Omlag 100 personer møtte opp i ruskværet da Attac og Marea Granate arrangerte en støttemarkering for «Verdighetsmarsjen» i Madrid på lørdag.
Petter Slaatrem Titland fra Attac fortalte om den nye «borgersikkerhetsloven» som trer i kraft denne våren i Spania. Han understreket også motivasjonen for å ha denne markeringen: Både for å vise støtte til spanjolenes kamp, men også for å vise sammenhengene i den økonomiske krisa i Europa. «Spanjoler er tvunget til å utvandre. Her i Norge står det folk klare til å utnytte dem», sa han.
José Segura fra Marea Granata begynte med å sende sine tanker til de nesten seks millioner arbeidsledige i Spania. «Vi må ut av landet for å lete etter en fremtid. Ikke en bedre fremtid, men en fremtid i seg selv», sa han. Videre la han vekt på omfanget av korrupsjon i den spanske regjeringen, som har gjort at krisen har forverret seg siden statsminister Mariano Rojas tok over. Korrupte politikere blir ikke straffeforfulgt, og rettsaker blir stanset. Skatteamnesti til de rike gjør at det er vanlige spanjoler som må betale for en krise de ikke er skyld i.
Natalia Zubillaga fra Norsk Tjenestemannslag ved Universitetet i Oslo fortalte om sosial dumping hos Statsbygg sin underentreprenør ved Det juridiske fakultet i sentrum. Statsbygg ryddet umiddelbart opp i saken, og selskapet Obraespanor er idag konkurs. Men dette var takket være lokale tillitsvalgte fra NTL, som på eget initiativ undersøkte forholdene på byggeplassen. Obraespanor opererte med to lønnslipper, betalte deler av lønnen ut i kontanter og tok seg godt betalt for kost og losji. Blant annet betalte spanjolene husleie på 56 000 kroner i måneden. Spanjolene fikk også krav om restskatt, på grunn av selskapets svindel.
«Denne saken er nok et bevis på at offentlig sektor ikke er immun mot sosial dumping, verken kommune eller stat. Og den viser også at sektoren ikke kan fraskrive seg ansvar. Så lenge offentlig sektor velger å kjøpe tjenester og innleie av ansatte, i stedet for å drive i eget regi, så er de også faktisk ansvarlige for å sikre at de ansatte hos underentreprenører har anstendige arbeidsvilkår», sa Zubillaga til de oppmøtte. Hun framhevet at det er den lokale innsatsen og samarbeidet som er avgjørende i kampen mot sosial dumping.
Artikkel fortsetter under bildene
Joachim Espe fra Rørleggernes Fagforening fortalte om kanskje den mest kjente sosial dumping-saken som involverer spanjoler i Norge, nemlig byggingen av COOPs nye hovedlager på Gardermoen. Det franske storkonsernet GSE leverte et anbud flere hundre millioner under de norske entreprenørene. «Det var åpenbart hvor disse millionene var hentet inn, nemlig på lønns- og arbeidsvilkår hos de 500 arbeiderne som jobba der», sa han.
Medlemmer i Rørleggernes fagforening kom i kontakt med spanske, bulgarske og søramerikanske rørleggere, og de fikk etter hvert dokumentert lønninger ned mot 40 kroner i timen, uverdige boforhold og livsfarlige arbeidsforhold. Enkelte arbeidet hele 27 meter over bakken, uten sikring.
«Dette er det norske arbeidslivet for mange migrantarbeidere», sa han, og frykter et todelt arbeidsliv i Norge. «Det hersker en fryktkultur, hvor det å snakke med fagforeninger, stille krav eller å stå fram i media fører til at du ikke får flere oppdrag, eller du blir satt på flyet hjem», fortalte Espe. Han trakk fram sammenhengene i den økonomiske krisa:
«De samme kreftene som er ansvarlig for den økonomiske krisa bruker denne offensivt til å svekke opparbeida faglige rettigheter og lønnsdumping. Ikke bare i de kriseramma landa, men gjennom EU-direktiver føres angrepene mot alle land innafor EU og EØS-området», sa han. Han trakk fram allmennsgjøringsordningen som et viktig bidrag i kampen mot sosial dumping. Men allmenngjøringa står i fare med innføringen av det nye Håndhevingsdirektivet til EU. «Derfor må fagbevegelsen stille krav om å si opp dagens EØS-avtale», avsluttet han.
Roy Pedersen fra LO i Oslo framholdt at det er arbeidsfolk og fagbevegelsen som rammes mest, når kapital og politikere lar folk betale for krisa. Lønna er satt ned for både privat og offentlig ansatte og faglige rettigheter reverseres. 90 prosent av alle nye jobber er midlertidige ansettelser. Etter krav fra EU er dette endret for å få lønningene ytterligere ned. Spanske arbeidsgivere har fått adgang til at den enkelte ansatte kan forhandle dårligere vilkår enn tariffavtalene, fortalte Pedersen.
«Det dramatiske for hele Europa», sa Pedersen, «er at det framstår som en tverrpolitisk enighet om at denne politikken både var og er riktig. Men nyliberalismen er til fordel for de som har mest fra før». Han hadde også eksempler fra den økende undertrykkingen spanjolerne møter i krisetider. Nylig ble åtte medlemmer av spansk fagbevegelse dømt til åtte år og tre måneders fengsel, samt bot for å ha deltatt i en blokade utenfor Airbus-fabrikken Getafe i Madrid. «Vi støtter utsagn fra internasjonal fagbevegelse om at dette ikke bare er en fornærmelse mot demokratiet, men også et gufs fra Franco-fascismen tid i Spania», sa han.
Pedersen hentet fram oppfordringen fra Alter summit-møte i fjor i Aten, mellom fagbevegelse, miljøbevegelse og interesseorganisasjoner. Beskjeden var klar: Styrkeforholdet må endres – for et demokratisk, sosialt, økologisk og feministisk Europa.
Tilsluttede organisasjoner var LO i Oslo, Norsk Tjenestemannslag Universitetet i Oslo, Nei til EU, Nei til EU Oslo/Akershus, Norge Sosiale Forum, For Velferdsstaten, Industri Energi Ungdom, Handel og Kontor Oslo/Akershus, Rørleggernes Fagforening, Heismontørenes Fagforening, Sosialistisk Venstreparti, Sosialistisk Ungdom, Rødt, Miljøpartiet De Grønne.
Markeringer fant sted i følgende byer: Amsterdam, Belfast, Berlin, Brussel, Buenos Aires, Dublin, Edinburgh, Frankfurt, Lima, London, Mexico By, Munchen, Montpellier, Oslo, Paris, Praha, Santiago de Chile, San Salvador, Stuttgart, Toulouse og Wien.