Forhandlingene om tjenesteavtalen TISA er satt i gang av landene som kaller seg «gode venner av tjenester». Nå er det drama i vennegjengen. USA og EU står på hver sin side i striden om personvern i TISA-regelverket.
Av Petter Slaatrem Titland, leder i Attac
Nye lekkasjer av uferdige kapittelutkast viser konflikten svart på hvitt. Ministrene skulle møtes i Geneve og signere i dag, men hele avtalen er lagt på is til januar, melder Utenriksdepartementet.
Striden om personvern kommer fra kapittelet om «elektronisk handel» i TISA-avtalen. Kapittelet skal legge begrensinger på «tiltak som påvirker handel med tjenester som skjer med elektroniske midler», sier artikkel én i det lekkede dokumentet. Alt du gjør via app’er og software faller inn under dette regelverket.
Følgende krav fra USA i TISA-avtalen skaffer EU store problemer med politikere og sivilsamfunn som er opptatt av personvern:
«Alle TISA-land skal anstrenge seg for å lage mekanismer som tillater tjenesteytere fra land med ulike rettslige rammeverk å sende informasjon inn og ut av territoriene til begge land.»
«Tjenesteytere» er selskapene. På norsk betyr det at landene forplikter seg til å lage direktelinje for persondata til land med dårligere rettigheter. Ulike rettslige rammeverk er også kjent som forskjellige regler for personvern. Hvis informasjonen om deg er lagret i Norge, har bedre beskyttelse mot blant annet at informasjonen selges videre til en tredjepart. Denne beskyttelsen forsvinner hvis informasjonen kan bli sendt ut av landet.
Det tyske nettstedet Netzpolitik.org publiserte den siste TISA-lekkasjen. De skriver: «Hvis forretningsmodellen til et selskapet er basert på å lagre og selge informasjon, har selskapet store interesser å la informasjonen flyte uten å måtte ta hensyn til strenge personvernregler».
I et brev til Donald Trump rett etter valget skriver lobbyorganisasjoen «Internet Association» at «handelsavtaler burde inneholde bestemmelser som beskytter legitim flyt av informasjon på tvers av landegrenser». De skriver også at handelsavtaler for eksempel burde forby krav å bruke lokale servere for å ha lov til å tilby tjenester i et land.
Google, Facebook og Amazon er medlemmer i «Internet Association». Industrien selv sier at de ønsker at gode regler for personvern skal være en tjeneste som selskapene tilbyr, snarere enn en rettighet du har som borger, som Camilla Hansen fra Attac skrev om lekkasjen i oktober:
«Får European Services Forums (EFS) lobbyister det som de vil, så vil ikke personvern lenger være en menneskerett, men en salgsvare som selskapene kan velge om de vil tilby eller ei – en salgsvare som bare vil være tilgjengelig for de som har råd til å betale for den»
EFS er NHO Service sin europeiske paraplyorganisasjon.
De siste lekkasjene viser at selskapene har eksklusive mottakelser av forhandlerne under selve forhandlingsrunden i Washington:
Hansen skriver at relasjonen mellom mellom ESF og EU-kommisjonens er «så nær at EU ikke klarer å forhandle uten dem». Tidligere forhandlingsleder Michel Servoz hadde sagt at EU fikk «forhandlingsposisjonene vi inntok bekreftet av ESF, slik at vi kunne være sikre på at de tilfredsstilte deres behov», i følge CEO, en organisasjon som overvåker lobbyvirksomheten i EU.
Innad i EU er det sterke meninger om personvernbeskyttelse. Nytt utbedret regelverk for hele EU trer i kraft i 2018. Frankrike og Tyskland har vært tydeligst ute og protestert mot USAs forslag. Den franske regjeringen publiserte en konsekvensanalyse av TISA som sa at «handelshindrene» som USA argumenterer for er overdrevne, og at personvern så å si er det eneste verktøyet som finnes for å regulere den digitale økonomien.
På toppnivå prøver EU å nærme seg USA. EUs handelssjef Cecilia Malmstrøm holdt en tale om dataflyt i Brussel i november:
«Informasjon er så viktig i dag at noen kaller data den nye valutaen i dagens digitale alder. Det er ikke en overdrivelse å si: Ingen data, ingen handel. Fri flyt av data har så mye å si for våre selskaper, konsumenter og samfunn».
Med på laget har hun USAs nye president. TISA kan bli Donald Trumps’ avtale, skrev Attac i en kronikk i Dagens Næringsliv forrige uke. Når forhandlingene blir tatt opp i januar, kommer vil han vise hvor god han er til å forhandle. Med seg har han sine rike venner fra data og finansverden.
Malmstrøm og Trump møter motstand hos EU-politikere under sterkt press blant annet fra Forbrukkerrådet på europeisk nivå.
Personvern er hett stoff i Norge. Hvem velger norske politikere å alliere seg med?