Av Petter Slaatrem Titland, leder i Attac Norge
Utenriksdepartementet publiserte tirsdag kveld «det norske posisjonspapiret» for TISA-forhandlingene. Men teksten er skrevet i 2015, noe UD bekreftet til oss i går. Det er altså ikke et saksdokument som er «offentliggjort», men en nyskrevet tekst. Teksten er en redegjørelse for allerede kjente, og uklare, norske posisjoner. Åpenhet om forhandlingene er altså fortsatt mangelvare i Norge.
Teksten er basert på kilder fra 2013, ifølge Utenriksdepartementet. Regjeringen må offentliggjøre disse kildene dersom de skal etterleve kravet om mer åpenhet.
Da EU offentliggjorde sitt forhandlingsmandat forrige uke var mandatet et offisielt dokument datert 8. mars 2013, før forhandlingene startet. Dokumentet ga langt mer informasjon om EUs ønsker til TISA-avtalen. Her redegjør EU for en rekke elementer de ønsker med. Blant dem finnes en beskrivelse av de kontroversielle klausulene «frys» og «skralle», som kan låse politisk handlingsrom for folkevalgte. I tillegg skriver EU at avtalen skal inneholde en «effektiv tvisteløsningsmekanisme». Dette er en referanse til den omstridte investor-stat-domstolen, som vil øke storselskapers press på nasjonalt regelverk. Stat-stat tvisteløsning er et annet alternativ. Hvilke som gjelder for TISA er fortsatt uklart.
Tirsdagens teksten som ble lagt ut på regjeringens nettsider er derfor en redegjørelse for Norges posisjon, slik den var i 2013. Men publiseringen er ikke et tiltak for å bedre åpenheten om forhandlingene. All informasjon som finnes i teksten er kjent fra før.
Hvordan Norge skal beskytte sine offentlige tjenester og hvordan regjeringen vil beholde folkevalgtes politiske handlingsrom er fortsatt uklart.
Hensikten med publiseringen var å gi en samlet beskrivelse av situasjonen slik den var i 2013, ifølge Utenriksdepartementet. Derfor blir TISA-forhandlingene referert til i framtids form, som «Norge skal bidra konstruktivt i forhandlingene (…) og «Norge framlegger sitt åpningstilbud i forhandlingene så snart som mulig» (under «Hovedposisjoner»).
EUs forhandlingsmandat gir nyttig kunnskap om hvordan EU ønsker at selve rammeverket for avtalen skal utformes. Det refereres til en rekke konkrete artikler i WTOs GATS-avtale. Kjennskap til flere detaljer skaper et bedre grunnlag for å debattere TISA-avtalen. En ny norsk tekst uten dette detaljnivået, og som ikke stadfester Norges holdning til rammeverket for hele avtalen, er uten verdi.