Attacs søsterorganisasjon i Storbritannia, Global Justice Now, har sammen med Attac lansert en ny rapport om handelsavtalen TISA. Norge forhandler nå om avtalen sammen med EU, USA og 21 andre land.
Global Justice Now har arbeidet mest med TTIP-avtalen, som er mellom EU og USA. Nå har vender de blikket mot avtalen Norge også er med i. Mens arbeidet mot TISA-avtalen i Norge har handlet om å sette sammen små biter av informasjon de siste tre årene, har Global Justice Now jobbet med rapporten med langt mer informasjon tilgjengelig fra starten av. Dermed blir fokuset et annet. Oppsummeringen av TISA-avtalen i denne rapporten er:
Trade in Services Agreement (TISA) er et forslag til en handelsavtale som er under forhandling av 50 land, deriblant EU-landene og USA.
I motsetning til de fleste handelsavtaler skal TISA-avtalen lage regler for tjenester, ikke varer. Dette betyr at TISA-avtalen har alvorlige konsekvenser for saker som ikke har med handel å gjøre, som arbeidsrettigheter, kontroll med banker, og hvorvidt offentlige goder som elektrisitet og vann skal drives av folkene bak profittdrevne store selskaper.
Fem grunner til å stanse TISA:
- TISA kan låse styringen av offentlige tjenester. TISA inneholder mekanismer som «frys» og «skralle»-klausulene, som gjør det vanskeligere å reversere privatisering og kommer til å sørge for større spillerom hos utenlandske selskaper.
- TISA er katastrofalt for klimaet. Avtalen stadfester tanken om «teknologinøytralitet» i energipolitikken. Det betyr at man ikke kan favorisere fornybar energi framfor kull, olje og gass.
- TISA betyr mer kasinokapitalisme. Avtalen vil undergrave forsøk på å styre finanssektoren og unngå en ny finanskrise.
- TISA truer personvern på nett. Avtalen lover å gi mye mer makt til selskaper som Google og Microsoft, slik at de kan sende og selge personopplysninger til land med mye dårligere personvern.
- TISA er spesielt ødeleggende for utviklingsland, fordi de kan bli hindret i å utvikle en offentlig sektor som de rike landene. Både land innenfor og utenfor avtalen blir rammet, fordi Norge og de rike landene vil tvinge avtalen gjennom i Verdens Handelsorganisasjon (WTO) senere, uten at utviklingslandene har vært med på forhandlingene i forkant.