KrF har levert et representantforslag til Stortinget om å innføre 16-årsgrense for sosiale medier, kontroller med BankID. Dette er et dårlig forslag. Vi har levert høringsinnspill til saken.
ATTACs høringsinnspill til representantforslag om en 16-årsgrense for sosiale medier
Vi anerkjenner behovet for bedre regulering av teknologigigantene og sosiale medier – vi har jobbet for det i mange år, men vil på det sterkeste fraråde dette forslaget. Forslaget har alvorlige konsekvenser for personvern, overvåkning, demokrati og digital inkludering, og vil i praksis være lite effektivt.
1. Forslaget kan legitimere autoritære grep og regimer
Krav om digital legitimasjon for å delta i sosiale og offentlige arenaer på nettet er et farlig inngrep i borgernes frihet og demokratiske rettigheter. Vi ser at autoritære regimer ofte begrenser tilgangen til sosiale medier for å hindre opposisjon, slik vi nylig har sett i Tyrkia. Et slikt tiltak i Norge kan legitimere lignende praksis i mindre demokratiske land, hvor det kan misbrukes til å begrense rettigheter og svekke demokratiet.
2. Forslaget vil øke overvåkning og sikkerhetsrisikoer
Allerede i dag er den digitale overvåkningen et omfattende demokratisk problem, og et krav om at all aktivitet på sosiale medier knyttes direkte til en verifiserbar identitet vil forsterke dette problemet. Slike systemer skaper økt risiko for misbruk. Dette handler ikke bare om personvern og ytringsfrihet, men også om nasjonal sikkerhet siden for eksempel politisk eksponerte personer, ansatte i forsvar og etterretning, eller personer med viktige samfunnsansvar vil være målskiver.
3. Forslaget er lett å omgå
Teknisk kompetente barn og ungdommer vil raskt kunne finne omveier ved hjelp av VPN og andre verktøy. Dette betyr at tiltaket i stor grad vil ramme de som følger reglene, mens de mest sårbare barna, som kan være i størst risiko, vil bevege seg inn på mer uregulerte plattformer og til og med inn på det «mørke nettet.»
4. Forslaget vil øke digitalt utenforskap
Flere hundre tusen innbyggere i Norge har ikke tilgang til BankID, inkludert utenlandske statsborgere som venter på norsk ID-nummer, samt eldre og funksjonshemmede. Krav om BankID for bruk av sosiale medier vil ekskludere store deler av befolkningen fra viktige digitale fellesskap og samfunnsdebatter.
5. Forslaget vil øke risikoen for svindel
Phishing-angrep hvor brukere blir lurt til å «bekrefte identiteten sin» er allerede et stort problem. Dersom BankID kobles til sosiale medier, vil risikoen for svindel øke betydelig. En hacket sosiale medier-konto er alvorlig, men dersom samme angrepsmetode gir tilgang til bankkontoer, kan konsekvensene bli katastrofale.
6. Forslaget vil forsterke markedsdominansen til teknologigigantene
Dersom BankID blir et krav for sosiale medier, kan dette hindre etableringen av nye og alternative plattformer. Spesielt vil ikke-kommersielle aktører, som ofte tilbyr tryggere og mer brukervennlige alternativer, ha det vanskeligere for å etablere seg. Forslaget risikerer dermed å styrke de dominerende aktørene, snarere enn å utfordre deres makt.
7. Forslaget mangler en klar definisjon av «sosiale medier»
Det er uklart hvilke tjenester som omfattes av forslaget. Vil det gjelde chattetjenester? Hva med tjenester som YouTube, som kan brukes uten innlogging? Manglende presisjon skaper usikkerhet og åpner for urettferdig eller ineffektive regulering av ulike aktører.
8. Forslaget mangler juridisk forankring
Aldersgrenser for sosiale medier bør innføres med klare, objektive kriterier basert på lovmessige vurderinger, ikke som en generell politisk magefølelse. Uten et tydelig juridisk rammeverk vil forslaget være vanskelig å implementere på en rettferdig og forutsigbar måte.
Konklusjon
Dette representantforslaget er ikke en god løsning. Det innebærer alvorlige konsekvenser for demokrati, personvern og digital inkludering, samtidig som det er lett å omgå og vanskelig å implementere på en rettferdig måte. Vi anbefaler derfor at forslaget avvises.