Oppsummering

Hvilke partier er mest enige med Attac på våre hovedsaker?

[pl_popover title=»Spørsmål 1: Skattepenger til skatteparadis?» content=»Skattefinansierte, kommersielle selskaper som tilbyr velferdstjenester som barnehager, sykehjem og barnevern skal ikke benytte seg av skatteparadis for å unndra beskatning i Norge.» position=»right»]1[/pl_popover]	[pl_label type=»warning»] Enig[/pl_label]	[pl_label type=»warning»] Enig[/pl_label]	[pl_modal title=»Arbeiderpartiets svar» type=»label» colortype=»warning» label=» Enig*»]Arbeiderpartiet ønsker at skattefinansierte, kommersielle selskaper som tilbyr velferdstjenester som barnehager, sykehjem og barnevern ikke skal benytte seg av skatteparadis for å unndra beskatning i Norge. [/pl_modal]	[pl_label type=»warning»] Enig[/pl_label]	[pl_label type=»warning»] Enig[/pl_label]	[pl_label type=»warning»] Enig[/pl_label]	[pl_modal title=»Venstres svar» type=»label» colortype=»warning» label=» Enig»]Ja. Venstre vil arbeide for internasjonale reguleringer som kan hindre hemmelighold i skatteparadiser og fremme en mer rettferdig beskatning av internasjonale selskaper.[/pl_modal]	[pl_modal title=»Høyres svar» type=»label» colortype=»default» label=» Uklart*»]De samme regler gjelder her som for andre selskaper offentlig sektor kjøper fra.[/pl_modal]	[pl_label type=»important»] Uenig[/pl_label]
[pl_popover title=»Spørsmål 2: Land-for-land-rapportering?» content=»Det skal innføres land-for-land-rapportering i Norge for alle multinasjonale selskaper i alle sektorer.» position=»right»]2[/pl_popover]	[pl_label type=»warning»] Enig[/pl_label]	[pl_label type=»warning»] Enig[/pl_label]	[pl_modal title=»Arbeiderpartiets svar» type=»label» colortype=»info» label=» Enig*»]Arbeiderpartiet ønsker større åpenhet om betalingsstrømmer knyttet til multinasjonale selskapers virksomhet. Land-for-land rapportering er et godt og viktig bidrag for å oppnå større åpenhet. [/pl_modal]	[pl_label type=»warning»] Enig[/pl_label]	[pl_modal title=»Senterpartiets forbehold» type=»label» colortype=»info» label=» Enig*»]Innføringen av land-for-land rapportering bør utvides utover det som er vedtatt, men Sp har ikke programfestet i hvilket omfang [/pl_modal]	[pl_label type=»warning»] Enig[/pl_label]	[pl_modal title=»Venstres svar» type=»label» colortype=»warning» label=» Enig*»]Ja. Venstre støtter alle gode forslag som gjør multinasjonale selskaper mer transparente.[/pl_modal]	[pl_label type=»important»] Uenig[/pl_label]	[pl_label type=»important»] Uenig[/pl_label]
[pl_popover title=»Spørsmål 3: Finansskatt» content=»Norge skal skattlegge finanssektoren ved å innføre skatt på finanstransaksjoner nasjonalt, og jobbe aktivt for innføring av skatten internasjonalt..» position=»right»]3[/pl_popover]	[pl_label type=»warning»] Enig[/pl_label]	[pl_label type=»warning»] Enig[/pl_label]	[pl_modal title=»Arbeiderpartiets svar» type=»label» colortype=»info» label=» Enig*»]Avgifter på finansielle transaksjoner vil kunne bidra til å dempe spekulativ finansiell virksomhet og kan være en inntektskilde for globale fellesgoder, utvikling og klima. Arbeiderpartiet ønsker at Norge sammen med andre land arbeider for dette internasjonalt og støtter en offensiv holdning til dette temaet for en mulig valutaavgift til inntekt for disse formålene. En forutsetning for innføring av en slik avgift er bred internasjonal støtte. [/pl_modal]	[pl_label type=»warning»] Enig[/pl_label]	[pl_modal title=»Forbehold» type=»label» colortype=»info» label=» Enig*»]Innføringen av land-for-land rapportering bør utvides utover det som er vedtatt, men Sp har ikke programfestet i hvilket omfang [/pl_modal]	[pl_label type=»warning»] Enig[/pl_label]	[pl_modal title=»Venstres svar» type=»label» colortype=»important» label=» Uenig*»]Nei. Venstre har ingen tro på at en aktivitetsskatt på finanstransaksjoner vil ha den effekt Attac mener. Snarer blir kostnadene finansnæringen blir pålagt gjennom en slik skatt overført på tjenester til kunder slik at bruk av nettbank, minibank, betaling via kortterminaler mv blir dyrere for folk flest.[/pl_modal]	[pl_label type=»important»] Uenig[/pl_label]	[pl_label type=»important»] Uenig[/pl_label]
[pl_popover title=»Spørsmål 4: Krise i Europa» content=»Norske utlån til Europa, både gjennom Oljefondet, IMF og andre lån, skal ikke kunne brukes som pressmiddel for krav om innstrammingspolitikk og privatisering av offentlige tjenester og infrastruktur.» position=»right»]4[/pl_popover]	[pl_label type=»warning»] Enig[/pl_label]	[pl_label type=»warning»] Enig[/pl_label]	[pl_modal title=»Arbeiderpartiets svar» type=»label» colortype=»important» label=» Uenig*»]Arbeiderpartiet viser til at innstrammingspolitikken i Europa har bidratt til å forverre situasjonen for mange. Det vil imidlertid være vanskelig å stille spesifikke krav til utlån som gjøres fra Norge til europeiske institusjoner som videreformidler lån. Kriselån som Norge har gitt til Europa skal betales tilbake. [/pl_modal]	[pl_label type=»warning»] Enig[/pl_label]	[pl_modal title=»Senterpartiets svar» type=»label» colortype=»warning» label=» Enig*»]Når det gjelder IMF og lån gjennom internasjonale kanaler, må det utvikles felles regelverk. [/pl_modal]	[pl_label type=»warning»] Enig[/pl_label]	[pl_modal title=»Venstres svar» type=»label» colortype=»info» label=» Uenig*»]På generelt grunnlag mener Venstre at det i utgangspunktet ikke skal stilles «politiske krav» til utlån, men på den annen side må det være en form for sikkerhet som gjør at Norge er rimelig sikker på å få tilbakebetalt lånet. Spørsmålsstillingen blir derfor altfor kategorisk.[/pl_modal]	[pl_label type=»important»] Uenig[/pl_label]	[pl_label type=»important»] Uenig[/pl_label]
[pl_popover title=»Spørsmål 5: Europeisk gjeldsslette» content=»Norge skal ettergi gjeld til de mest kriserammede landene i Europa.» position=»right»]5[/pl_popover]	[pl_label type=»warning»] Enig[/pl_label]	[pl_label type=»important»] Uenig[/pl_label]	[pl_modal title=»Arbeiderpartiets svar» type=»label» colortype=»important» label=» Uenig*»]Arbeiderpartiet viser til at innstrammingspolitikken i Europa har bidratt til å forverre situasjonen for mange. Det vil imidlertid være vanskelig å stille spesifikke krav til utlån som gjøres fra Norge til europeiske institusjoner som videreformidler lån. Kriselån som Norge har gitt til Europa skal betales tilbake. [/pl_modal]	[pl_modal title=»Miljøpartiet De Grønne» type=»label» colortype=»default» label=» Uklart*»]Partiet har ikke tatt standpunkt til dette. [/pl_modal]	[pl_label type=»important»] Uenig[/pl_label]	[pl_label type=»important»] Uenig[/pl_label]	[pl_modal title=»Venstres svar» type=»label» colortype=»info» label=» Enig*»]Igjen er spørsmålsstillingen er altfor kategorisk. Det kan utmerket vel være at Norge bør ettergi gjeld til enkelte av de mest kriserammede land i Europa, men det må vurderes fortløpende og det er ikke noe Venstre i utgangspunktet mener at Norge «skal gjøre». [/pl_modal]	[pl_label type=»important»] Uenig[/pl_label]	[pl_label type=»important»] Uenig[/pl_label]
[pl_popover title=»Spørsmål 6: Etisk Oljefond.» content=»Mandatet til NBIM skal endres slik at hensyn til etiske og samfunnsnyttige investeringer vektes høyere enn avkastningskrav» position=»right»]6[/pl_popover]	[pl_label type=»warning»] Enig[/pl_label]	[pl_label type=»warning»] Enig[/pl_label]	[pl_modal title=»Arbeiderpartiets svar» type=»label» colortype=»important» label=» Uenig*»]Arbeiderpartiet mener Pensjonsfondet bør forvaltes på en måte som gir god langsiktig avkastning innenfor moderat risiko. Fondet skal være en ansvarlig investor. [/pl_modal]	[pl_label type=»warning»] Enig[/pl_label]	[pl_label type=»important»] Uenig[/pl_label]	[pl_label type=»important»] Uenig[/pl_label]	[pl_modal title=»Venstres svar» type=»label» colortype=»warning» label=» Enig*»]Ja, Venstre mener at det er nødvendig å gjennomgå de etiske retningslinjene for SPU med sikte på at investeringene ikke skal bidra til irreversibelt tap av naturmangfold, men sikre bærekraftig utvikling. Venstre ønsker at Oljefondet i mye større grad investerer i samfunnsansvarlige og bærekraftige virksomheter og i fremtidsrettede sektorer som fornybar energi og annen klima- og miljøvennlig virksomhet. Venstre mener at målet om avkastning ikke må gå på bekostning av menneskerettigheter eller miljø. [/pl_modal]	[pl_label type=»important»] Uenig[/pl_label]	[pl_label type=»important»] Uenig[/pl_label]
[pl_popover title=»Spørsmål 7: Mindre spekulativt oljefond» content=»Forvaltningen av Oljefondet skal vris bort fra børs og over til realøkonomiske investeringer.» position=»right»]7[/pl_popover]	[pl_label type=»warning»] Enig[/pl_label]	[pl_label type=»warning»] Enig[/pl_label]	[pl_modal title=»Arbeiderpartiets svar» type=»label» colortype=»important» label=» Uenig*»]Arbeiderpartiet mener Pensjonsfondet bør forvaltes på en måte som gir god langsiktig avkastning innenfor moderat risiko. Fondet skal være en ansvarlig investor. Vi vil øke de unoterte investeringene gjennom å øke andelen som investeres i eiendom til 5 prosent. Når vi har vunnet erfaringer fra eiendomsinvesteringene vil vi vurdere investeringer i andre unoterte markeder, som infrastruktur. [/pl_modal]	[pl_label type=»warning»] Enig[/pl_label]	[pl_modal title=»Senterpartiets svar» type=»label» colortype=»important» label=» Uenig*»]Sp sier i programmet at Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet) bør øke investeringene i fast eiendom. Attac mener investering i fast eiendom er spekulativt, og har derfor satt Uenig her[/pl_modal]	[pl_label type=»important»] Uenig[/pl_label]	[pl_modal title=»Venstres svar» type=»label» colortype=»info» label=» Enig*»]Venstre vil at det skal settes av kapital fra oljefondet til investeringer innenfor to prioriterte områder. Den ene delen skal ha et utviklingsmandat og investere i infrastruktur og selskaper som kan bidra til bærekraftig vekst i utviklingsland der det er gode avkastningsmuligheter og akseptabel risiko. Den andre delen skal ha et klimamandat og investere i fornybar energi og annen klimavennlig virksomhet både i rike og fattige land. [/pl_modal]	[pl_label type=»important»] Uenig[/pl_label]	[pl_modal title=»Fremskrittspartiets svar» type=»label» colortype=»info» label=» Uenig*»]Uenig, men Frp ønsker også investeringer i Norge[/pl_modal]
[pl_popover title=»Spørsmål 8: Bilaterale investeringsavtaler» content=»Norge skal sette demokrati foran investorrettigheter og skal ikke inngå bilaterale og regionale investeringsbeskyttelsesavtaler.» position=»right»]8[/pl_popover]	[pl_label type=»warning»] Enig[/pl_label]	[pl_label type=»warning»] Enig[/pl_label]	[pl_modal title=»Arbeiderpartiets svar» type=»label» colortype=»important» label=» Uenig*»]Norge har ikke inngått avtaler om investeringsbeskyttelse siden midten av 90-tallet. Bakgrunnen for dette er de rettslige og politiske problemstillingene som enkelte av bestemmelsene i denne type avtaler reiser. Arbeiderpartiet har ingen planer om å endre norsk politikk på dette området. [/pl_modal]	[pl_label type=»warning»] Enig[/pl_label]	[pl_modal title=»Senterpartiets svar» type=»label» colortype=»info» label=» Uenig*»]«Vi vil være enig i at Norge skal sette demokrati foran investorrettigheter, men må reservere oss mot at det overhodet ikke skal inngås bilaterale og regionale investeringsbeskyttelsesavtaler.»[/pl_modal]	[pl_modal title=»Kristelig Folkeparti» type=»label» colortype=»default» label=» Uklart*»]Partiet har ikke tatt standpunkt til dette. [/pl_modal]	[pl_modal title=»Venstres svar» type=»label» colortype=»info» label=» Uenig*»]Venstre støtter intensjonene om at demokrati som hovedregel skal gå foran investorrettigheter. Det kan allikevel være aktuelt å inngå bilaterale avtaler om investeringsbeskyttelse for å få realisert viktige prosjekt.[/pl_modal]	[pl_label type=»important»] Uenig[/pl_label]	[pl_label type=»important»] Uenig[/pl_label]
[pl_popover title=»Spørsmål 9: Internasjonal tjenesteavtale» content=»Norge skal ikke være med på en internasjonal tjenesteavtale (International Services Agreement – ISA) utenfor WTO-rammeverket.» position=»right»]9[/pl_popover]	[pl_label type=»warning»] Enig[/pl_label]	[pl_label type=»warning»] Enig[/pl_label]	[pl_modal title=»Arbeiderpartiets svar» type=»label» colortype=»info» label=» Uenig*»]Den rødgrønne regjeringen har tatt initiativ til å få istand internasjonale tjenesteavtaler innenfor WTO-rammeverket. Arbeiderpartiet støtter dette. [/pl_modal]	[pl_label type=»warning»] Enig[/pl_label]	[pl_modal title=»Senterpartiets svar» type=»label» colortype=»info» label=» Enig*»]«Norges hovedstrategi i WTO bør fortsatt være multilaterale forhandlinger der alle WTOs medlemsland, inklusiv utviklingslandene, deltar. I den grad det kommer opp initiativer om plurilaterale forhandlinger, er vårt syn at disse forhandlingene fra starten av bør gjøres åpne for alle WTOs medlemsland.»[/pl_modal]	[pl_modal title=»Kristelig Folkeparti» type=»label» colortype=»default» label=» Uklart*»]Partiet har ikke tatt standpunkt til dette. [/pl_modal]	[pl_modal title=»Venstres svar» type=»label» colortype=»default» label=» Uklart*»]Partiet har ikke tatt standpunkt til dette. [/pl_modal]	[pl_modal title=»Arbeiderpartiets svar» type=»label» colortype=»important» label=» Uenig*»]«Så lenge det ikke er mulig å få til noe innen WTO-rammen (som ville vært å foretrekke) får de som kan og vil gå videre sammen.» [/pl_modal]	[pl_modal title=»Fremskrittspartiet» type=»label» colortype=»default» label=» Uklart*»]Partiet har ikke tatt standpunkt til dette. [/pl_modal]

Hva mener Attac om partienes svar:

Spørsmål 1 og 2: Skatteparadis

Vi er glade for at det er stor oppslutning om at selskaper som leverer til det offentlige ikke skal få bruke skatteparadis til å unndra seg skatt. Frp utmerker seg likevel ved at de ikke synes det gjør noe at selskaper som finansieres med fellesskapets midler kan bruke skatteparadissystemet for å unndra seg skatt. Høyre har ikke tatt standpunkt og viser slik at de ikke ønsker å prioritere skatteunndragelse.

Vi er glade for at det store oppslutning om at selskaper som leverer til det offentlige ikke skal få bruke skatteparadis til å unndra seg skatt. Frp utmerker seg likevel ved at de ikke synes det gjør noe at selskaper som finansieres med fellesskapets midler kan bruke skatteparadissystemet for å unndra seg skatt.
Alle de små partiene støtter vårt krav om land-for-land-rapportering (LLR), men Arbeiderpartiet og Senterpartiet er uklare på om de ønsker det i alle sektorer og i hvilket omfang. Høyre svarer til oss at de er uenige i innføringen av LLR, men har kommet med positive uttalelser om innføring tidligere. Vi valgte å legge vekt på svaret de ga oss. Ap og Sp har sittet i regjeringen som har lagt fram lovforslag om LLR for utvinning- og skogsindustrien, det er bra. Vi mener likevel det ikke er grunn til å la store selskaper fra andre sektorer slippe unna. Her trengs det press på de rød-grønne for å få de i en mer solidarisk retning.

Vi synes det er bra med stor enighet, men vil det bli flertall for dette i Stortinget, om en eventuell ny blåblå regjering legger fram lovforslaget?

Spørsmål 3: Finansskatt

Skatt på finanstransaksjoner, også kjent som Robin Hood-skatt, er det stor enighet om (så er det jo også verdens mest populære skatt). Unntaket er de tre partiene lengst til høyre. Høyre er ikke på linje med sine konservative søsterpartier i Europa som står i front for en europeisk finansskatt. Det ser ikke ut til at høyresiden mener at de som skapte finanskrisa også skal betale for den. I hele Europa jobber finanslobbyen hardt mot denne skatten nå. Hvilken side ønsker Venstre, Høyre og Frp og stå på?

Ap ønsker en valutaskatt, og legger til grunn en «bred internasjonal enighet». Her er de litt utakt med EU-landene som vil innføre en skatt på alle andre finanstransaksjoner enn valuta. Det er tydelig at Ap ikke er helt oppdatert på dette feltet, den brede internasjonale enigheten de etterlyser er der allerede. Det er på tide at de blir med, og i denne saken trengs press på Ap fra et sterkt Rødt, SV, De Grønne og KrF.

Spørsmål 4 og 5: Krisa i Europa

Her er de største partiene enige om ikke å endre Norges Europa-politikk. Ap har tidligere uttalt at de ikke mener det er noe i veien for at Norge krever våre utlån tilbake, med skyhøye renter. Denne gjelda betales nå av vanlige folk, og ikke de som skapte krisa. At høyresiden ønsker innstramming og nyliberal krisepolitikk er ikke overraskende. Vi forventer en mer solidarisk linje fra et sosialdemokratisk parti. Vi økte offentlige investeringer i Norge da finanskrisa rammet, men låner nå ut penger gjennom EUs krisefond og er slik med på å hindre europeiske land i bruke den samme krisepolitikken vi selv førte.

Venstre utmerker seg ved å være åpne for gjeldsslette for de mest kriserammede landene i Europa, sammen med Rødt. Når den rødgrønne regjeringen har utmerket seg som forkjempere for gjeldsslette for u-land, så synes vi det er underlig at de tre partiene ikke er villige til å se på virkemidlet for kriserammede europeiske land. Samtidig tok det lang tid fra sosiale bevegelser reiste kravet om gjeldsslette for u-land til vi fikk det gjennombruddet vi har hatt de siste årene. Derfor vil vi fortsette å reise kravet om gjeldssanering også i Europa.

Spørsmål 6 og 7: Oljefondet

I spørsmålet om Oljefondets etiske mandat markerer Venstre seg positivt, og beviser nok at de som de selv sier «er til venstre for AP i noen saker, og til høyre for Høyre i andre». De andre sentrumspartiene, inkludert KrF, lar åpenbart børs gå foran katedral her, og Ap står sammen med høyresida.

Ap står også sammen med høyresida i at Oljefondet fortsatt skal brukes i finansmarkedene, med de negative følgene det får med økt finansialisering av økonomien. De rødgrønne i Senterpartiet og Arbeiderpartiet virker også litt forvirret over hva som er realøkonomi og hva som er spekulasjonsøkonomi. At man etter den siste finanskrisa, som i all hovedsak var drevet fram av en boligboble, oppfatter eiendom som en ikke-spekulativ investering er rart.

Spørsmål 8 og 9: Internasjonale handelsavtaler

Det er tydelig at det er lite kunnskap om internasjonale handelsavtaler i partiene, spesielt i sentrum og på høyresiden. Flere av partiene har ikke tatt stilling til ISA i det hele tatt. Dette illustrerer hemmeligholdsregimet rundt internasjonale forhandlinger svært godt.
EU-spørsmålet engasjerer mange, men bindinger for demokratiet i andre handelsavtaler er ikke oppe til diskusjon. Bilaterale investeringsavtaler (BITs) setter beskyttelse av investorenes profittinteresser foran demokrati, menneskerettigheter og miljø, og blir forhandlet fram uten demokratisk diskusjon både i Norge og i landene vi forhandler med.

AP og Høyre er på kollisjonskurs med den nye WTO-direktøren, Roberto Azevado, om ISA. Han har, i møte med norsk sivilsamfunn og UD, kritisert ISA-prosessen som ødeleggende for multilateralismen. Norges deltakelse i prosessen som nå pågår utenfor WTO-regelverket gjør at vi allerede er på feil side.

Oppsummert: Hvem er mest solidarisk?

Rødt, MDG og SV er ikke overraskende enige med Attac om mye, og står for den helt klart mest solidariske politikken. Arbeiderpartiet setter for ofte norske næringsinteresser foran solidariteten i sin internasjonale politikk, så kanskje Jan Kjærstad har rett i at de har gått fra DNA til DNB. I sentrum kommer Venstre totalt sett best ut, men KRF og Sp er bedre på skatteparadis og finansskatt. Sp har også tydeligst standpunkt når det kommer til handelsavtaler, der det er betydelige kunnskapshull i de andre partiene. Høyre og Frp kommer klart dårligst ut, men er jo også partier som tydelig setter marked foran internasjonal solidaritet.

[pl_button type=»warning» link=»http://attac.no/bli-med/» target=»blank» size=»large»]Vil du også være solidarisk?: Bli medlem i Attac [/pl_button]

[twitter_button] [googleplus] [like_button url=http://attac.no/solidaritetsbarometeret-2013/]