhandle med ett land om gangen for å kunne bruke press og trusler for å få det som han vil.
Forøvrig trakk ikke Trump seg ut av TiSA-avtalen om handel med tjenester, den største regionale frihandelsavtalen av dem alle, fordi denne avtalen ville ha tjent interessene til de amerikanske teknologigigantene og Wall Street. Den ble likevel lagt på is på grunn av uenigheter og den sterke motstanden fra sivilsamfunn og fagforeninger.
Mye tyder på at også Trumps nye regime kommer til å videreføre mesteparten av dagens handelsmodell. Ta for eksempel handelsminister Howard Lutnick. Han er milliardær og investor fra Wall Street, og kommer åpenbart til å gå inn for ytterligere liberalisering av finansindustrien.
Bak det tilsynelatende irrasjonelle og vilkårlige i Trumps økonomiske politikk er det en plan.
Et annet eksempel er Jamieson Greer, mannen som Trump har utpekt til å være USAs sjefsforhandler i handelsforhandlinger. Greer arbeider i King & Spalding, et advokatfirma som spesialiserer seg på søksmål i ISDS-systemet, et privat parallelt rettssystem som gir selskaper makt til å saksøke stater og kreve millarder i erstatning for politikk som selskapene taper penger på. Regn med at han vil presse på for enda flere investeringsavtaler med ISDS-klausuler.
Bak det tilsynelatende irrasjonelle og vilkårlige i Trumps økonomiske politikk er det en plan, skriver den britiske økonomen James Meadway. Planen går ut på å sikre amerikanske storselskapers dominans i en skiftende verden. Det gjelder særlig teknologigigantene, men også finansindustrien og fossilindustrien.
Trumps handelspolitikk ligger an til å bli en kombinasjon av toll og økonomisk proteksjonisme på enkelte områder, kombinert med en ekstrem og autoritær variant av nyliberalismen, en «nyliberalisme 2.0». For Trump er målet med toll og proteksjonismen først og fremst å beskytte amerikanske storselskaper, berike oligarkene og utkjempe en økonomisk krig mot Kina for å sikre USAs geopolitiske dominans i verden.
Vi må bekjempe årsakene til ytre høyre
Alternativet til Trumps destruktive agenda er ikke å videreføre den nyliberale frihandelsmodellen som har dominert verden i årtier og som har bidratt til å gi næring til Trump og ytre høyres vekst.
Siden 1980-årene har denne modellen blant annet hindret land å bruke toll og en rekke andre politiske virkemidler for å beskytte blant annet lokal matproduksjon og industri og opprettholde høye standarder for miljø, mattrygghet, arbeiderrettigheter og menneskerettigheter. Resultatet er at storselskaper har tatt over og rasert hele økonomiske sektorer og drevet millioner av bønder og småprodusenter ut av drift, særlig i Afrika, Asia og Latin-Amerika.
Mange av migrantene som Trump forfølger flyktet til USA i søken etter arbeid nettopp fordi amerikansk handelspolitikk har tatt fra dem deres levebrød i hjemlandet. Mexico måtte fjerne toll på maisimport samt avslutte subsidier til småbønder etter at landet sluttet seg til NAFTA-avtalen. Dermed kunne enorme amerikanske jordbruksselskaper oversvømme det mexicanske markedet med billig mais, noe som førte til at prisen som mexicanske bønder fikk for sin mais sank med 66 prosent. Resultatet ble at mange småbønder måtte legge ned driften. Mellom 1991 og 2007 mistet rundt 2 millioner mexicanske bønder og landbruksarbeidere levebrødet.
Samtidig har industri og arbeidsplasser i det globale nord blitt lagt ned etter at selskapene har flyttet produksjonen til land med billig og uorganisert arbeidskraft, svakere miljøreguleringer og lavere skatter.
De eneste som har tjent på dagens system er storselskapene, finansindustrien og de superrike – og ytre høyre. For ved å legge ufattelig rikdom og makt i hendene på en liten elite og skape større fattigdom og mer usikkerhet for vanlige folk, har dette grunnleggende udemokratiske systemet skapt et enormt sinne og en følelse av avmakt som Trump og ytre høyre har utnyttet. Det er også det rådende systemet som har skapt de styrtrike oligarkene som har hjulpet Trump til makten og som nå promoterer høyreradikale partier og bevegelser i Europa.
Ytre høyres økende makt er en trussel mot demokrati, frihet og menneskerettigheter, og deres miljøfiendtlige agenda truer med å sende verden ut i fullstendig klima- og naturkollaps.
«Vi må ikke bare bekjempe Trump, men også årsakene til Trump», skriver Nick Dearden, leder for Global Justice Now, Attacs søsterorganisasjon i Storbritannia. Det betyr at vi må utfordre den økonomiske politikken som er basert på deregulering og ubegrenset økonomisk vekst for enhver pris – en politikk som i stor grad føres av de fleste regjeringer, inkludert den norske. Bare et demokratisk og rettferdig alternativ til dagens system kan stanse ytre høyres fremmarsj.