Land-for-land-rapportering, det viktigste enkelt-tiltaket mot misbruk av skatteparadis, ble innført i en svært begrenset form i 2014. Ordningen har blitt evaluert, og det har kommet et forslag til endringer i forskriften.
Høringsinnspill fra Attac Norge til Høring – endringer i forskrift om land-for-land-rapportering
Forslag til forskrift imøtekommer ikke Stortingets anmodningsvedtak
Attac Norge støtter hovedintensjonen som er uttrykt i høringsnotatet: At selskapene må rapportere flere nøkkelopplysninger om sin virksomhet og skatteopplysninger.
Forslaget imøtekommer likevel ikke Stortingets anmodningsvedtak, noe departementet innrømmer i innledningen til høringsnotatet: «Forslaget følger opp deler av Stortingets anmodningsvedtak nr. 792 (2014-2015)».
Attac beklager at det ikke nå legges opp til å utvide hvilke selskaper som omfattes av LLR, siden det innenfor en rekke bransjer finnes selskaper som unndrar seg skatteforpliktelser. Det er positivt at Prop 120 L (2015-2016) foreslår at rapporteringskravene skal utvides til alle bransjer, men det er uheldig at dette kun omfatter konserner med en samlet omsetning på mer enn 6,5 milliarder NOK.
Vi ser at regjeringen skriver om den varslede evalueringen planlagt i 2017: «I forbindelse med evalueringen vil det bli vurdert om rapporteringskravene etter gjeldende LLR-regelverk bør kunne utvides til andre bransjer.» Vi ber om at den politiske oppfølgingen av en eventuell anbefaling om utvidelse til andre bransjer skjer så raskt som praktisk mulig.
I all hovedsak støtter Attac Norge Tax Justice Norge og Publish What You Pay Norge sine høringssvar. Vi vil løfte fram tre forhold som vi ser som særlig viktige gitt at formålet er å framvise selskapets samlede virksomhet og skattebetaling, brutt ned på enkeltjurisdiksjoner.
Disse svakhetene gjør at det blir reelt sett vanskeligere å hindre at reelle tall for virksomheten blir tilgjengelige:
- Forskriften må styrkes til å inkludere jurisdiksjoner det såkalte “støttefunksjoner utføres slik at ikke skatteparadiser i realiteten kan falle utenfor forskriftens virkeområde.
- Informasjonstilgangen til LLR-rapportene må være bredest mulig.
1) Begrepet «støttefunksjoner» er sentralt i Stortingets anmodningsvedtak, og må følges opp.
Setningen i 3. ledd i § 4 innledes med: «Når det er plikt til å gi opplysninger om betalinger til myndigheter…» (egen utheving). Denne uthevingen illustrerer poenget, nemlig at rapporteringsplikten knyttes særegne og svake/manglende rapporteringskrav i den enkelte jurisdiksjon. Denne setningen bør endres til «I alle land hvor selskapet er registrert skal rapporten også…»
Vi mener også at uttrykket «driver virksomhet» i § 3 (ny § 4) er uklart, siden ordet «virksomhet» også er brukt i forslag til den nye formålsbestemmelsen, og da konkret knyttet til utvinningsvirksomhet. I forslaget til ny § 4 er det listet opp hvilken type virksomhet som skal omfattes («investeringer, salgsinntekt, produksjonsvolum og kostnader…», samt «rentekostnad til andre foretak i samme konsern»). Dette kan forstås som en uttømmende liste, noe som vil være uheldig.
Attac Norge mener at formuleringen «fordelt på de enkelte land hvor foretaket driver virksomhet…» bør erstattes av «fordelt på de enkelte land hvor foretaket er registrert…».
Videre mener Attac Norge at det må være en tilføyelse etter uttrykket «kostnader», eksempelvis «kostnader, som forklart i regnskapsnoter om kjøp og salg av hovedtyper av varer og tjenester». Slike hovedtyper av varer og tjenester kan eksempelvis være advokattjenester, håndheving av immaterialrettigheter, markedsføringstjenester eller økonomitjenester.
Det blir på denne måten mulig å etterprøve om en hovedtype av varer og tjenester er overfakturert, slik at overskuddet og dermed skattebetaling i andre jurisdiksjoner reduseres tilsvarende. Prinsippet om konsernovergripende konsoliderte finansregnskap vil sikre god LLR.
En slik endring vil «bidra til økt åpenhet om foretakenes skatteposisjonering» også i de jurisdiksjoner hvor ikke utvinningsvirksomheten foregår, og altså være helt i tråd med formålet.
2) Flere offentlige organer enn skattemyndighetene trenger informasjon
Premisset på side tre i høringsnotatet om at «alle relevante skattemyndigheter får tilgang til opplysningene» gjelder «land for land rapportering for skatteformål», som ett av flere BEPS-tiltakspunkter. Samme prinsipp kan og skal ikke gjelde «land-for-land-rapportering etter regnskapsloven», omtalt som «Utvidet LLR» (ULLR).
For slik ULLR er det avgjørende at tilgangen blir større, slik at alle aktører, både offentlige og private, får tilgang til opplysningene. Instanser som utlyser anbud må få be om hele konsernstrukturen og en ULLR.
Eksempelvis er det etter ny forskrift om offentlige anskaffelser som vil tre i kraft 1. januar 2017 etter §24-2(3)a) anledning til (en såkalt kan-bestemmelse) å avvise en leverandør «med mindre avvisningen vil være uforholdsmessig … når oppdragsgiveren er kjent med at leverandøren ikke har oppfylt sine forpliktelser til å betale skatter, avgifter og trygdeavgifter i den staten han er etablert, eller i Norge…»
Dersom en oppdragsgiver ikke får god nok tilgang til slik skatteinformasjon er det vanskelig å vite om skatteforpliktelsene faktisk er oppfylt. Merk at det er noe høyere terskel for å utelukke en leverandør etter EU-direktivet om offentlige anskaffelser (2014/24/EU), siden utelukkelse i henhold til direktivets artikkel 57.2 skal skje dersom «den økonomiske aktør har undladt at opfylde sine forpligtelser med hensyn til betaling af skatter og afgifter … og hvis dette er blevet fastslået ved en retlig eller administrativ afgørelse, der har endelig og bindende virkning…» Dette er en såkalt skal-bestemmelse (“økonomisk aktør udelukkes”).
EU-direktivet har altså et krav om endelig rettslig eller administrativ avgjørelse for at utelukkelse skal skje. Den norske forskriften krever ikke eksplisitt slike rettslige eller administrative avgjørelser, men bare at oppdragsgiveren «er kjent med» at skatteforpliktelsene ikke er oppfylt. For å reelt sikre muligheten (kan-bestemmelse) til å utelukke en leverandør også uten endelig rettslig eller administrativt avgjørelse er det avgjørende at oppdragsgivere har så god informasjonstilgang som mulig.
Manglende oppfyllelse av skatteforpliktelser er en sentral bekymring hos mange offentlige myndigheter som etter EU-direktivet er pliktig å utlyse et anbud, og en slik anledning til utelukkelse kan bare fungere dersom informasjonstilgangen i alle jurisdiksjoner er god nok.
Avslutning
Som nevnt innledningsvis støtter Attac Norge høringssvarene fra Tax Justice Norge og Publish What You Pay Norge, inkludert sistnevntes påpekning av at «forslagene i høringsnotatet fra Finansdepartementet, slik det nå foreligger, har ikke fulgt opp Stortingets anmodningsvedtak.» Vi mener at begrepet «deler av» viser at Finansdepartementet selv innser dette.
Vi mener det er sentrale forhold i det foreslåtte LLR-rapporteringssystemet som må forbedres. Vi ber derfor Regjeringen ved Finansdepartementet om å presentere en forbedret forslag til forskrift, der alle sider av anmodningsvedtaket tas med.
Vennlig hilsen
Petter Slaatrem Titland
Leder i Attac Norge